25. juli 2026

Oslo-bedrifter skal erobre verden med blokkjeder

Av

Jon Ramvi og hans blockchangers Jonas Therkelsen, Simen Reynolds, Robin Pedersen og Irina Brun. Foto: Claude R. Olsen
Claude R. Olsen
Claude R. Olsen

Sentralt i miljøet står Blockchangers som bygge et nettverk av folk som jobber med eller er interessert i blokkjeder.

– Vi er veldig interessert i at blokkjeder kommer til Norge og Norden, og på riktig måte. Som i Silicon Valley er ideen med å arrangere konferanse og meetups, er at vi bygger klynger uten at det skal være nødvendig å tjene penger på samtlige prosjekter eller ta eierskap til alt sammen, sier medgründer og daglig leder Jon Ramvi i Blockchangers. Han etablerte selskapet i 2015, jobbet 10 måneder for DNB i 2016 og dro i gang selskapet for fullt i 2017. Nå er de seks ansatte.

  • Tillit uten tredjepart

Blokkjede-teknologien ble først utviklet for å overføre kryptovalutaen Bitcoin, som etter hvert har fått følge av over 1400 andre kryptovalutaer. Blokkjeden sikrer at to parter som ikke kjenner hverandre eller stoler på hverandre kan overføre penger uten bruk av tredjepart. En viktig egenskap er at det ikke er mulig å endre informasjon som er lagt inn i blokkjeden, en annen at informasjonen kopieres til alle som er med.

Men blokkjeder kan brukes til mye mer enn å overfør penger. Teknologien gjør at enhver transaksjon eller informasjon som legges i blokkjeden ikke kan endres.

  • Aksjeeierbok

Blockchangers utnytter egenskapene til blokkjeder til å utvikle en aksjeeierbok.

– Det kan høres traurig ut å utvikle en aksjeeierbok, som i dag stort sett bare er et par excel-ark, men ved å legge aksjeeierboken på blokkjeder, kan du levere mange tilleggstjenester. For eksempel kan du digitalisere generalforsamlingen eller du kan lage din egen markedsplass for kjøp og salg av aksjer og slipper å vente på exit-en syv år frem i tid, sier Ramvi.

Når aksjeeierboken ligger på blokkjeden, har bedriften fullt innsyn i hvem som holder aksjene, men fortsatt er det den enkelte aksjonær som holder og disponerer aksjen.

Prosessen med å hente inn ny kapital gjennom crowdfunding blir også enklere. Ved å legge en smart kontrakt inn i blokkjeden, kan pengen automatisk bli overført til selskapet dersom for eksempel et salg går gjennom, og betalt tilbake til aksjonærene dersom målet ikke blir nådd.

– Vi tenker å gjøre aksjeeierboken gratis for å få nettverkseffektene og få mange brukere. I tillegg vil vi ha en premium-modell der brukerne får tilleggstjenester ved å betale noen hundrelapper i måneden, sier han.

  • Du skal eie dine egne data

EUs direktiv om persondata, GDPR, sikrer forbrukerne bedre kontroll over egne data, men skaper samtidig store problemer for bedrifter med kundelister av ulikt omfang. Blockchangers har funnet en løsning for hvordan dette kan løses i praksis. Ramvi trekker frem organisasjoner som eksempel.

De aller fleste nordmenn er medlem av flere organisasjoner, som Obos for bolig, NAF for bilen, Elixia for trening. Hver av disse organisasjonene bruker mye ressurser på å vedlikeholde sine medlemsregistre, enten de får endringer på telefon eller på nett.

– Vi vil snu opp-ned på dette. Hvis du eier dine egne data, og gir organisasjonene der du er medlem tilgang, kan du oppdatere ett sted og alle organisasjonene får automatisk oppdatert adresseinformasjonen på deg. I stedet for en database per organisasjon, har du en database per person. Da slipper organisasjonene også unna GDPR-utfordringen, sier Ramvi.

Hver måned arrangerer Blockchangers meetups om blokkjeder. I vinter trakk meetup-en «Blockchain: Made in Norway» et par hundre deltakere.

Stinn brakke på Meetup når tema er blokkjeder. Foto: Blockchangers
Meetup 230118 Foto Blockchangers

Fem Oslo-aktører fikk vist seg frem.

  • Diwala AS: Hjelper flyktninger å dokumentere sine kunnskaper

Millioner av mennesker bor i flyktningleire, ofte uten noen ID eller dokumentasjon på utdanning og yrkeserfaring. Diwala utvikler enn digital plattform basert på blokkjeder slik at  flyktninger kan dokumentere alle kurs de tar og yrkeserfaring de får mens de er flyktninger. Det vil gi dem en bedre start når de kommer til andre land. Det vil også spare dobbeltarbeid når flere FN-organisasjoner og andre hjelpeorganisasjoner opererer i det samme område.

Det hele startet på et «hackaton» arrangert av UN Women, Katapult og Blockchangers i fjor vår. Diwala var en av vinnerne og selskapet har siden vunnet flere priser.

Et pilotforsøk med sertifikater og dokumentasjon av kunnskap er i gang i Jordan i samarbeid med Norsk folkehjelp. I 2019 vil tjenesten bli utvidet med et peer-to-peer-nettverk der flyktningene kan selge og kjøpe tjenester av hverandre og betale i kryptovaluta. Og i 2020 er planen å tilby mikrolån.

Diwala samarbeider også med Unicef og med Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning som godkjenner utenlandsk utdanning.

En av grunnene til at piratnedlasting av filmer er så populært, er at svært mange filmer ikke er å få tak i. Mange filmer er lukket inne i tjenester som Netflix, eldre filmer er ikke tilgjengelige i det hele tatt. Undersøkelser viser at flertallet av de som laster ned piratfilmer hadde betalt dersom det var en enkel løsning for å gjøre det.

White Rabbit vil gjøre filmseeing lovlig og gi filmprodusentene økte inntekter ved å ta i bruk blokkjede-teknologi. Selskapet  har utviklet en løsning der brukerne laster ned en plugin i nettleseren, velger en person-til-person-plattform (p2p) og betaler i kryptovaluta. White Rabbit registrerer hvor filmen er hentet fra og betaler filmprodusenten direkte. De jobber nå med å få avtaler med filmselskapene for å ha et bibliotek av filmer. Salgsargumentet er at filmskaperne kan selge mange flere visninger av en film.

For å drive økonomien i den nye tjenesten, har White Rabbit etablert sin egen kryptovaluta kalt White Rabbit token. Målet er å lansere tjenesten mot slutten av 2018.

  • Bitgate AS: Bruk BankID for å kjøpe og selge bitcoin

Å kjøpe bitcoin kan være en tidkrevende operasjon, og innlogging med bare brukernavn og passord er ikke sikker nok. Selskapet Bitgate AS har utviklet en løsning som skal gjøre det enkelt og sikkert å kjøpe og selge bitcoin, og etter hvert annen kryptovaluta, direkte i norske kroner.

Selskapet har inngått et samarbeid med BankID som gjør at brukerne kan logge på med BankID og slipper å etablere brukernavn og passord. For å gi brukerne enda mer trygghet, har Bitgate forsikret alle innskudd i kryptovaluta og norske kroner, «i tilfelle noe skulle skje», i forsikringsselskapet If. Selskapet har norsk bankkonto gjennom et samarbeid med det svenske selskapet Safello som har konto i en norsk bank.

Etter lansering i Norge er planen å etablere seg i andra europeiske land og bruke den lokale bankID-en i hvert land.

  • Joystream AS: Får betalt får å øke farten på bittorrent

Bittorrent er en populær løsning for å laste ned filmer og har 300 millioner brukere hver måned. Det finnes ingen sentrale servere, alt deles på maskinene til dem som er koblet på. Modellen forutsetter at noen er villige til å dele datakraft og båndbredde med andre. Problemet er at flertallet laster ned og så kobler seg fra. Det gjør at kapasiteten for liten til å strømme filmer, og det kan ta lang tid å laste ned filer. Selskapet Joystream har utviklet og lansert et system der de som stiller opp med båndbredde som andre kan bruke, får betalt av dem som laster ned.

Den som vil laste ned en film, betaler i bitcoin og den som deler båndbredde får betalt i bitcoin. Joystream gikk på lufta i mars 2018.

  • Artplant AS: Online-spill der alle verdier er i kryptovaluta

Artplant er ingen nykommer som de andre. Selskapet ble startet i 2001 og har 10 ansatte i Oslo og 30 i Russland. De har laget en rekke online-spill, det største har 20 millioner spillere.

Parsec Frontiers som snart lanseres, er et såkalt MMO-spill (Massive Multiplayer Online Games). Plottet er at jorden er i ferd med å bli ødelagt og de som er igjen må finne en ny planet i galaksen. Spillerne skal utforske galaksen Melkeveien, kolonisere planeter, utvinne råvarer, bygge ting og handle med andre spillere. Alle verdier er registrert i blokkjeder og spillerne handler i spillets egen kryptovaluta Parsec Credits. Spillere kan for eksempel tjene kryptovaluta ved å utvinne sjeldne jordmetaller og brukte valutaen til å kjøpe romskip. Eksterne investorer kan også kjøpe og selge krypotvalutaen, uten å delta i spillet.

Andre aktører i Oslo

Empower utvikler et globalt økosystem for å resirkulere plastavfall drevet av blokkjedeteknologi.

Et operativsystem i skyen der utviklere kan lage applikasjoner uten å tenke på hva slags plattform de sitter på. Brukerne betaler i ethereum mens de som leier ut datakraft, får betalt i ethereum.

Zafeplace utvikler infrastruktur for desentraliserte bankkonti med blokkjedeteknologi.

I tillegg har mange større aktører egne blokkjedeaktiviteter.