I sin første innovasjonstale – en årlig foreteelse som sjefen i Innovasjon Norge gjør sent på vårparten – ga Anita Krohn Traaseth et lite spark til de tusenvis av enkeltmannsforetak hvor det ikke finnes vekstambisjoner.
Talen om innovasjonsrikets tilstand ble kombinert med overrekkelse av Drømmeløftrapporten til eieren av virkemiddelgiganten, Nærings- og fiskeridepartementet.
Krohn Traaseth mener de store selskapene må utvikles videre samtidig som flere av de små selskapene som etableres, vokser seg store. – Vi må ha flere vekstkraftige selskaper, styrke våre etablerte klynger og opprette nye klynger, lyder IN-sjefens resept. Her er hennes seks hovedpunkter, som hun poengterte i innovasjonstalen 21. mai 2015:
- 1- Vi må prioritere. Vi har et stort behov for å bygge nye landslag der Norge allerede har komparative fortrinn internasjonalt.
I flere og flere land dreier innovasjonspolitikken mot store utfordringer de har forutsetninger for å møte. Dit må vi også fremover. EU gjør det med sitt giga-program Horisont 2020. Danmark gjør det gjennom sin innovasjonsstrategi. Vi bør også satse på områder der Norge har den kompetansen som skal til for å gjøre en forskjell. Vi er godt skodd til å være en viktig leverandør til løsninger på de syv samfunnsutfordringene EU har definert, herunder blant annet helse, bærekraftig matproduksjon, ren energi, og effektiv ressursbruk. For det er ingen konflikt mellom generelt gode rammebetingelser og målrettede virkemidler.
Langtidsplanen for forskning identifiserer fem tematiske satsinger, det bør også gjenspeiles når og hvis vi ønsker å kommersialisere våre forskningsresultater, som handler om å omsette ny kunnskap til nye bedrifter, arbeidsplasser og næringer. Vi må investere mer, men kanskje viktigst; innovere mer i dagens rammebetingelser for å gjøre våre tradisjonelle industrier grønne og fornybare, og for å tiltrekke internasjonale investeringer til Norge.
Vi må ta utgangspunkt i vårt internasjonale omdømme som vektlegger av bærekraftige og miljømessige forhold. Dette gjelder vår posisjon innen maritim sektor. Og vi har den kompetansen som trengs til å gi verden ren energi. Vi har de beste forutsetningene fra landbruk- og marin sektor for å lykkes med å posisjonere oss i den nye bioøkonomien. Vi kan bygge nye næringer rundt velferdsteknologi, medisin, finans og utdanningsteknologi.
- 2. Ja, vi må satse på oppstart av helt nye bedrifter og aldri før har entreprenørskapslysten vært større i Norge!
Andelen som mener entreprenørskap gir høy status har steget fra 59 til 83 prosent i perioden 2003-2014. Omstillingssituasjoner er ofte ensbetydende med klondyketilstander for grundere. Men vi må også hjelpe de eksisterende bedriftene – og de store. Vi har få av de store, men de er viktige lokomotiver for de små og representerer eksportinntekter og arbeidsplasser med stort vekstpotensial. Vi må klare begge deler: å utvikle de store og å etablere flere små, samtidig som vi får flere av de små til å vokse.
Det er vår største utfordring at det etableres for mange enkeltmannsselskaper uten vekstpotensial eller ambisjoner for annet enn å dekke egen lønn. Vi skal også ha rom for dem, men vi må ha flere vekstkraftige selskaper her til lands, styrke våre etablerte klynger og opprette nye klynger for å profesjonalisere og realisere vekstpotensialet i næringer som består av mange små aktører. Samarbeid er den nye konkurransekraften.
- 3. Vi må innovere og omstille mer i det offentlige.
Den offentlige innkjøpskraften representerer rundt 400 milliarder årlig. Den kan benyttes til å skape innovasjon i samspill med private leverandørbedrifter. Vi har et skrikende behov for å omstille og innovere våre offentlige tjenester.
Ifølge nasjonalregnskapet økte andelen offentlige årsverk fra under 17 prosent i 1970 til nesten 29 prosent i 2013, i rene tall blir det fra 250 000 til 700 000 årsverk. Utviklingen i offentlige årsverk er preget av at visse omsorgstjenester som tidligere ble utført av familiemedlemmer, i økende grad har blitt overtatt av kommunale tilbud. I tillegg har alderssammensetningen og medisinsk utvikling ført til at behovet for omsorgs- og sykehustjenester har steget.
Den fremtidige utviklingen i offentlig forvaltnings størrelse avhenger i hovedsak av hvorvidt den store økningen i disse tjenestene vil fortsette og ikke minst hvor innovative vi er i videreutviklingen av tjenestene. Her kommer behovet for et stort løft av digital kompetanse inn. Teknologiens rolle i utviklingen av innovasjonsgraden av offentlige tjenester fremover, må ikke undervurderes – og det må ikke settes likhetstegn med innkjøp av nye teknologiske løsninger når vi snakker om digitalisering i det offentlige – det handler først og fremst om forståelsen for kravet til endring og innovasjon i eksisterende arbeidsprosesser, samarbeidskultur og kompetansebehov for å være relevant for sine kunder og brukere.
- 4. Vi må synliggjøre, tilgjengeliggjøre og ikke minst forenkle alt vi allerede har av offentlige tilbud til dem som vil skape og endre.
Fra kommunenes førstelinjetjeneste til næringshager, inkubatorer, etableringsstipend, Skattefunn. Nærings- og fiskeridepartementet er allerede i gang med dette arbeidet. Og det er helt nødvendig. Vi må slutte å tro at løsningen på alt er mer tilførsel av kapital alene. Det handler mer om omdisponering og innretning av allerede tilgjengelig kapital i Norge, til å støtte opp under det næringslivet og bygge de arbeidsplassene vi vil ha og skal leve av fremover.
Det handler om en kulturendring der stoltheten vår ikke bare går på å forske frem de gode ideene, å vinne priser for fremragende tanker – vi må bygge en større stolthet rundt evnen til å kapitalisere på de kloke hodene, til å konkurrere internasjonalt, med norske løsninger, kunnskap og produkter. Og – vi må bli mer markedsorienterte. Vi har en tendens til å utvikle produkter og løsninger som det viser seg at ikke har livets rett når produktet ferdig og jakten på kunden starter. Da er det for seint. Den krevende kunden må være med fra dag 1. Hovedårsaken til at selskaper går konkurs, både ute og hjemme, er mangel på 10 kunder, mangel på inntekter og marked.
- 5. Vi må nyttiggjøre oss av all arbeidskapasitet i landet.
Arbeidsledigheten vår er fortsatt lav, men den øker og vil øke. Vi må få flere av dem som faller utenfor inn i arbeidslivet. Økt forståelse og satsning på sosialt entreprenørskap er en del av denne løsningen. Sosialt entreprenørskap befinner seg i et overlappingsfelt mellom offentlig, frivillig og privat sektor.
Disse gründerne, eller ekstraprenører som de også kalles, adresserer uløste oppgaver innenfor blant annet skole(barn og unge), helse og velferdstjenester (uutnyttede ressurser, de som faller utenfor, syke, eldre), men også innenfor miljø og kultur. Bærekraft og skalerbarhet er like viktig her som i rent kommersielle bedriftsetableringer, og de har det samme potensial for vekst internasjonalt.
For neste generasjons gründere handler det ikke bare om å gjøre ei kortsiktig ”kule”. Vi ser en klar trend og fremvekst av sosiale entreprenører, som ser og er drevet av et uløst problem eller en utsatt målgruppe, i sin næring, i sin kommune, i sitt nærområde og bestemmer seg for å bli en aktiv del av løsningen.
Vi trenger flere slike entreprenører i møtet med de samfunns- og miljøproblemene vi står overfor akkurat nå. Innovasjon Norge har kun unntaksvis viet dette området oppmerksomhet, og økt effekt vil ha stor betydning både for samfunn og for næringsutvikling. Vi vil derfor i 2015 se på hvordan vi kan etablere en tydeligere satsing for sosialt entreprenørskap.
- 6 – Omstillingen vi står ovenfor krever først og fremst modig lederskap, hos våre politikere, bedriftsledere, partssamarbeidsaktører — hos hele folket.
NHO sjefen sa det på følgende måte i sin årstale: «Faren ved å blande fornuft og følelser er at vi lar være å gjennomføre ting vi egentlig er enige om. Vi må la politikerne forvalte den tilliten vi har gitt dem ved urnene – også når det innebærer å skjære gjennom for fellesskapets beste». Og det betyr å ta ekstra upopulære valg, å la våre politikere kompromisse mer enn vi er vant til – for det må til.
Presentasjonen av Drømmeløftet ga ekko i twitteruniverset. Her er noen av meldingene samlet.