På tampen av grunnlovsjubileet så to vikingrockere seg langt tilbake og fant den norske toleransen i det urnorske.
Den som hadde oppfattet årets 200-års markering av den norske Grunnloven fra 1814 som en konsensusøkende tradisjonsfest fikk seg et støkk da jubileet be avsluttet på Eidsvoll i september. Det hele sluttet nemlig med en svart-rock festival med åpenbar feiring av vår førkristne fortid.
I sentrum sto bestillingsverket Skuggsjå, komponert av Einar Kvitrafn Selvik og Ivar Peersen Bjørnson, framført i en felleskonsert med bandene de to leder til daglig, Wardruna og Enslaved.
Målet var å markere at det monoteistiske, kristne Norge, som Grunnloven ser det som et hovedmål å verne om, ikke har vært en kilde til den lykke, toleranse og åpenhet som vi gjerne sier vi etterstreber, ikke minst i vårt moderne, flerkulturelle Norge.
Da musikknettstedet Ballade intervjuet de to komponistene om verket understreket begge at det gamle norrøne samfunnet var mer åpent, tolerant og på sett og vis mer demokratisk enn den kristne ensrettingen som fulgte, anført av nasjonalhelgenen Olav, en person de hverken Selvik eller Bjørnson har mye til overs for.
– Vår gamle polyteistiske tradisjon var veldig åpen og inkluderende. Det var en kultur for forskjellighet. Det er tegn på at gamle demokratiske ideer fra norrøn tid inspirerte eidsvollsmennene, hevdet Einar Kvitrafn Selvik i Wardruna overfor Ballade.no.
Derfor grep også de to komponistene så langt tilbake som til eldre jernalder (rundt år null) for å hente stoff og inspirasjon.
Verket ble ikke noen lineær fremstilling av historien, men fikk mer preg av en gjendiktning. De nyskrevne tekstene ble holdt i gammel verseform. Musikken var dels basert på gammel diktning og inspirert av nyere musikk, så vel hard rock som hard jazz.
– Musikalsk har vi blant annet latt oss inspirere av tradisjonell metall, black metall, Led Zeppelin og John Coltrane. Vi har tenkt litt sånn at vi har rast rundt i vårt vikingskip og tatt med oss det vi har likt fra annen musikk, sa Ivar Bjørnson.
Når det gjelder St. Olav støttet de to komponistene seg for en stor del på en oppdatert fremstilling av helgenen som er mindre idylliserende og mer realistisk i forhold til tiden han levde i.
– Man har skapt en myte om at Norge er bygget på Olavs kristning, når historien hans er veldig forskjellig fra det bildet de fleste av oss har endt opp med. Mange snakker om at First House spinner historier, og det kan se ut som om det var en middelalderutgave av First House som jobbet for den katolske kirke. Det ble gjort en god jobb med å få kanonisert ham og skubbet under teppet virkemidler som kidnapping, tortur og utpressing, som var i utstrakt bruk. Mye av nordmenns opprinnelige identitet ble forbundet med skam. Det var aldri noen diskusjon, men det handlet om å tvinge folk i kne og få sådd en skam som skulle forbindes med alt gammelt, sa Bjørnson.