- Fredag 1. april 2022
Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum graver dypt i statens pengesekk. Nå vil de hente opp 14,4 milliarder kroner til både ukrainske flyktninger og forsvaret av Norge.
Andre land som hadde hatt behov for et er slikt beløp, ville nok gått på frierferd til storbanker rundt om i verden. For de to i den norske regjeringen er det bare å dra til Stortinget med en bønn om full støtte.
Det er ikke helt klart hvor pengene skal hentes. Det vil en først få vite i mai når nytt statsbudsjett skal legges på bordet. Men alt tyder på at det er penger fra oljeinntekter, og noe fra bistandsbudsjettet, som skal dekke inn de mange milliardene.
– Vi styrker vår nasjonale forsvarsevne og trygghet. Samtidig setter vi norske kommuner i stand til å ta imot et stort antall ukrainske flyktninger. Det vi legger fram i dag er et kraftfullt signal til norske kommuner om at fellesskapet stiller opp. Det er solidaritet i praksis. Vi skal sette kommunene vår i stand til å klare denne jobben. Det vil kreve mer av barnehager, skolene, helsevesenet, frivilligheten og på mange andre områder, sa statsminister Jonas Gahr Støre på fredagens pressekonferanse.
Den brutale krigen har så langt tvunget flere enn fire millioner ukrainere på flukt. Nesten 8 000 flykninger har pr. 1.april søkt om beskyttelse i Norge. Udi melder at strømmen av flyktninger som søker beskyttelse teller ca. 400 pr. dag.
Det legges til rette for at Norge i første omgang kan ta imot 30 000 flyktninger fra Ukraina. Så langt har norske kommuner sagt ja til å ta imot i overkant av 23 000 flyktninger. 81 kommuner har ikke kommet med sine tilsvar ennå. Flere vil svare i løpet av kort tid.
– Flyktningene fra Ukraina skal ha det trygt og godt mens de er her. Vi håper å gi ukrainerne en så normal hverdag som mulig. Barna skal gå i barnehage eller skole, og vi legger til rette for at voksne så raskt som mulig kommer i arbeid eller annen aktivitet, sa statsministeren.
For at kommuner skal stå rustet til dette oppdraget foreslår regjeringen økonomiske tiltak på 10,7 milliarder fra den totale krisepakken rettet mot den akutte flykningsituasjonen. Disse pengene skal i hovedsak gå til integrering og inkludering av flyktningene.
Under pressekonferansen la også statsministeren og finansministeren fram en tiltakspakke for bedrifter som er særlig rammet av krigen i Ukraina. Pakkene er spesielt rettet mot næringer i Øst-Finnmark, som i stor utstrekning har næringsaktivitet rettet mot Russland. Noen av støtteordningene er også rettet mot nasjonal støtte.
Statsminister Gahr Støre understreket under pressekonferansen at den sikkerhetspolitiske virkeligheten er kraftig endret etter den russiske invasjonen av Ukraina. Av den grunn er det nødvendig med umiddelbare tiltak for å styrke Norges forsvarslinje. Etter fagmilitære råd foreslår regjeringen at utgiftene til forsvar og beredskap økes med 3,5 milliarder kroner for 2022.
Dette er tiltak som kan iverksettes raskt og gir umiddelbar effekt, understreket finansminister Trygve Slagsvold Vedum.
– Regjeringens viktigste oppgave nå er å sørge for trygghet. Folk skal være sikre på at vi har et solid forsvar og god beredskap. Vi foreslår derfor ekstrabevilgninger for å møte den nye situasjonen og behovet for en forsterket sivil og militær beredskap. Nå inviterer vi resten av partiene til et bredt forlik for å trygge Norge, sa finansministeren.
- Fredag 25. mars 2022
- Flyktningemottakene jakter på flere tolker. Digitaliseringen skal forbedres.
Utfordringene står i kø nå når flyktningestrømmen til Norge eksploderer. 35 000 flyktninger, 30 000 fra Ukraina, skal bosettes og integreres i norske kommuner. Det er syv ganger flere enn i et normalår. Og det kan bli flere, mener statsminister Jonas Gahr Støre.
– Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å sikre at kommunene er rustet til å ta imot ukrainere som får midlertidig beskyttelse i Norge. Ukrainere som flykter fra krig og søker trygg havn hos oss, skal få det. Vi skal legge til rette for at de skal leve gode liv i det norske samfunn. Det vil kreve mye av kommunene, arbeidslivet, frivilligheten og av oss alle, sa statsminister Jonas Gahr Støre under fredagens pressekonferanse.
Regjeringen har vedtatt at de umiddelbare utgiftene kan økes til fem milliarder kroner for å sikre tilstrekkelig med mottaksplasser. På den måten ønsker regjeringen å sikre beredskapen for den voksende flykningetilstrømmingen.
På pressekonferansen understreket justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl viktigheten at flyktningene registrer seg. På den måten kan de raskest mulig få bosetning, nå ut i arbeidslivet, barn bli tatt opp i skolesystemet, få d-nummer og få tilgang til de offentlige tjenester.
Hun regner også med at mottakssystemet som fra mange hold er blitt kritisert for å jobbe tregt, skal bli mer effektivt og saksbehandlingen av nødvendige tillatelser gå raskere. Det arbeides blant annet med å få økt kapasiteten på tolker og bedre mottakenes digitale kapasitet. På pressekonferansen ble det opplyst at ca. 60 prosent av de ankomne flyktningene er kvinner og ca. 40 prosent er barn.
Pr. fredag er minst 9 000 ukrainske flyktninger kommet til Norge, opplyser politiets utlendingsenhet. De har imidlertid ingen presise tall ettersom minst 4 500 ikke har registrert seg ved landets mottak. I dag klarer mottakene å registrere 400 flyktninger pr. dag. Mange står på venteliste. Det er midlertid ventet at politiet i løpet av kort tid vil klare å øke antallet til 1000 registreringer om dagen.
For at kommunene skal kunne ta imot det store antallet flyktninger som kommer på kort tid, vil regjeringen vurdere å gjøre endringer og tilpasninger i lover og regler, sa statsminister Jonas Gahr Støre fredag.
– Det vil bli krevende for kommunene å tilby tjenester til flyktningene som oppfyller alle lovfestede rettigheter og ulike regelverk slik det ser ut i dag. For å lykkes med både mottak og integrering, må vi dimensjonere mange ordninger og tjenester annerledes enn vi så for oss før krigen brøt ut. Det vil blant annet gjelde tilbud om boliger, skole- og barnehagetilbud og helse- og omsorgstjenester. Derfor vil regjeringen se på nødvendige tilpasninger i regelverket for at det skal være praktisk mulig for kommunene å ta imot mange flyktninger på så kort tid, og samtidig kunne gi dem gode tilbud, sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen. på pressekonferansen fredag.
Under bystyremøte i hovedstaden onsdag sa byråd Raymond Johansen at kommunen må belage seg på i lang tid fremover å forholde seg til strømmen av flyktninger. Han sa at krisen legger en mørk sky over hele Europa.
I øyeblikket har hovedstaden tre mottak i drift, to er avlastningsmottak for det nasjonale mottakssenteret i Råde, mens et er akuttmottak for korte opphold. I løpet av april skal ytterligere fire mottak være i drift. Det kan bli flere, ifølge Johansen.
– Krisen er akutt. Dette vil få langvarige konsekvenser og betydning for våre tjenester i hovedstaden, sa han i sin redegjørelse til bystyret.
Oslo kommune er av regjeringen bedt om å bosette 2000 flyktninger i løpet av året. Over 1000 husstander i hovedstaden har tilbudt husly til flyktningene.
Byrådsavdelingen for arbeid, integrering og sosiale tjenester har nå satt opp en liste over hvordan de ønsker å fordele de 2000 ukrainske flyktningene i de enkelte bydelene i hovedstaden:
- Gamle Oslo: 165
- Grünerløkka: 175
- Sagene: 130
- St.Hanshaugen: 120
- Frogner: 200
- Ullern: 100
- Vestre Aker: 145
- Nordre Aker: 152
- Bjerke: 70
- Grorud: 70
- Stovner: 100
- Alna: 125
- Østensjø: 145
- Nordstrand: 195
- Søndre Nordstrand: 95
Ifølge byrådsleder Raymond Johansen er planen at tilbudet om bolig vil bli gitt fortløpende. Hovedstadens utdanningsetat vil utvide mottaksklassene ved 27 grunnskoler. I redegjørelsen onsdag sa byrådsleder Johansen at behovet for skole- og barnehagebygg ser ut til at kommunen skal klare innenfor dagens kapasitet. Han advarer folk om å tro at integreringen av ukrainernes skal være enklere enn ved andre flykningesituasjoner, ettersom mange av dagens flyktninger er mødre med omsorgsansvar og derfor ikke vil være arbeidssøkende.
- Fredag 18. mars 2022
– Tre millioner ukrainere på flukt kan sette oss på en historisk prøve, mener statsminister Jonas Gahr Støre. Dette er den største flyktningestrømmen i Europa siden 2. verdenskrig. Han maner til innsats på alle fronter.
– Vi jobber med beredskapstiltak for å håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100 000 flyktninger, sa statsministeren da han fredag formiddag holdt en redegjørelse for stortinget om hvilke tiltak regjeringen planlegger i forbindelse med krigssituasjonen i Ukraina. Hvis situasjonen blir så dramatisk utelukker ikke statsministeren at det må tas i bruk lagerbygg, haller og teltleir for i ankomstfasen gi flyktninger tak over hodet.
Foreløpig legges planer for at 30 000 – 35 000 flyktninger skal bosettes og integreres i norske kommuner i løpet av 2022. I Oslo legger man i første omgang opp til å motta 2000 ukrainske flyktninger. Men de kommunale myndighetene i hovedstaden er blitt bedt om å ta høyde for mellom 5000 og 10 000 flyktninger som skal integreres i byen.
Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap), sendte for noen dager siden brev til Arbeidsdepartementet og Justisdepartementet, der hun etterlyste detaljert informasjon om hvordan kommunen skal planlegge mottagelsen av flyktningene og hvordan dette skal finansieres.
Under en pressekonferanse fredag 18. mars sa arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) at merutgiftene i hovedsak vil bli dekket gjennom det ordinære system for integreringstilskudd. For de største byene i landet, der utgiftsnivået er høyt, vil regjeringen yte ytterlige statlige bidrag.
Nå er det opp til den enkelte kommune å rydde plass til flyktningestrømmen som ventes. Det blir stort behov for boliger, barnehageplasser, skole- og undervisningstilbud, arbeidsplasser og integreringstiltak. Statsministeren nevnte under sin pressekonferanse at OsloMet har satt i verk strakstiltak for å utvide kapasiteten av tolker og Vålerenga IF som har tatt imot barn og unge fra Ukraina til sine fritidstilbud.
På pressekonferansen opplyste statsministeren også at regjeringen har sagt ja til en anmodning fra Moldova om å hente noen av de flyktningene som har strømmet til landet. Norge vil nå hente ut inntil 5250 flyktninger fra ulike europeiske samarbeidsordninger.
Norge tar i første omgang sikte på å etablere en luftbro for å hente 2500 personer fra Moldova, samt tilby 550 plasser til medisinsk evakuering av pasienter og deres nære familiemedlemmer, totalt om lag 2750 personer.
– I likhet med andre land vil vi nå hente flyktninger gjennom ordningene som FNs Høykommissær for flyktninger og andre land i Europa har lagt opp til. Det er flott at mange vil stille opp, men jeg ber nå alle som vil hjelpe om å gjøre det på andre måter enn å organisere transport til Norge, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl.
I sin redegjørelse for Stortinget la statsministeren også fram en plan for styrking av forsvaret og sivil sikkerhet med en ramme på 3,5 milliarder kroner.
- Lørdag 12. mars 2022
Byråd Rina Mariann Hansen (Ap) i Oslo appellerer til osloborgernes hjertevarme for å finne bosted for bølgen av ukrainske flyktninger som er ventet til hovedstaden. En kjellerstue eller hybel kan bli viktig. Foreløpig har Oslo i første omgang sagt ja til å huse 2000 flyktninger. Men flere kan komme. Antallet blir dramatisk høyere enn de 200 flyktningene som kom til hovedstaden i fjor.
– Vi vil strekke oss langt for å yte hjelp og være med på denne dugnaden, sier byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i hovedstaden. Nå har Hansen satt krisestab for å ta unna arbeidet som venter.
Samtlige kommuner i landet leter nå etter mulig husrom for de mange tusen flyktningene som er ventet i løpet av kort tid. I Oslo er det på kommunens hjemmeside lagt ut en oppfordring der folk kan melde fra om de har ekstra husrom de kan tenke seg å leie ut eller låne ut til flyktningene. Torsdag hadde 30 husstander meldt ifra at de har husrom å tilby.
Ifølge FN har nå 2,5 millioner ukrainere flyktet over grensene. Dessuten er 1,5 millioner på flukt internt i det krigsherjede landet. 1,5 millioner flyktninger er kommet til nabolandet Polen og det er 100 000 registrerte i Tyskland. Myndighetene i Norge har foreløpig ingen formening om hvor mange som vil komme hit.
Oslo kommune har etablert transittmottak Helsfyr, hvor flyktninger som ankommer hovedstaden vil få helsehjelp og tak over hodet. Så blir de sendt videre til det nasjonale mottaket i Råde i Viken.
Det er staten ved Utlendingsdirektoratet som har det første ansvaret for flyktningene som kommer til Norge. Her blir flyktningene registrert og under oppholdet vil myndighetene få oversikt over de enkeltes foreløpige behov. De siste dagene er det kommet en jevn strøm med flyktninger til mottakene, enten til Råde eller andre mottak i landet.
UDI ønsker at oppholdet på flyktningmottaket skal bli så kort som mulig. Neste etappe for flyktningene er å få tildelt kommunene hvor de kan bosette seg. Det er Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) som har ansvaret for å finne kommuner som vil ta imot flyktninger.
Foreløpig er det ikke kommet noen bestillinger fra Imdi til Oslo kommune om plassering av flyktninger. Byråd Hansen har tatt kontakt med samtlige 15 bydeler i hovedstaden for å få kartlagt hvilke muligheter som finnes lokalt. Hvis det blir snakk om mer permanent bosted, så vil det blir den enkelte bydels ansvar å legge til rette for barnehage, skolegang og arbeide.
Dessuten har byråd Rina Mariann Hansen tatt kontakt med eiendomsforetak, organisasjoner og næringsliv. Hun sier hun i denne akuttfasen vil bruke utradisjonelle metoder for å nå sine mål.
– Den største utfordringen nå i startfasen er å skaffe tilstrekkelig med boliger, sier byråd Hansen.
På kommunens hjemmesider kan hovedstadens innbyggere nå legge inn detaljer om hvor mange kvadratmeter, antall rom, om det er bad og kjøkken og eventuelt hvor lang tid husværet er ledig. Hvis tilbudet passer kommunens ønsker, vil de respondere på henvendelsen og komme for å ta en titt på boligtilbudet.
- Lørdag 5. mars 2022
I Norge arbeider kommuner på spreng for å ta imot et ukjent antall desperate ukrainske flyktninger som trenger tak over hodet. Regjeringen søker raskest mulig å få totaloversikt over Norges mottakskapasitet. Også i Oslo forbereder man seg.
– Oslo kommune stiller seg positivt til å ta imot flyktninger hvis staten ber om det, skriver kommunen på sin hjemmeside.
Oslo har i dag ingen transitt- eller asylmottak, men kommunen har planer om hvordan de skal håndtere situasjonen for flyktninger som blir sendt videre fra mottakene til hovedstaden.
– I hele kommunen står mennesker nå på fra morgen til kveld for at vi skal være klare til å ta imot ukrainske flyktninger på enn skikkelig måte, når de finner veien til oss og byen vår. Vi bistår ukrainske familier som er innbyggere av Oslo, og som er desperate etter å hjelpe sine nære i krigen. Det ukrainske flagget vaier hver dag over Rådhuset, skriver byrådsleder Raymond Johansen i en Facebook-melding.
Godt over en million ukrainere har forlatt hjemlandet sitt for å søke tilflukt i nabolandene. Hvor mange som etter hvert havner i Norge er uklart. I følge justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl kan Norge ta imot 1000 flyktninger på en dags varsel. De fleste vil bli sendt til mottakssenteret i Rygge.
Trolig vil Norge gi kollektiv beskyttelse. (Paragraf 34 i Utlendingsloven åpner for å gi kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon.) Dette ble sist benyttet under krigene på Balkan og i Kosovo på 1990-tallet. Den gang kom 14 000 flyktninger til Norge.
Kollektiv beskyttelse gir den enkelte flyktning opphold i et år med mulighet til forlengelse til tre år uten individuell behandling av søknad om opphold. I øyeblikket kan ukrainere med biometrisk pass få opphold i Norge i 90 dager uten visum.
– Vi vil hjelpe de som trenger beskyttelse, og Norge er forberedt, sier statsråd Emilie Enger Mehl.
I øyeblikket diskuterer de europeiske landene hvordan man skal fordele flyktningstrømmen, slik at overbelastningen ikke blir for stor i enkelte områder.
Statsråden vet ikke hvor mange ukrainske flyktninger som vil komme til Norge og hvilke behov de kommer til å ha.
– I en akutt fase må vi om nødvendig losjere dem som kommer i idrettshaller for en kort periode, sier statsråd Emilie Enger Mehl.