Denne uken har seniorrådgiver Arne Røed Simonsen publisert en oppdatert versjon av “Varslingslisten”, som inneholder de 15 mest aktuelle metodene for villedende markedsføring som næringsdrivende må være særlig oppmerksomme på.
Øverst på listen har han plassert metoden “Falsk faktura med kjent leverandør som avsender”. Bakgrunnen er flere eksempler på grov svindel der bedrifter lures til å betale for et reellt oppdrag, eller en tjeneste de har mottatt, til en forfalsket bankkonto.
Det er ikke avklart i detalj hvordan svindlerne går fram.
Bytter konotonummer
I en dom fra Larvik tingrett tidligere i år innrømmet en mann å ha sørget for at kontonummeret på en faktura ble endret slik at betalingen gikk til ham i stedet for til firmaet som hadde utført tjenesten. Mannen ville imidlertid ikke forklare i detalj hvordan han hadde gått frem.
Trolig er fakturaen stjålet fra den betalende bedriftens postkasse for så å bli lagt tilbake i kassen etter at konto- og kidnummer er forandret.
Dette er en ny variant, som ikke minst er alvorlig fordi summene kan være store. Fakturaen fra et firmas leverandør kan jo være mye større enn for eksempel et abonnement på en katalogoppføring.
– Her dreier det seg jo om en reell leverandør. Dett er noen du har kjøpt en tjeneste hos og som du faktisk forventer faktura fra. Tradisjonelt har fakturasvindlere spekulert i at summene er lave. Her kan det dreie seg om leverandørtjenester med store summer, sier Røed Simonsen.
Rådet til bedriftene er å huske å sjekke kontonummeret før fakturaen betales.
Metodene er viktigere enn firmanavnet.
Varslingslisten.no oppdateres av Næringslivets sikkerhetsråd. Virksomheten og rapportinnsamlingen drives sammen med NHO, HSH, NARF (regnskapsførerne), FNO (finansnæringen) og Bedriftsforbundet.I den nye versjonen av listen fokuseres det på metoder i stedet for navn på svindlere. Det er helt bevisst.
– Bedfriftene bør ha større fokus på fremgangsmåtene som brukes, i stedet for navn på firmaer. I utgangspunktet opererte vi med firmanavn, men navn kan endres og mange opererer med flere navn. Det er metodene som er nøkkelen til å finne ut om man har å gjøre med seriøse aktører eller ikke, sier Røed Simonsen.
– Har Varslingslisten og andre tiltak hjulpet? Er det mindre lønnsomt å drive for eksempel misvisende markedsføring?
– Nei, det er fortsatt lønnsomt. Men det er svært få av medlemmene til de organisasjonene vi representerer som faktisk blir lurt. Våre medlemmer avdekker dette. Arbeidet vårt har hatt en klar opplæringseffekt.
Konsekvensen er at svindlerne vender seg mot sektorer som har guarden nede, for eksempel offentlige foretak, barnehager, biblioteker, skoler og lignende virksomheter.
– De har ikke hatt trøkk på seg fra fakturabedragerne. Også frivillige organisasjoner og nystartede enkeltpersonsbedrifter blir nå mål for slik svindel, sier Røed Simonsen.
Villedende knep
Siste utgave av Varslingslisten inneholder 15 kjente og aktuelle metoder for å lure bedrifter til å betale for fiktive tjenester. Både “faktura uten forutgående avtale eller bestilling”, “tilbud skrevet på fakturablanketter”, “oppdatering av kunderegister” og “selger presenterer seg og ringer fra et selskap som høres kjent ut” står på listen over henvendelser institusjonene bak Varslingslisten mener næringsdrivende bør være spesielt oppmerksomme på.
Lær deg svindlernes metoder: Varslingslisten