Her er Forskningsrådets pressemelding:
En fersk rapport fra SSB viser at offentlig støtte til forskning i næringslivet er samfunnsøkonomisk lønnsomt og gir verdiskaping. Rapporten, som er bestilt av Nærings- og Fiskeridepartementet, ble offentliggjort fredag.
– Dette er svært interessante funn, og det er gledelig at rapporten bekrefter at forskning lønner seg både for samfunnet og for bedrifter. Et mer forskningsorientert næringsliv er nødvendig for å sikre verdiskaping, konkurranseevne og effektiv utnyttelse av ressurser, og Forskningsrådet vil stimulere til mer forskningsbasert innovasjon i alle deler av næringslivet, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd.
Forskning gir avkastning
SSB-rapporten "Innovasjons- og verdiskapningseffekter av utvalgte næringspolitiske virkemidler" har sett på effekten av støtte gitt til næringslivet gjennom Norges Forskningsråd, herunder SkatteFUNN, og Innovasjon Norge. Ifølge estimatene i analysen, er den gjennomsnittlige effekten per million kroner i prosjektstøtte for etablerte foretak fra enten Forskningsrådet eller Skattefunn i underkant av to nye årsverk og 1,8 millioner kroner i økt årlig verdiskaping målt etter tre år. I analysen kommer det også frem at nettoavkastningen fra offentlig finansiert forskningskapital er på 7 prosent, mens avkastning fra prosjekter uten offentlig støtte er om lag tre prosentpoeng høyere.
– Det er naturlig at avkastningen på offentlige forskningsmidler er noe lavere enn på private midler. Dette tyder på at det offentlige gjør som vi skal, nemlig støtte prosjekter med større risiko og prosjekter som bedriftene kanskje ikke ville gjennomført uten offentlig støtte. Samtidig viser tallene at forskning har positiv bedriftsøkonomisk effekt, og dette kommer på toppen av mindre målbare effekter som økt kunnskap i bedriftene og samfunnsnytten av forskningen, sier Arvid Hallén.
Virkemidlene utfyller hverandre
Den ferske SSB-rapporten har også sett på hvordan de offentlige virkemidlene for innovasjon og verdiskapning i næringslivet utfyller hverandre. Rapporten viser at det i liten grad er overlapp mellom støtte fra både Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Rapporten viser også at effektene er størst der bedriftene får de største støttebeløpene, hvilket gjerne er bedrifter som får både Skattefunnstøtte og annen støtte. Rapporten viser positive effekter for alle virkemidlene på indikatorer som vekst, verdiskaping, salgsinntekter eller antall ansatte.
– Dette bekrefter vårt inntrykk, som er at i den grad enkeltbedrifter får støtte fra både Forskningsrådet og Innovasjon Norge er dette ofte i ulike faser av et innovasjonsløp. Vi er også opptatt av et godt samarbeid mellom aktørene, slik at næringslivet skal oppleve at de ulike støtteordningene er lett tilgjengelige og enkle å sette seg inn i, sier Arvid Hallén.
Noen hovedkonklusjoner:
- Når en bedrift får pengestøtte, skalerer den opp virksomheten. Salgsinntektene øker, og det gjør også antall ansatte. Beregningene viser at én million kroner i støtte gir mellom 1,2 og 1,7 nye årsverk gjennom Skattefunn.
- Én million kroner i støtte fra Skattefunn øker verdiskapingen i en bedrift med 1,8 mill. kroner årlig sammenlignet med lignende foretak som ikke har fått støtte.
- Forskningskapital i næringslivet som Forskningsrådet har vært med å bygge opp har en privatøkonomisk avkastning på 7 prosent.
- Støtte til under kr 500.000 gir ingen dokumenterbare effekter.
- Støtte til over 1,5 millioner kroner gir de største effektene.
- Skattefunn-ordningen kommer veldig godt ut – den har også god effekt på unge bedrifter.
Om Norges forskningsråd: Forskingsrådet skal bidra til et helhetlig FoU-system som leverer forskning av høy kvalitet, utvikler kunnskap for å møte sentrale utfordringer i samfunn og næringsliv, bidrar til dynamikk og samhandling nasjonalt og internasjonalt og legger til rette for læring, bruk og innovasjon. Forskningsrådet bevilget i 2015 3,5 milliarder kroner til næringsrettet forskning.
Om SkatteFUNN: SkatteFUNN er en skattefradragsordning for å stimulere til forskning og utvikling i næringslivet. SkatteFUNN er en rettighetsbasert ordning. Alle norske bedrifter kan søke om støtte for sitt FoU prosjekt fra SkatteFUNN. Søknaden sendes til Forskningsrådet for behandling og for eventuell godkjenning. Bedriften trenger ikke å være i skatteposisjon for å søke om støtte
Her er Næringsminister Monica Mælands pressemelding:
Regjeringen har styrket satsingen på innovasjon og forskning med 2,4 milliarder kroner siden 2013. Ordningene som er styrket gir flere arbeidsplasser i bedriftene, viser en ny uavhengig analyse fra SSB.
– I 2016 bruker Nærings- og fiskeridepartementet 7,4 milliarder kroner på forskning og innovasjon. Vi trenger å vite at de milliardene vi bruker faktisk har effekt. SSBs analyse viser at det stemmer. Rapporten slår fast at regjeringens forsknings- og innovasjonspolitikk har bidratt til flere arbeidsplasser og mer verdiskaping, sier næringsminister Monica Mæland.
SSB har gjort analysen på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Dette er et av de største evalueringsprosjektene departementet har satt i gang noensinne.
Regjeringen har totalt styrket satsingen på innovasjon og næringsrettet forskning med 2,4 milliarder kroner siden 2013. Dette gir varige resultater, ifølge rapporten.
SSB har også sett på hvilke ordninger som har best effekt, slik at regjeringen kan gjøre bedre prioriteringer i forsknings- og innovasjonspolitikken.
Analysen viser at de store beløpene som har gått til forskning og innovasjon har gitt resultater både i antall arbeidsplasser, økt verdiskaping og økt omsetning for næringslivet.
– Da vi gikk inn i regjering i 2013 var vi tydelige på at norsk økonomi må omstille seg i årene som kommer. Derfor har vi satset stort på nettopp innovasjon og forskning. Det har vært gode prioriteringer, ser vi nå i etterkant, sier Mæland.
Noen hovedkonklusjoner:
- Når en bedrift får pengestøtte, skalerer den opp virksomheten. Salgsinntektene øker, og det gjør også antall ansatte. Beregningene viser at én million kroner i støtte gir 0,8 flere årsverk i en bedrift gjennom Innovasjon Norge og mellom 1,2 og 1,7 nye årsverk gjennom Skattefunn.
- Én million kroner i støtte fra Skattefunn øker verdiskapingen i en bedrift med 1,8 mill. kroner årlig sammenlignet med lignende foretak som ikke har fått støtte.
- Forskningskapital i næringslivet som Forskningsrådet og Skattefunn har vært med å bygge opp har en privatøkonomisk avkastning på 7 prosent.
- Støtte til under kr 500.000 gir ingen dokumenterbare effekter.
- Støtte til over 1,5 millioner kroner gir de største effektene.
- Skattefunn-ordningen kommer veldig godt ut – den har også god effekt på unge bedrifter.
- Innovasjon Norge spiller en viktig rolle for innovative vekstbedrifter som kan ha problemer med privat finansiering av risikable prosjekter. Ingen foretak kan imidlertid holde seg i live bare ved hjelp av støtte fra Innovasjon Norge ettersom en liten andel får gjentatt støtte.
- Forskningsrådet støtter mange forskningsintensive virksomheter som kan ha mange gode prosjekter over tid. For Skattefunn-ordningen og Innovasjon Norge er det lavere terskel for å få pengestøtte, men undersøkelsen viser også at disse aktørene kan være døråpnere for større forskningsprosjekter i Forskningsrådet.
Les Statistisk Sentralbyrås omtale her
Dette er Innovasjon Norges respons på SSB-rapporten:
VI SKAPER EFFEKTER
Ni av ti bedrifter mener støtten fra Innovasjon Norge har vært utslagsgivende for at de har fått gjennomført prosjektene sine. En analyse SSB har gjort, indikerer at støtten har effekt. Bedrifter med støtte fra Innovasjon Norge har over 12 prosentpoeng høyere årlig omsetningsvekst sammenlignet med tilsvarende bedrifter uten støtte.
Formål og hovedmål
Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes viktigste verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter, ved å bidra til flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer.
Å ha tilgang til en offensiv og risikovillig samarbeidspartner og stifinner, som også er tålmodig og som kun har kundens resultat for øye, er av stor verdi for næringslivet. Det er ikke mindre viktig i en tid med krevende og gjennomgående omstilling.
Med regional tilstedeværelse både i Norge og i utlandet har Innovasjon Norge en unik posisjon til å utløse lønnsom næringsutvikling basert på regionenes ulike forutsetninger og næringslivets muligheter. Innovasjon Norge har mange oppdragsgivere, men felles for oppdragene er at vi skal bidra til langsiktig og bærekraftig verdiskaping i Norge og at vi skal jobbe med bedrifter, både enkeltvis og i nettverk. Kompetanse innen forretningsutvikling kreves på tvers av alle oppdrag og virkemidler, sektorer og geografi.
Dette gjør Innovasjon Norge sentral i gjennomføringen av nærings- og innovasjonspolitikken. Gjennom kundemøter og tilstedeværelse på viktige arenaer i inn- og utland møter Innovasjon Norge bredden i norsk næringsliv, noe som gir innsikt i de utfordringene og mulighetene som næringslivet står overfor til enhver tid. Denne innsikten gir grunnlag for vår rolle som innovasjonspolitisk rådgiver, der vi rådgir myndighetene om politikk og tiltak som skal fremme innovasjon og næringsutvikling i hele landet.
Årets tall fra Statistisk Sentralbyrå indikerer at effekten av støtte fra Innovasjon Norge er betydelig. Det er kun for bedriftsøkonomisk lønnsomhet at IN-kundene ikke utvikler seg forskjellig fra kontrollgruppen. Som illustrasjon for hva indikatorene i praksis forteller, kan vi ta et tenkt eksempel. Hvis gjennomsnittsbedriften har 30 ansatte før den benyttet Innovasjon Norge, vil den vokse med om lag fem ansatte mer enn tilsvarende bedrifter som ikke har benyttet Innovasjon Norge, i løpet av en treårsperiode. I teorien vil denne differansen, eller merveksten som vi gjerne kaller det, vare over investeringens levetid.