Bjerke avfyrer hele torpedobatteriet, i bredside etter bredside mot det han kaller markedsspråket: Reisende, passasjer, elev, sosialklient, pasient, klient, barnehagebarn, gjest er alle sammen blitt til kunder eller brukere. Undervisning er blitt til studiepoengproduksjon og forvaltning av trygder og hjelp til personer som har problemer med å skaffe seg jobb heter nå produksjon av arbeids- og velferdstjenester. Dette liker Paul Bjerke meget dårlig.
Det er ikke vanskelig å være hjertens enig med Bjerke; Vi er ikke, og skal ikke i enhver sammenheng være kunder eller brukere. I den sammenheng kan det språklige havariet konstateres. Men det er verre enn at det bare er språket som går til bunns.
Kjært barn har som kjent mange navn. Hadde det bare vært et spørsmål om hva vi kaller noe, var det kanskje ikke så farlig. Krystallapparatet er jo etterhvert blitt radio, og automobilen likefrem til bil. Televisjonsapparatet sågar til TV.
I ordene Bjerke trekker frem bor det mening, betydning, assosiasjoner og opplevelse. Vi opplever noe annet med ordene reisende, passasjer, elev, sosialklient og opplevelse. pasient, elev, klient, barnehagebarn og gjest enn i bruker eller kunde. Hos legen vil vi gjerne bli leget og frisk, ikke produsert som på et annet slakteri. På skolen gjerne undervist fremfor å produsere poeng.
Det dreier seg kanskje om noe så enkelt som at de tradisjonsrike betegnelsene uttrykker målene for virksomheten, og det har etter lang tids bruk vokst frem assosiasjoner og hva som bor i dem. Da er det ikke likegyldig hva vi kaller dem virksomheten er til for. I helsedebatten har mange påpekt at helseforetak etterhvert bare dreier seg om økonomi, ikke om pasienten. I svært mange av virksomhetene vi alle er i berøring med fremstår økonomien etterhvert som det eneste sentrale, ikke hva som kvaliteten på den tjenesten som leveres. Vi bør komme oss tilbake til å la målet styre: Pasienten skal bli frisk, ikke produsert. Lar vi målet styre, blir det i lengden antagelig mer fornuftig og bedre økonomi ut av det også.
La oss slippe å være kunder og brukere i enhver sammenheng. La oss bli behandlet, pleiet undervist og transportert. La oss slippe å bli produsert hele tiden. Enten det er offentlige fellesløsninger eller private løsninger.
Trond Vernegg er advokat,
formann i Riksmålsforbundet
og medlem av Det Norske Akademi.