– Regjeringen legger nå frem de første og nødvendige strakstiltakene for å trygge jobber og hjelpe bedrifter i en krevende situasjon, heter det innledningsvis i pressemeldinger fra Erna Solberg & Co dagen etter at Norge ble så godt som nedstengt på grunn av koronapandemien.
"DEKKER DET MEST PREKÆRE"
Næringslivets representanter hilser tiltakene velkommen, med forventninger om mer: – Regjeringens krisepakke dekker det mest prekære, men for landets mange selvstendig næringsdrivende er det fremdeles ikke nok, konstarerer SMB Norges Jørund Rytman på organisasjonens nettsted dinbedrift.no.
– Dette er en god start og vi føler at Regjeringen langt på vei har lyttet til de innspillene som vi og resten av næringslivet har kommet med. De tar dette på alvor og det er godt å se, sier Rytman som er leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge.
Fra "storebror" NHO er det samme omkvedet: – Det vi er opptatt av er at bedriftene som rammes hardest, skal hjelpes over kneika, slik at alle har en jobb å gå til også når dette er over. Vi må skape trygghet for folks jobber, sier NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid.
For de økonomiske konsekvensen av de norske og internasjonale tiltakene i krigen mot koronasmitten er store. Luftfarten er blant de hardest rammede så langt, og Norwegian permitterer 5000 ansatte på ubestemt tid. Både Norwegian-sjef Jacob Schram og leder for NHO Luftfart Torbjørn Lothe var tidlig ute med krav om flere og mer omfattende redningstiltak for luftfarten.
Fagforeningen Parat, som organiserer piloter og kabinansatte, sier også klart fra om at luftfarten trenger sterkere lut fra myndighetene for å trygge fremtiden. Tirsdag 10. mars var Parats leder Unn Kristin Olsen sammen med Parat-leder Unn Kristin Olsen, nestleder Anneli Nyberg og Pilotforbundets leder Petter Førde hos samferdselsminister Knut Arild Hareide og orienterte om den eskalerende krisen for flyselskapene.
"DET BLIR VERRE"
– Det er vanskelig å si hvor store konsekvensene blir og hvor lenge de vil vare, men vi vet at det høyst sannsynlig blir verre før det blir bedre. Våre tiltak nå er derfor det første bidraget til at vi unngår unødvendige konkurser og oppsigelser. Vi må sikre at vi har jobber å gå til i andre enden av denne krisen, sier statsminister Erna Solberg i pressemeldingen om de første kristiltakene.
– Heldigvis er norsk økonomi grunnleggende solid. Vi har et godt utgangspunkt. Arbeidsledigheten er lav, vi har lønnsomme bedrifter og solide banker, og vi har handlingsrom i den økonomiske politikken, legger finansminister Jan Tore Sanne til i samme melding som ble sendt ut samtidig med pressekonferanse.
Sanner har satt igang følgende fire tiltak for å sikre likviditeten i bedriftene: Norges bank har satt ned renten, motsyklisk kapitalbuffer er satt ned slik at bankene skal kunne ha handlefrihet til å finansiere næringslivet i tiden som kommer, og Norges Bank vil tilby ekstraordinære kortsiktige lån til de norske bankene. I tillegg, kan selvstendig næringsdrivende utsette innbetaling at forskuddsskatten, sier finansministeren.
Regjeringen jobber med tiltak i tre faser:
- Nå iverksettes strakstiltak for å unngå unødige konkurser og oppsigelser for bedrifter som er akutt rammet av virusutbruddet.
- Den nærmeste tiden vil vi jobbe med ytterligere konkrete tiltak, både for bransjer og bedrifter som er spesielt hardt rammet, og for næringslivet for øvrig.
- Vi vurderer også bredere tiltak for å opprettholde aktiviteten dersom dette blir nødvendig.
Statsminister Solberg konstaterer at disse prioriterte strakstiltakene bare er begynnelsen. Før påske kommer flere nye tiltak.
I denne første fasen har regjeringen prioritert følgende tiltak:
- Tiltak i helsevesenet for å håndtere den akutte situasjonen.
- Redusere antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering fra 15 til 2 dager og oppheve ventedagene for dagpenger for de som permitteres. Samtidig reduseres kravet om reduksjon i arbeidstiden for å kunne motta dagpenger under permittering fra 50 prosent til 40 prosent.
- Endring i skattereglene slik at bedrifter som går med underskudd, kan tilbakeføre underskuddet mot beskattet overskudd fra tidligere år.
- Endring i skattereglene slik at eiere av bedrifter som går med underskudd, skal kunne få utsettelse av betaling av formuesskatt. Det vil gi likviditetshjelp til eiere av slike bedrifter allerede i 2020 gjennom redusert innbetaling av forskuddstrekk.
- Midlertidig oppheving av flypassasjeravgiften for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020.
- Midlertidig oppheving av samtlige lufthavnavgifter til og med 30. juni.
- Forsterket støtte til kompetanseheving og bedriftsintern opplæring i bedrifter som rammes av virusutbruddet gjennom økt rammetilskudd til fylkeskommunene.
- Økt bevilgning av skjønnsmidler til kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet.
- Endring i pensjonsreglene slik at løpende alderspensjon ikke faller bort eller reduseres ved frivillig eller beordret tjeneste for helsepersonell i forbindelse med koronautbruddet.

MER OM KRISEPAKKEN:
Helsevesenet:
- Tiltak i helsevesenet for å håndtere den akutte situasjonen. Vi må ivareta nødvendig tilgang på legemidler, medisinsk utstyr og ressurser til å gjennomføre nødvendige korona-prøver.
- Det kan bli nødvendig med innsats fra helsepersonell som har gått av med pensjon. Vi foreslår derfor en lovendring slik at innsats i forbindelse med virusutbruddet ikke fører til avkorting av pensjonen.
Permitteringsregelverket
- Redusere antall dager med lønnsplikt for arbeidsgivere ved permittering fra 15 til 2 dager. Det vil føre til at bedrifter som opplever en midlertidig svikt i etterspørselen eller produksjonsforstyrrelser, kan få bedre likviditet ved å redusere kostnadene sine raskt. På den måten kan reduksjonen i antall lønnspliktdager ved permittering bidra til å unngå oppsigelser. Tiltaket vil være midlertidig frem til 31. oktober.
- Oppheve ventedagene før dagpengeutbetalingene starter for de som permitteres. Dette vil redusere inntektstapet for permitterte arbeidstakere. Tiltaket vil være midlertidig frem til 31. oktober.
- Redusere kravet til arbeidstidsreduksjon fra 50 prosent til 40 prosent for rett til dagpenger under permittering. Tiltaket vil være midlertidig frem til 31. oktober.
Tilbakeføring av underskudd mot beskattet overskudd i 18/19
- En midlertidig adgang til å tilbakeføre inntil 30 mill. kroner av selskapsunderskudd i 2020 mot beskattet overskudd de to foregående årene. I dag må slike underskudd fremføres og trekkes fra mot fremtidige overskudd. Skatteverdien av underskudd i 2020 vil bli utbetalt til bedriftene ved skatteoppgjøret i 2021.
Utsatt formuesskatt for bedriftseiere
- En midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt på virksomhetsformue for inntektsåret 2020. Den foreslåtte ordningen gjelder personlige skattytere som eier regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat for inntektsåret 2020. Ordningen innebærer at skattyter kan søke om ett års utsatt innbetaling av formuesskatten for inntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021.
Fjerning av flypassasjeravgiften
- Midlertidig oppheving av flypassasjeravgiften for flyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med 31. oktober 2020.
- Midlertidig fjerning av samtlige flyplassavgifter (Avinor) til og med 30. juni.
- Flyselskapene betaler avgifter til Avinor AS for bruk av selskapets tjenester og infrastruktur. Tre av disse avgiftene går til finansiering av lufthavnene, og to av dem går til finansiering av flysikringstjenestene. Alvoret i krisen gjør at regjeringen mener det er nødvendig å gjøre midlertidige endringer i lufthavnavgiftene.
Bevilgning til bedriftsintern opplæring
- Øke støtten til kompetanseheving og bedriftsintern opplæring. I en periode med lavere aktivitet kan det være gunstig for bedriftene å øke innsatsen for å styrke kompetansen til arbeidstakerne. Fylkeskommunene vil få økt bevilgning til dette formålet for å kunne ivareta regionale behov. Dette vil komme både arbeidstakere og bedriftene til gode på litt lengre sikt.
Økt bevilgning til kommuner som har hatt merutgifter i forbindelse med virusutbruddet
- Økt bevilgning av skjønnsmidler til kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet.
Låneordning i Innovasjon Norge
- I virkemiddelapparatet, og særlig i Innovasjon Norge, er det flere ordninger som tilbyr lån, garantier og kapital til bedrifter. Innovasjon Norge har bred kontakt med næringslivet, kontorer i hele landet og et nært samarbeid med banksektoren. Innovasjon Norge kan også henvise bedrifter til andre deler av virkemiddelapparatet, dersom det er mer aktuelt for å kunne dekke deres behov.
- Det er det private kapitalmarkedet som er, og bør være, den viktigste kilden for finansiering av norske bedrifter. Innovasjon Norge er imidlertid et supplement og samarbeider ofte med lokale banker. Innovasjon Norges lavrisikolåneordning, innovasjonslåneordning og garantiordninger vurderes å være de mest aktuelle i en situasjon der bedriftene skulle få midlertidige utfordringer med likviditet.
