Risikobildet for private og offentlige virksomhet blir stadig mer komplekst og endrer seg stadig raskere. Dette er et resultat av blant annet økt samkvem med omverdenen, teknologisk utvikling, organisert kriminalitet som går på tvers av landegrensene og som i økende grad benytter seg av teknologi, klimaendringene og energisituasjonen, økt politisk spenning i Europa og i Midt-Østen og en kombinasjon av disse forholdene. Risikofaktorer kan også være av mer intern art. Kompetanse er blitt stadig viktigere for mange virksomheter og det knyttes risiko til ikke å tiltrekke seg og beholde kritisk arbeidskraft. Svaret på denne kompleksiteten er ikke å unnlate å ta risiko. Den som tar risiko vil kunne oppnå fordeler, men den må også kunne styre risiko.
Det er umulig å ta høyde for alt som kan tenkes å inntreffe av risiko. Det gjelder å forstå hvilke risikoer som har størst konsekvenser for ens virksomhet og som samtidig kan inntreffe med en viss grad av sannsynlighet. De store selskapene som Statens pensjonsfond utland og de største oljeselskapene kan forsvare dyre risikomodeller med kvantitativ presisjon. For små og mellomstore virksomheter vil risikostyring handle om at ledelsen identifiserer og gjør en kvalitativ vurdering av de mest kritiske risikoene som, om de inntreffer, kan true virksomhetens eksistens og dens sentrale mål. Da kan man styre proaktivt og være forberedt på nye situasjoner, mens andre blir tatt på senga og må drive brannslukking.
Hvor overraskende?
Halveringen av oljeprisen var overraskende for de fleste, like overraskende som det var for mange at oljeprisen skulle mangedobles fra slutten av 90-tallet. «What goes up, must come down» har ikke nødvendigvis gyldighet her, men det finnes oljeeksponerte virksomheter som i sine kalkyler kunne tatt bedre høyde for et vesentlig fall i oljeprisen. Når risiko inntreffer finner man ofte hendelser tilbake i tid som kunne hjulpet den som er villig til å se og lære av historien å forutse eller anslå sannsynligheten for at historien gjentar seg. I Mein Kampf på 20-tallet demoniserte Adolf Hitler jødene og tok til orde for å utslette dem. Etter at den sovjetrussiske bjørnen sovnet inn tidlig på 90-tallet har det vært en stadig hodepine for russiske myndigheter å prøve å motivere og true tidligere sovjetstater til holde seg i folden. Putin har vært våken lenge og Ukraina var den siste store europeiske sovjetstaten som han ikke ville gi slipp på. Putin-Russlands annektering av Krim og konflikten i Ukraina i 2014 er resultatet av et spill som har pågått i mange år. Putin delte noen av delte sine tanker om Ukraina med George Bush i 2008. Likevel var det overraskende for mange at konflikten blusset opp i fjor.
Laksenæringen har nok hatt utestengelse fra russiske markeder i sine risikokart før dette skjedde. Det er tross alt ikke så lenge siden sist. Risikoens motsats er muligheten. Når risiko inntreffer og gjør livet vanskelig for aktører i næringslivet oppstår det også nye muligheter. Dette er en god anledning til å oppdatere risikobildet eller se på virksomhetens styrker, svakheter, muligheter og trusler (SWOT) på nytt. For laksenæringen er muligheten å styrke seg i andre markeder enn det russiske. Fallet i oljeprisen gjør noen oljeinvesteringer ulønnsomme, men kostnadsnivået er samtidig på vei ned. Det gjelder å overskue farene og gripe mulighetene både i opp- og nedgangstider.