Bolig- og ølpriser med rakettfart mot himmelen, kalde vintre, slaps, holke og langt mellom parkeringsplasser. Men Oslo er fortsatt et godt sted for innovasjonsbedrifter, hevder Jon von Tetzchner. Fra en fjerdeetasje på Sagene, ikke langt fra Opera, utvikler han sin nye nettleser Vivaldi.
Det har i 2016 gått seks år siden den islandske programmereren Tetzchner forlot sin baby Opera Software. Og det har allerede gått tre år siden han fant nytt prosjekt og nytt hjemland.
Prosjektet er Vivavaldi, en nettleser som ikke går av veien for å legger opp til et større utvalg av funksjonaliteter enn andre browsere. Hans nye hjemland er USA, nærmere bestemt den lille, idylliske byen Glouchester nord for Boston.
Han kommer likevel ustanselig tilbake til Island og Norge. Da OBM traff ham i august 2016, var han innom Vivaldi-kontorene på Sagene, hvor designere og programmerere jobber iherdig med stadig nyere versjoner av nettleseren.
Selv om han selv har funnet ny luft å puste i på andre siden av Atlanteren, er Oslo et naturlig beliggenhet for ny utvikling. Det handler både om at Vivaldi-staben i stor grad består av tidligere kolleger fra Opera like nedi bakken på Sannebrua, og om at Oslo er attraktivt sted for innovasjon, til tross for høye priser og kaldt vær.
– I Opera hadde vi 50 nasjonaliteter ansatt, og folk kom stort sett ikke til Oslo på grunn av været. Folk kom for å jobbe i Opera, men de ble værende i Oslo selv om de sluttet i selskapet, fordi de likte seg her.
I følge Tetzchner er det mange sider ved hovedstaden som er bra for innovasjonsbedrifter. Han nevner arbeidslivets flate struktur, hvor det er kort vei til sjefen og liten forskjell mellom forskjellige ansatte i praksis.
– Hvis du lager strukturer som dreper innovasjon, så får du innovasjon. I Norden har vi jo ganske flat struktur som gjør det lettere å komme med forslag til endringer. Det er slik innovasjon skjer hos oss i Vivaldi også. Det kommer en idé som prøves ut til det kanskje blir et produkt. Hvis du lager for mye struktur i ideprosessen, så er det stor fare for at det stopper, for da legger du opp til portvoktere.
Listen over det som er bra med Norge og Oslo er lengre enn som så.
– Vi har jo sportslige aktiviteter, skoler, barnehager og hele støtteapparatet. Ikke minst helsetjenesten. Jeg bor jo nå i USA og jeg skulle gjerne sett at de tok etter det norske systemet.
Når det gjelder helsevesenet er han, som han sier "helt enig med Bernie Sanders", den amerikanske politikeren og presidentkandidaten som er en sterk tilhenger av den såkalte nordiske modellen.
– Vi som bor eller har bodd her, tar kanskje en del av disse fordelene for gitt. For folk som kommer hit er de opplagt attraktive.
Det største problemet han likevel ser er boligprisene.
– Hadde vi ikke hatt de høye boligprisene så hadde vi hatt ytterligere fordeler. Men uansett er Oslo et godt sted å bo og dermed et fint sted å sette opp en innovasjonsbedrift.
I 2010, da han fortsatt var sjef for Opera Software, uttalte han til Oslo Business Memo at Oslo må flytte Markagrensen til fordel for nye boliger. Klikk her.
Over dammen
Likevel flyttet han selv ut med familien.
– Det ble sånn. Vi hadde en prosess etter at jeg sluttet i Opera. Vi kunne jo bo hvor vi ville i verden og brukte seks måneder til å vurdere alle alternativene ved å reise rundt til forskjellige steder i Europa og USA.
Cambridge, som grenser til Boston, ble vurdert, ikke minst fordi det er et sted med et sterkt teknisk miljø, som blant annet huser MIT, Massachusetts Institute of Technology, en sentral institusjon innen teknologiutvikling. Til slutt endte de i en koselig by en times biltur nordover langs kysten.
– Dere vurderte ikke å bli i Oslo?
– Nei, vi hadde jo bodd her i 25 år. Vi hadde snakket om at det hadde vært morsomt å bo et annet sted i en periode, men det hadde jo ikke vært aktuelt så lenge jeg skulle drive Opera. Da jeg sluttet åpnet den muligheten seg. Dessuten var det ok å få litt avstand. Opera hadde vært alt for meg i 17 år.
Navlestrengen holder
Familiens behov for å ha kontakt med venner i Oslo er den viktigste grunnen til akkurat dette besøket. Men han kommer også fra tid til annen selv for å delta i arbeidsmøter.
– Vi treffes mer i Island enn vi gjør her. Dessuten samler alle ansatte i USA i juni.
– Hvor viktig er fysisk tilstedeværelse for utviklingen av produktet deres?
– Det viktigste ligger nok i det sosiale. Det å jobbe distribuert kan være vanskelig.
– Hva er din metode for idemyldring og innovasjon?
– Vi har også sesjoner der vi diskuterer hva vi skal gjøre. Men det er langt fra alle ideer som kommer der. Det som kommer ut av slike samlinger må jo også implementeres. Hvis noen våkner om morgenen med en lys ide, så hender det gjerne at hun eller han går på jobb og bare gjør det. Så har vi en diskusjon om det som er laget.
Det viktigste er likevel ikke å forstyrre den kreative prosessen.
– Det gjelder ikke å ødelegge. Hvis du unngår å lage strukturer som dreper innovasjon, så får du innovasjon.
– Hvor viktig er det for deg å jobbe i bedrifter med kreativt miljø og innovasjon?
– Jeg har jo bakgrunn fra informatikkstudier med fokus på brukergrensesnitt. Da vi startet Opera var det min jobb å programmere brukergrensesnitt. Det morsomste er å være med på diskusjonene om retning, hva vi skal lage, hvordan det skal se ut. Alt fra de større visjonene til mindre detaljer.
– Hva er det som har endret seg mest i utvikling av brukergrensesnitt fra 1996 til idag?
– Veldig mange ting. I starten dynget man på med ekstremt mye funksjonalitet. Nå har vi gått til den andre ytterlighet. Alt går ut på at det ikke veldig mange bruker skal fjernes.
– Er det iPhone du snakker om?
– Ja, litt iPhone, men også flere andre har gått i den retningen. Ingen av de to ytterlighetene er bra. Vi skal tilpasse oss brukeren. Det er vår utfordring i Vivaldi. Vår jobb er å sørge for at brukeren kan tilpasse produktet etter sine egne behov. Det er et annet fokus. Jeg har alltid ment av det skal gjøres på den måten.
Det at Opera også etter hvert fjernet funksjonalitet basert på statistikk om funksjoner flertallet av brukerne faktisk brukte, utviklet seg til en frustrasjon hos ham. I Vivaldi prøver han å bidra til en annen utvikling.
– Jeg liker den utfordringen som ligger i å få ting til å bli brukbare selv om du har mange funksjoner.
– Hvordan hindrer dere at folk drukner, når de skal utsettes for mer funksjonalitet?
– Ved å la brukerne endre ting etter sine behov. Vil du ha tabs på toppen, til venstre, til høyre eller under? Vil du fjerne dem. Vil du bruke tastatur fremfor mus?
Målet er å lage en nettleser som vokser med brukeren. Den skal kunne være både enkel og mer kompleks, avhengig av brukerens behov.
De fleste ansatte i Vivaldi har bakgrunn fra Opera.
– Det viktigste for meg er å jobbe med folk som jeg vet vil det samme som meg. I og med at de aller fleste som jobber i Vivaldi har jobbet i Opera på et tidspunkt, så er det folk jeg kjenner. Vi vet hvor vi har hverandre, hva vi vil, hvilke evner vi har. Det er en fin ting. De vet hva de går til og jeg vet hvem de er. Mange ser på outsourcing, men det er veldig unaturlig for meg.
– Hvorfor?
– Fordi jeg ser på dette som et langvarig forhold. Det skal ikke bare gjøres en jobb. Vi finner veien sammen. Det funker ikke så bra hvis du skifter ut folk hvert år, som du gjerne gjør i en outsourcing-situasjon fordi folk skifter jobb veldig ofte i den bransjen.
No exit
– Du har altså ingen exit-plan for deg selv i Vivaldi?
– Nei. Exit eksisterer ikke i Vivaldi. Vi sier til alle ansatte at vi ikke har noen exit-plan. Vi skal ikke på børs, vi skal ikke selge. Vi skal bygge selskapet. De ansatte får aksjer og vi bestemmer retningen og tar det så langt vi kan sammen.
– Hvorfor skal dere ikke på børs? Er ikke det en fin måte å skaffe penger på når dere blir modne nok?
– Børs er først og fremst en kjekk måte å skaffe exit på. Da jeg fikk investorer inn i Opera så var jo det venturekapital. Får du inn venturepenger så må du skaffe dem en exit. Exiten bestod i enten å selge selskapet eller å gå på børs. Vi ville vente til vi var profitable før vi gikk på børs. Da vi fikk inn venturekaptial så gikk vi i kjelleren en periode og vi var oppe av kjelleren da vi gikk på børs. Vi ville ha ett år med positive tall før vi gikk på børs. Vi fikk vel inn 100 millinoner på børsen, men de pengene brukte vi aldri. Da jeg slutta hadde vi vel ca. 600 millioner kroner, selv om vi hadde betalt ut utbytte på veien.
Denne gangen skal han først bygge opp selskapet.
– Når vi er profitable, betaler vi ut utbytte.
Eksklusivt gründerfond
Tetzchner troner på toppen av Startuplabs etablererfond hvor også Kjell Inge Røkke og Johan Andresen har kastet seg på høsten 2016. Første versjon av fondet i 2013 samlet 30 millioner kroner. Fondet er blitt frisket opp med nye 70 millioner kroner.
Fondet vil kanalisere penger til 50 oppstartsbedrifter og deltagerne satser minimum to millioner kroner hver.
Blant oppstartselskapene er det mange som drømmer om å dra til Silicon Valley for å søke lykken. Hvis de unge gründerne i Startuplab spør Tetzchner om råd, vil han sterkt fraråde turen til Silicon Valley. For ham har det heller ikke vært et alternativ å flytte hverken Opera eller det nye selskapet Vivaldi til Silicon Valley.
Han har lenge profilert seg som en kritiker av trenden med å flytte virksomhet til techverdens startupmekka, som han sier på dette opptaket fra en konferanse i Gdansk sommeren 2016.
– Å flytte til California er i de fleste tilfeller det første skrittet mot fiasko, sa han i Gdansk.
Tre millioner unna
– Hvor langt er dere i byggingen av selskapet?
– Vi har et produkt i markedet og må bygge ytterligere funksjonalitet og brukermasse. Det vil fortsatt ta litt tid før vi er profitable.
– Hva tjener dere penger på?
– På samarbeidsavtaler med for eksempel søketjenester.
– Dere selger eyeballs?
– Nei, ikke eyeballs, vi får betalt når folk faktisk bruker tjenestene til våre samarbeidspartnere. Vi må altså velge de tjenestene folk vil bruke. Det hjelper oss ingen ting å legge inn en tjeneste som folk ikke vil ha.
Distributøren
– Dere blir dermed en slags distributør for disse tjenestene?
– Ja, på sett og vis.
– Kan du nevne noen eksempler på partnere?
– Bing, Ebay, Booking.com
– Er det i bunn og grunn slik nettleserøkonomien fungerer?
– Ja, vi har jo ikke noen annen inntekt. Alternativet er enten å ha egne tjenester, som Google og Microsoft, som tjener penger på egne tjenester som de promoterer via sine egne browsere, eller du tjener penger på andres tjenester.
– Hvordan får man brukere til å gå videre til den samarbeidende tjenesten?
– Først og fremst er det viktig at brukeren oppfatter det som funksjonalitet og ikke som reklame.
– Hvor mange brukere må dere ha for å gå i pluss?
– Et sted mellom tre og fem millioner brukere er det som skal til. Pt er vi på vei mot vår første million brukere.