Vinter-OL i Oslo i 2022. Det er drømmen for mange i norsk sport, politikk og næringsliv. Men er det egentlig det som vil gavne hovedstaden best? Å få arrangere olympiske leker var stort den gangen i 1952. Da kom Oslo på verdenskartet. Men i dag må det mer til.
Nye OL-byer kommer idag hvert annet år – ikke hvert fjerde. Og i mellom er det fotball-VM og EM, Champions League-finaler, friidretts-VM, ishockey-VM, maratonløp, golfturneringer, operaoppsetninger, rockefestivaler og teateruker. Media sluker stadig nye begivenheter og den forrige begivenheten er glemt før den neste starter.
Det er slutt på den tiden da et arrangement brente seg fast i folks bevissthet i årtier etterpå. I dag er det strømmen av hendelser som gjør seg bemerket. På verdenskartet og Google-kartet. Det å bli definert som et spennende sted handler om å være i bevegelse hele tiden. Ikke ha en stor bevegelse en gang i tiåret.
Min hjemby Berlin lever av turisme. Fire millioner berlinere har i snitt en million besøkende og to millioner overnattinger – per måned. Over året er det 25 millioner mennesker. 200 000 av dem er norske. Halve Oslo. Noen kommer kanskje for å se hvor byen hadde OL i 1936, men de fleste kommer for å se hva som skjer. Nå. Det skal skje noe i denne byen, har myndighetene bestemt. Turismen er en nøkkelnæring og byen legger til rette for den. Men det er strømmen av begivenheter – noe for alle til enhver tid – som setter byen på Google-kartet. Folk rundt i verden som søker på sine interesser finner snart ut at – ja, det de vil kan de gjøre i Berlin. Mangfold er den nye måten å komme på verdenskartet.
Men Oslo er for liten, sier skeptikerne, den er ikke stor nok til å være verdensby. Trenger den ikke heller – så lenge den er en del av verden. Men Oslo må mer på nett. Norske politikere satser fortsatt på at veitunneler og tror det blir mindre bilkø av mer vei. I andre steder i verden satser de på at tog skal gjøre jobben med transporten. Norske tog stopper idag ofte et sted mellom Oslo S og Ski. De må gå lenger om Oslo skal bli moderne.
Høyhastighetstogene bør gå til Oslos nabobyer Gøteborg, Stockholm, Stavanger, København, Bergen og Trondheim. Når det bare er en kaffepause til nærmeste storby og en lang arbeidslunsj til den neste gir det mer besøk og tiltrekker nye impulser fra naboene.
Oslo må ikke ha fire millioner innbyggere som Berlin for å være en spennende by. Med det skandinaviske storbynettverket “8 million city” kan byen få åtte millioner innbyggere. På nett og skinner og i gatene. Hvis vi satser mer på togspor i stedet for skispor.
Oslo på OL-kartet?
