Som DN’s årlige gaselleføljetong viser, mangler vi ikke verken entreprenørånd eller gode ideer i vårt langstrakte land. Imidlertid sliter altfor mange gründere med et virkemiddelapparat som ikke fungerer slik det burde. Det er i Norge kun 1 av 6 oppstartsvirksomheter som overlever de første tre årene, noe som innebærer en enorm samfunnsmessig kostnad både i kroner og øre, og livsverk lagt i grus. I USA og andre land er overlevelsesratene for oppstartbedrifter høyere, og et langt mer entreprenørvennlig ramme,- og regelverk har en del av æren for dette.
Derfor er det gledelig at Innovasjon Norge nå inviterer til en god aktiv debatt om Norges innovasjonskraft, og hva som trengs for å løfte Norges innovasjonsevne og øke landets entreprenørskapsånd. Noen hevder at Norge kan bli verdens mest innovative land.
Vi vil gi Gunn Ovesen og Innovasjon Norge ros for at man maler frem en visjon som et av verdens rikeste land bør kunne unne seg, men det er ikke fine ord som mangler, konkret handling må til, og der har det skjedd sørgelig lite de siste 8 år.
Som noen av Norges mange entreprenører og innovasjonspositive verdiskapere vil vi peke på 3 viktige grep som bør tas umiddelbart.
- Det må skattemessig bli gunstigere å investere i oppstartsmiljøer.
En stor feil etter vår mening er at norske politikere og virkemiddelapparatet langt på vei har valgt å overse det viktigste støtteapparatet til håpefulle gründere. Vi tenker her på det som ofte kalles forretningsengler, privatpersoner som selv ofte er erfarne gründere med relevant erfaring, høy kompetanse, egenkapital og et spennende nettverk.
En åpenbar svakhet i den norske modellen er at kapitalen i for stor grad går til virksomheter som allerede har kommet godt i gang. I Storbritannia og de fleste andre europeiske land har man til sammenligning, i en årrekke hatt gode ordninger med skatteincentiver for investorer som går inn i tidlig fase. For oss er det vanskelig å se logikken i at det skal være bedre for Norge at velstående nordmenn investerer i eiendom grunnet særnorske regler som favoriserer fast eiendom og shipping som investeringsobjekter, i stedet for å satse på entusiastiske gründere som bidrar til verdiskapning gjennom innovasjoner og sysselsettingsvekst.
Sannheten er at i kunnskapssamfunnet er de fleste bransjer like globale og konkurranseutsatt som shippingbransjen, og det bør dyktige politikere ta inn over seg. Det er utrolig at det å ansette kunnskapsmedarbeidere innen for eksempel IT-bransjen skal være mindre verdifullt enn å hyre inn Filipinsk mannskap på norske skip. La gjerne shippingbransjen beholde sin nullskatt, men landets politikere må våkne og innse hvilket samfunn vi seiler inn i, og bruke Norges unike posisjon til å tilrettelegge gunstige vilkår også til kunnskapsbaserte bransjer.
- Det bør innovasjonsmessig bli enklere å få støtte uavhengig av bostedskommune.
Man må slutte å la skoen fortelle foten hvor stor den kan bli! Dagens system sauser sammen distriktshensyn og innovasjon, og innebærer at norske entreprenører tildeles midler utfra postnummertankegangen og etter kriterier som ikke tåler økonomisk dagslys. Noen av landets rikeste personer gis millionstøtte, mens unge kunnskapsrike, men kapitalfattige grundere med hodet fullt av ideer serveres kalde skuldre på løpende bånd.
- Det bør skapes en nasjonal innovasjonsinfrastruktur
For entreprenører handler det om mer enn penger. Kobling opp mot internasjonale kunder, investorer, samarbeidspartnere og andre nettverk for å bygge business relasjoner og nettverk er viktige hovedaktiviteter. Med gode hjelpere, riktige verktøy og et velfungererende nettverk vil det være mulig å hente ut betydelige gevinster. En undersøkelse gjennomført av Forskningsparken for noen år siden synliggjorde en 59% gjennnomsnittlig årlig avkastning over 10 år for de ca 120 oppstartsbedrifter som de hadde vært i kontakt med. Dette er med andre ord særdeles gunstig også nasjonaløkonomisk.
De beste norske grunderne må i langt større grad enn i dag hjelpes ut i verden. Det handler ikke om å opprette fysiske egne hus, men snarere om å tilrettelegge intelligent ved hjelp av å spille på lag med eksisterende nettverk, støtte de gode kreftene som finnes og bistå de som tar ansvar. Vår erfaring er at man må ha hatt skoen på for å forstå hva det innebærer å bygge en virksomhet. Byråkrater bør derfor ikke lede innovasjonsprogrammer, de mangler kompetansen og forståelsen og blir i realiteten det stikk motsatte av kompetent kapital.
Virkemiddelapparatet bør imidlertid tilrettelegge for flere gode nettverk, det er et faktum at verdiskapningen blir høyere når de beste bedriftene jobber sammen med de fremste kunnskapsmiljøene.
Realiteten er at dagens Innovasjon Norge langt på vei har mislykkes i å definere hvem som er kundene og som en følge av dette behandles de ikke slik de burde, enten det er oppstartsbedrifter, vekstbedrifter med internasjonale ambisjoner eller erfarne forretningsengler som ønsker å hjelpe.
Vår påstand er at Norge ikke har råd til å sløse med fremtiden slik det i dag gjøres. Som kunnskapssamfunn vil vi på sikt måtte bremse utgiftsveksten (som f.eks ved å bremse antallet unge som faller ut av arbeidslivet), samt løfte inntektene – dvs styrke vekstevnen. Dette gjøres best gjennom å prioritere investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.
Snarest mulig bør Norges entreprenørskapskultur styrkes gjennom en bevisst oppbygning av et kompetent egenkapitalmiljø som kan ta seg av investeringer i tidlig fase virksomheter. Med et oljefond som for lengst har passert 2000 Mrd støtter vi i dag internasjonale konkurrenter på bekostning av Norges fremtid – det er som om vi skulle sulte egne barn til døde mens vi sender penger til utenlandske ungdommer. Vi tror et norsk oljefond forbeholdt innovative grundere og gunstige skatteincentiver vil bidra til økt norsk verdiskapning.
Vi er overbevist om at Norge har potensial til å bli Europas beste oppskytingsrampe for nye kunnskapsvirksomheter, men forutsetningen er at det skapes et effektivt samspill med forskere, i åpne temaorienterte nettverk, slik at nye fremgangsrike knoppskytingsvirksomheter får utvikle seg. Kombinasjonen høyt utdannede medarbeidere, god tilgang på finansiell kapital og et entreprenørvennlig rammeverk, danner til sammen basis for innovasjon.
Uten disse grepene står vi dårlig rustet til å ta den nødvendige omstillingen til mer lønnsomt og bredere næringsgrunnlag etter oljealderen.
Lars Monrad-Krohn, Gunnar Nilsson og Truls Berg