Treg, byråkratisk, snever, irrelevant, ikke ekte. Det er ord som blir brukt om den såkalte startupscenen i Oslo: prosessen, systemet og miljøet som skal hjelpe innovative sjeler som ønsker å skape noe nytt her til lands – og for så vidt utenlands. Ordene kommer fra gründerne selv.
Ofte tegnes det et bilde av en nasjon som har sittet litt for lenge og hvilt på oljen. Som har havnet bakpå. Som bare rett og slett ikke klarer å få ut fingeren. Men nå skal også vi satse. På fremtiden. På de innovative, kreative. De som skal sikre Norges fremtid. Det har både regjeringen og forståsegpåere sagt.
Det gir håp til blant andre Anders Mjåset, som selv har startet et samlingssted for nettopp gründere. Mesh er et kreativt møtested, en hub, hvor gründere kan leie plass, og møte andre som er i samme situasjon. Der de kan jobbe og knytte kontakter, både nasjonale og internasjonale.
– Jeg er håpefull fordi det virker som at media, næringsliv og politikere har fått opp øynene for vekst-entreprenørskap. Og det er viktig at alle forstår viktigheten av dette. Litt holder ikke, sier Mjåset.
– Hvorfor er det så viktig?
– Fordi alle mennesker er skapende. Innovasjon er en grunnegenskap som alle sunne kulturer har. Usunne kulturer blir apatiske når det går nedover. Innovasjon handler ikke bare om bedrifter. Det er vitenskap og kultur. Også på det personlige plan, sier Mjåset, og fortsetter:
– Dette er en viktig bit av en kultur jeg vil være en del av. Jeg er redd for hva som skjer hvis vi ikke har en skapende, innovativ kultur i Norge.
"Jeg er redd for hva som skjer hvis vi ikke har en skapende, innovativ kultur i Norge."
Anders Mjåset, grunnlegger av Mesh
Men det har tatt tid før Oslo lot ballen rulle. Kanskje litt for lang tid. Så nå haster det. Byen halser bak Stockholm og Helsinki.
– Vi ligger etter. Stockholm er blant de beste i verden på dette, og lanserte seg nylig som ”creative capital of the world”. Det viser ambisjonsnivået. De har bedre politiske grunnrammer, og et bedre nettverk. Vi mangler fremdeles et proft innovasjonsøkosystem. Vi har noe, men mye gjenstår. Nå trenger vi politiske virkemidler som sikrer investorer og kobling mellom næringsliv og gründere, mener Mjåset.
Helst i går, skal vi tro Mesh-skaperen.
– Hvis vi fortsetter i det tempoet vi gjør, kommer vi til å fortsette å ligge bak. Det må gjøres noen drastiske tiltak for å tørre. Det holder ikke å gjøre litt, når de andre gjør mer.
Må synliggjøre de urbane kvalitetene
Så, hva kan gjøres? Et av tiltakene er å gjøre Oslo til en attraktiv by. Både for norske og utenlandske innovatører, men også for norsk og utenlandsk kapital som vil satse på disse. Hva har da Norge og hovedstaden å skilte med?
Høye fjell og dype daler, skogens ro og turer i skog og mark. Tilgjengelig rett utenfor stuevinduet. Det er og har vært kanskje Norges første og største salgsargument overfor utlendinger. Til og med hovedstaden har det. Aldri mer enn en trikketur unna.
Men ifølge målinger det ett år gamle kommunale selskapet Oslo Business Region har gjort, er de utenlandske samarbeidspartnere – både fagpersoner, selskaper og investorer – svært lite opptatt av norske fjorder, fjell og troll. For disse er mat, konserter, utstillinger, design, arkitektur og sosiale møteplasser viktigere, opplyser lederen i Oslo Business Region, Fredrik Winther.
Deres oppgave er å profilere og synliggjøre norsk næring internasjonalt, og å bidra til å tilrettelegge for startup-scenen – gründerne. Fremtidshåpet. Det vi skal leve av når oljen og gassen ikke lenger er en skattekiste som stadig kaster av seg.
– Når vi måler Oslo på attraktivitet og internasjonal konkurranseevne, scorer vi høyt internasjonalt på utdanningsnivå, produktivitet, teknologibruk og generell levestandard og livskvalitet. Men måler vi kjennskap, er Oslo ukjent. Vi må satse mer på profilering og synlighet. Norgesprofileringen så langt, som har vektlagt natur, fjord, fjell og troll, er direkte destruktiv når vi ønsker å rekruttere utenlandsk arbeidskraft og tiltrekke investeringer. Vi må synliggjøre Norges – Oslos – urbane kvaliteter, sier Fredrik Winther.
– Men kan vi i det hele tatt konkurrere med andre byer om å være ”urban”?
– Ja, det kan vi! Se på utviklingen i Oslo de siste ti årene. Matscenen med topp restauranter, musikkscenen – Oslo har 5000 livekonserter i året, mer enn dobbelt så mange som Stockholm og København – arkitektur og byutvikling , og sånn kan man fortsette. Det har vært en kjemperask utvikling – kvalitetsmessig høy og solid – de siste årene. Men for det store utland er denne utviklingen ukjent. Kvaliteten er der, men synes ikke. Du blir ikke invitert på den internasjonale festen – eller på festen i det hele tatt – hvis ingen vet hvem du er.
"Du blir ikke invitert på den internasjonale festen – eller på festen i det hele tatt – hvis ingen vet hvem du er."
Fredrik Winther, leder i Oslo Business Region
Forfatter og trendforsker, Ståle Økland, tror derimot ikke trollene skremmer gründere og investorer, all den tid slik markedsføring er rettet mot turister. Han mener det er opp til byråkratene i byene å legge til rette for gründerne.
– Vi har noen spennende byer i Norge. Både Oslo ot Bergen har et interessant miljø. Viktigst av alt er at de har et byråkratisk system som fungerer, og som vil ha og verdsetter grundere, og som gjør det lett å komme i gang. Da jeg var med å skrive boken ”Bykamp”, reiste jeg rundt i hele Norge og snakket mye med rådmenn. De er mest opptatt av skole, helse og sosiale spørsmål. Vi har en stor jobb å gjøre i det offentlige Norge for å ønske gründervirksomhet velkommen. Det står ikke øverst på listen, men det er ingen tvil om at potensialet er stort, og det aller viktigste er å skape arbeidsplasser. Men det trengs et offentlig holdningsskifte.
Økland har selv vært gründer, og har kjent på hvor skoen trykker.
– For å si det enkelt, handler det om å holde kostnadene nede og humøret oppe. Det trengs streng kostnadskontroll. Byene kan bidra med tilgang til billige kontorlokaler. Mange sitter mye på kafeer, som blir arenaer der folk har møter, skriver og jobber. For eksempel er Kulturhuset i Oslo er blitt et spennende sted. Der er det tilrettelagt for det, du kan betale for en kaffe og sitte der og jobbe. Slike møteplasser er viktig. Særlig for folk i kreative yrker. Det er stadig mer vanlig med et frilansersamfunn. Da er møteplasser viktig. Pris er viktig – ikke bare image.
– Hvor godt klarer å Oslo å tilrettelegge for gründerne sine?
– Slett ikke verst. Det er politisk vilje her, og et gründermiljø – særlig for de mer kreative yrkene. Jeg synes det er mye bra.
– Du nevnte Oslo og Bergen som særlig spennende byer som kan og bør tiltrekke seg de nyskapende. Hvorfor?
– Oslo er en tettbygd by, med rom for at folk kan treffes – naturlige møteplasser. Dessuten er det god kollektivtrafikk. Og det finnes en forståelse for at vi trenger et næringsliv. Bergen har noe av det samme, men er ikke like bra på kollektivtrafikk. Den har et godt studentmiljø og et jevnt tilsig av unge talenter. Puls, energi og kultur viser at har noe å fare med.
"Viktigst av alt er at de har et byråkratisk system som fungerer, og som vil ha og verdsetter grundere, og som gjør det lett å komme i gang."
Forfatter Ståle Økland.
Men det finnes flere faktorer som må være til stede for at de innovative skal ville etablere seg et sted.
– Grønland kunne blitt et spennende miljø, men da er det viktig at kriminalitet bekjempes. En kvinnelig gründer jeg snakket med, ville ikke etablere seg der fordi det ikke føltes trygt på kveldstid. Kriminaliteten må være lav, det er helt sentralt for å lykkes, mener Økland.
– Hvorfor tror du Oslo og Norge ligger bak Stockholm og Helsinki i å tilrettelegge for gründere?
– Stockholm har satset på clustere, vi har ikke samme tradisjon. Men jeg vet ikke om jeg kjenner meg igjen i at Stockholm er en bedre gründerby. Berlin, ja. Men det har mye med pris å gjøre. Du kan holde samme levestandard der som i Oslo for under en tredjedel av prisen. Men Stockholm… Galleriscenen er for eksempel mye mer spennende i Oslo.
– Er Oslo en hipp by?
– Det positive med Oslo er at den vokser mye, raskest i Europa, og har velstandsutvikling. Byen har en spennende restaurantscene, gallerimiljø og utemiljø. Den har tatt et stort skritt frem de siste årene. Jeg har tro på de langsiktige, slitesterke kvalitetene i byen. Byer som satser på å bli ”in” blir ofte heller ”ut”. Heller det slitesterke kvaliteter i byen. Jeg ser ingen motsetning mellom norsk natur og urbanitet. Tvert i mot. At vi kan ta med oss skiene på t-banen og gå på ski midt i byen, er en spennende kombinasjon, synes Økland.
Stor vekst i fysiske miljøer
Fredrik Winther er derimot enig med Anders Mjåset i at Norge ligger bak de øvrige nordiske landene. Både i Stockholm og Helsinki finnes det bedre kompetanse på, og mer erfaring med entreprenørskap. Det har lenge hatt høyere politisk prioritet. Høyere økonomisk prioritet. Det har vært en naturlig del av næringsstrukturen.
Er vi sjanseløse? For sent på banen?
– Nei, det er nå vi skal på banen. Sporet er gått opp av andre byer. Det er ikke til hinder, men vi må øke tempo på nye områder for å holde tritt, sier Winther.
– Hvorfor er det egentlig så viktig å hive seg på toget?
– Det er viktig for den norske økonomien. Vi er en omstillingsfase, og da finnes det ingen vei utenom entreprenørskap. For 30 år siden visste vi ikke at vi skulle leve av oljen. I dag vet vi enda mindre om hva vi skal leve av i fremtiden. Men vi vet at entreprenørskap er en avgjørende del av svaret.
Det er særlig én ting som er bedre nå enn for ti år siden. De fysiske miljøene, fastslår Winther. Oslo har begynt å etablere et miljø for startup-scenen.
– Inkubator- og coworkingmiljøene har dukket opp de to-tre siste årene. Som Mesh, 657, StartupLab, Gründergarasjen, Sentralen og andre. Vi ser at de fysiske miljøene gjør at nettverkene får en raskere utvikling. De tiltrekker seg og bygger internasjonale relasjoner, bygger kompetanse og erfaringsutveksling for selskaper i oppstartsfasen.
Våren 2015 er det blitt stor stemning i startupkretser for å legge til rette for en ny gründerlandsby på Tøyen, i forbindelse med det store "Tøyenløftet".
I tillegg er Winther glad for å se at gründervirksomhet er mer ”godtatt” nå.
– For ti år siden syntes ca. halvparten av befolkningen at det var særlig status å være gründer. Nå er tallet over åtti prosent nasjonalt, og sannsynligvis enda høyere i Oslo. Vi å snu selve kulturen. Å være gründer er ikke bare sært, og populært på BI. Gründeren er den nye DJ-en. Det er noe som er hipt og kult og har status. Samtidig må kvalitetsnivået opp, og det kommer stadig nye, gode rollemodeller.
På gründernes premisser
– På hvilken måte bør politikerne bidra til at det blir lettere å være gründer?
– Det er alltid viktig med tilgang på kapital tidlig i oppstartsfasen. Det bør utvikles matchingordninger, mener Winther.
Det vil si ordninger der private går inn med en viss størrelse kapital, og staten svarer med å matche innsatsen.
– Dette vil redusere den store investeringsrisikoen, få flere investorer på banen, og bygge flere investormiljøer som fokuserer på oppstart. Jo færre ordninger som er avhengig av tilfeldig kompetanse hos saksbehandlere, desto bedre. Staten kan da forutsette at de private investorene allerede har tatt vurderingen av prosjektets kvalitet og risiko i sin bedrift, sier Winther.
Det er et syn han deler med Anders Mjåset.
– Det finnes hundre forskjellige måter staten kan tilrettelegge på for å oppfordre til investering i skapende bedrifter. Det bør finnes insentiver som gjør det enklere for bedrifter og personer som vil investere i startup fremfor for eksempel eiendom. Det er mye morsommere, mer verdiskapende og mer interessant. Men det virker kanskje ikke så økonomisk fornuftig for mange ennå, sier Mesh-grunnleggeren.
Winther tror også at crowdfunding vil bli større og større i Norge.
– Har en gründer fått crowdfunding, har de gjennom det også bevist at mange tror på prosjektet. Da kan det offentlige matche eller ”booste” prosjektet, og får på den måten bedre kvalitetssikring av de offentlige midlene.
Oslo Business Region-lederen mener man må lage ordninger som er mer på gründernes premisser og tilpasset deres behov.
– Offentlige søknadsprosesser er blitt en egen profesjon. Enten må du bruke tid på å lære deg sjangeren, eller så må du bruke proffe søknadsskrivere. Men det er jo ikke det vi vil at gründerne skal bruke tiden sin på.
Hva skal så Oslo Business Region gjøre for å pynte Oslo for både norske og utenlandske som ønsker å skape nye bedrifter og næringer?
– Vi skal profilere og synliggjøre. Oslo har mange kvaliteter som er lite kjent og synlig. Vi tar Oslo-selskaper ut i verden, og bringer verden til Oslo. For eksempel gjennom Oslo Innovation Embassy i London, Oslo Lounge på South by South West-festivalen i Texas, og mange andre møteplasser av denne typen gjennom året. Her hjemme sørger vi for lavterskeltilbud for alle som vil starte opp selv, med Oslo Startup Days annenhver uke.
– Hvor mange gründere er det plass til i Oslo?
– Det kan aldri bli for mange gode gründere. Utviklingen er rask nå, og kommer til å akselerere enda mer, men det er plass til flere miljøer, flere gründere og et bedre apparat rundt, sier Winther.
"Klarer ikke å utnytte cross-sector innovasjoner mellom kreativ næring og øvrig næringsliv."
Margit Klingen Daams, Innovasjon Norge.
Statseide Innovasjon Norge er sentrale i denne utviklingen, og viser særlig til storsatsingen ”Drømmeløftet” på spørsmål om hvordan Norge skal styrke sin innsats for innovasjonen. Satsingen er en mobilisering av næringsliv og andre sentrale aktører fra alle regioner i Norge, som gjennom diskusjoner rundt utfordringer og muligheter rundt innovasjon, fremmer konkrete forslag til innovasjonspolitiske tiltak.
- Vi har et betydelig kulturelt og kreativt potensiale i Norge, med mange kunstnere, kreative profesjoner og bedrifter. Likevel klarer Norge ikke å utnytte cross-sector innovasjoner mellom kreativ næring og øvrig næringsliv. Norsk merkevare er også i ferd med å styrkes og norsk arkitektur, litteratur, musikk og design blant flere bidrar til det. Det er likevel betydelig å gå på når det gjelder å benytte kulturell og kreativ næring i profileringsarbeidet, sier Margit Klingen Daams, seniorrådgiver kulturelle og kreative næringer i Innovasjon Norge.
– Vi har fått mange innspill underveis gjennom Drømmeløfteprosessen. Norge har et velutviklet og pengesterkt virkemiddelapparat, men mange setter spørsmålstegn ved om pengene brukes riktig og om innovasjonssystemet tar nok risiko slik at det løfter fremtidens suksesshistorier. Det er stort behov for økt forretningskompetanse, risikokapital og oppfølging over tid. Dessuten må vi begynne med begynnelsen og satse på kunst og kreativitet tidlig i læringsprosessen. Undersøkelser UNESCO har gjort viser at dårlig undervisning i kulturfag har en direkte negativ effekt på barns kreativitet, selvtillit og trivsel i skolen. Dette er noen av de strategiske valg vi må gjøre for fremtiden, sier Daams.
Anders Mjåset mener det er håp for Oslo og Norge for å bli med på den innovative driven som Norden har, men er klinkende klar på at det haster.
– Vi MÅ klare det på de tre neste årene. Hvis vi bare blir litt bedre, blir de andre enda bedre på den samme tiden, fastslår han.
– Det positive er at vi har mange av grunnegenskapene som skal til for å lykkes. Alle aktørene for et godt innovasjons-økosystem er til stede. Og vi har smarte, høyt utdannede folk som er dyktige, strukturerte og pålitelige. Nå må vi også ha ønske om og fokus på å bli en innovasjonshovedstad, konkluderer Anders Mjåset.
Om journalisten
Journalist Guro Istad er 37 år gammel og kommer fra Harstad i Troms. Der startet hun sin journalistiske karriere i ungdomsradioen, Radio Harstad. I 1997 flyttet hun til Bergen, der hun har bodd mer eller mindre sammenhengende til januar i år, kun avbrutt av halvannet år i Oslo. Guro har jobbet for BA, VG og Bergens Tidende. I sistnevnte avis var hun nyhetsleder for kulturavdelingen i fire år, og ledet siden livsstilssatsingen Bergens Slappeste.
Er nå frilanser i Oslo.