Mandag 25. januar 2016 har Kulturdepartementet og Mediemangfoldutvalget et av sine innspillmøter i Oslo. Som ansvarlig redaktør for Oslo Business Memo deltar Magne Otterdal med innspill til utvalget.
Utvalget ønsker svar på følgende to spørsmål:
1) Hva er de største truslene mot mediemangfoldet i fremtiden?
2) Hvordan kan vi sikre hele befolkningen tilgang på nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt?
Den største utfordringen er ikke mangel på medier. Vi har et større mangfold av medier enn noen sinne, hvis man vel og merke ser på alle avsendere på nett som individuelle medier. Det er samtidig et poeng at alle tenkelige funksjoner i tilværelsen etterhvert møter borgerne på ett og samme grensesnitt, mobilskjermen.
Når jeg spør unge hva de leser når de leser nyheter, er svaret svært ofte "jeg leser internett". Det bør være tankevekkende for de store, tunge aktørene i mediesektoren. For den nye gruppen mediekonsumenter er det underordnet om nyheten formidles av Aftenposten, NRK, VG eller Buzzfeed.
- Utformes ikke av Akersgata og Løvebakken
Hvilke saker som får unge leseres oppmerksomhet er i mindre grad styrt av førstesider, og i større grad av Facebook og Google som er utstyrt til tennene med programvare som hjelper gigantene til å skaffe seg stadig mer finmasket innsikt i folkemassenes mediebruk.
Idag har vi et voldsomt mediemangfold, på godt og vondt. Men mangfoldet domineres nå av langt mektigere aktører enn de norske, aktører som driver fra helt andre steder enn Akersgata, og hvor rammebetingelsene utformes helt andre steder enn Løvebakken. Noen få, amerikanske gründere og en armada av utviklere og markedsførere har for lengst overtatt styringen av medieutviklingen i stor skala.
Facebook og Google bedriver nå et kappløp for å dekke hver krinkel og krok på kloden med bredbånd. De to mediegigantene vil gi alle på kloden tilgang til å bruke tid på nettet.
Borgernes tid er nemlig det nye gullet. Vi kan oppleve at brukere i den tredje verden har bredbånd lenge før alle avkrokene i Norge har fått sitt lovede bredbånd.
- …men det er fare for journalistikken
Norsk virkemiddelbruk i form av mediestøtte, synes, tross diverse reformer, å være myntet på å trygge de eksisterende publiseringsorganisasjonene, fremfor å inspirere til enda mer norsk nytenkning og nyskaping i den lokale og internasjonale medienæringen.
Svar på spørsmål en, hva kan true mediemangfoldet i Norge, er at jeg egentlig ser få trusler med tanke på mangfoldet av medier. Selv Facebook representerer et mangfold, og er på sett og vis et internett i internettet.
Det er muligens et problem at norske politikere ikke har mulighet til å gripe inn i de internasjonale medietrendene.
Men jeg ser store farer som truer det journalistiske mangfoldet i mediene. For en må skille mellom mangfold av medier (teknologi), og mangfold i journalistikk (innhold).
Dersom det er et politisk ønske om å fortsatt ha et sterkt og mangfoldig norskutviklet journalistisk innslag i mediesektoren, så må en også vise dette med vilje til å bruke virkemidlene på nye og eksperimentelle måter.
Politikerne må være villige til å "kill some babies" i den klassiske norske mediesektoren, og åpne for mer nyskaping!
- Må satse på mediekunnskap i skolen
Først og fremst må det satses på å styrke den almenne kunnskapen om informasjonssamfunnet. Mediemangfoldet står og faller med den enkeltes kunnskap. Det holder ikke å si til barna at de får firkantede øyne av å se for mye på ipaden eller smartphonen.
Barna må få kunnskap om og innføring i kritisk bruk og konsum av innhold i medieuniverset, som gjør dem til reflekterte, kloke mediebrukere. Vi må utdanne mediebrukerne, som også selv har full tilgang til å publisere på alle flater 24/7.
Pressens etiske regelverk nedfelt Vær Varsom-plakaten må spres til folket. Det må skje både gjennom skoleverket og på universitetene, på arbeidsplassene og i hjemmene.
Kunnskapen om det digitale universet er etter mitt syn mye viktigere enn religionsfag, gym, sløyd eller skolekjøkken. For at demokratiet skal styrkes, må borgerne lettere klare å skille mellom vesentlig og uvesentlig, sant og usant, ekte og uekte, unikt og plagiat.
Her ligger det også nye muligheter for journalister som søker etter nettopp nye jobbmuligheter når den faste stillingen i avisredaksjonen blir kuttet.
Slik jeg ser det, er det et skrikende behov for å utdanne og trene befolkningen i forståelse og bruk av journalistiske metoder, kildekritikk og det etiske regelverket. Det journalistiske faget må spres til folket, så folket kan lære hvordan være kritisk til informasjonsflodbølgen som konstant dundrer inn i tilværelsen.
Mitt svar på spørsmålet om hva som skjer med fremtidens mediemangfold ligger med andre ord i den del av befolkningen som både skal lage og konsumere innholdet – i fremtiden. Altså hos dagens barn og unge.
- Nye digitale brukerverktøy må utvikles
Vi må utvikle flere og bedre digitale brukerverktøy, borgerapper, som kan hjelpe enkeltmennesket til å navigere i mediemylderet. Verktøy som kan filtrere de voldsomme mengdene informasjon, som kan detektere falsknerier og plagiater, som kan sette enkeltindividet i relasjon til informasjon for eksempel fra myndigheter og politikere, nærings- og arbeidsliv. Verktøy, kall det gjerne journalistroboter, som kan sette økonomisk utvikling og politiske beslutninger direkte i relasjon til individets egen situasjon.
Folk flest har aldri i historien hatt direkte tilgang på så mye god, holdbar informasjon, kilder og førstehåndsinformasjon som i dag. Informasjon som kommer direkte til folket, velgerne, uten å være filtrert via kommunikasjonseksperter eller journalister.
For å gjøre befolkning i stand til å sortere og fordøye informasjonen, kreves betydelige investeringer i utvikling av kunstig intelligens som må utformes på brukernes premisser, og ikke på kommersielle aktørers eller makthaveres premisser. Å utvikle slik programvare mener jeg også er et offentlig anliggende, helt på linje med å bygge ut annen infrastruktur som gjør digitaliseringen mulig.
Parallelt med slik nyskaping av intelligent medieprogramvare, må myndighetene uten stopp gjøre samfunnets databaser tilgjengelige i formater som ny intelligent programvare – de nye journalistikkrobotene – kan nyttiggjøre seg.
Tim Berners Lee, som skrev internettkoden, har i flere år jobbet for å skape neste generasjon nett av frigjorte offentlige data.
Den norske regjeringen har her en mulighet til å ligge helt i verdenstoppen. At dataene i Brønnøysundregistrene nå er gjort gratis for alle, er bare et lite stykke på veien.
Gode brukerverktøy kombinert med åpne offentlige databaser, vil bidra til å skape gode levekår for almenn opplysning, meningsbryting og mangfold i årene som kommer.
- Må satse virkemidler på journalistisk nyskaping
Behovet for nyskaping, prøving og feiling i dagens medievirkelighet er enormt. På spørsmål om hvordan sikre mediemangfold i fremtiden, ligger også mye av svaret her. Nyskaping i journalistikk og publisering har aldri vært på Innovasjon Norges agenda. Men en strøm av millioner kroner har gått til mange ideer innenfor teknologi.
Nyskapingen innenfor journalistikk har ligget etter, og har vært mangelfull. Den norske journalistikksektoren får nå svi for tidligere tiders tendens til digital neglisjering.
For å drive publisering er teknologi- og distribusjonskostnadene i dag omtrent lik null. Det som koster er tiden det tar å bedrive journalistikk. Mikropublikasjoner som OBM drives på et minimumsnivå, takket være et nettverk av unge og eldre journalistiske bidragsytere som ikke vil gi opp å drive kvalitetsjournalistikk.
Oslo Media House er et blitt slikt sted for journalistisk dugnad og "løvetannbedrifter" som ser andre muligheter enn bare krise i mediesektoren. Vi har på kort tid sett mikropublikasjoner som Medier24 blomstre opp i det miljøet som har oppstått i Skippergata 26.
Slike frittstående, uavhengige "garasjemiljøer" for journalistikk, hvor det produseres publikasjoner, bøker, nettkringkasting, podcast, mobiljournalistikk, kursing og møter kan være en pekepinn mot fremtidens mangfoldige mediesektor – hvor norske aktører har mulighet til å hevde seg også internasjonalt.
På vegne av journalistiske nyskapere og etablerere spiller jeg herved inn til Mediemangfoldsutvalget et ønske om medievirkemidler og rammebetingelser som mer målrettet går til nyskaping og nyetableringer av journalistiske virksomheter.
For det er de mange små nyskapende enhetene som vil dominere bildet i fremtidens medielandskap. Og som vil være viktige bidragsytere til å sikre hele befolkningen tilgang på nyheter, aktualiteter og samfunnsdebatt.
