Til tross for omfattende feil- og overrapporteringer i samleposter knyttet til kommunens milliardbruk av konsulenter, fraråder byrådslederen og finansbyråden å gå til innstramminger i adgangen til å hyre inn eksterne konsulenter.
Høsten 2013 fikk byrådet pålegg av bystyret om å se nærmere på den kraftig voksende bruken av eksterne konsulenter i Oslo kommune, og komme tilbake med forslag om innstramminger.
To år og over tre milliarder konsulentkroner senere, samtidig som Oslos blå byregjering gjennom 18 år synger på siste verset, foreligger den forespurte konsulentgjennomgangen. Her avdekker byrådslederen og finansbyråden omfattende feilføringer og overrapporteringer av konsulentbruken innenfor IKT.
– Uheldig å begrense fullmaktene
Den sittende ledelsen i Rådhuset forsvarer innkjøpet av konsulenttjenester, og advarer mot å innføre restriksjoner:
– Det vil være meget uheldig å innføre begrensninger i virksomhetenes fullmakter til selv å fatte beslutninger om konsulentbruken, skriver Stian Berger Røsland og Erik Lae Solberg i redegjørelsen til bystyret
Kort fortalt har bystyret bedt Røsland & Co å foreslå kutt i konsulentkjøpene, formulert i følgende verbalvedtak:
- Byrådet bes legge fram en sak om hvordan bruken av eksterne konsulenter kan reduseres.
- Byrådet bes fremme en sak som gjennomgår bruken av IKT i kommunen, med spesielt henblikk på enhetenes handlefrihet og bruk av konsulenter
Mens flytting av feilrapporterte fakturaer innen ikt har dempet inntrykket av gallopperende konsulentbruk i ikt, har konsulentaktiviten i forbindelse med kommunens øvrige investerings- og utbyggingsaktiviter likevel skutt i været. I 2014 er over kvart milliard kroner gått med i sekkeposten "andre konsulenttjenester". Bjørvika er ett stikkord her.
Feilføringer i konsulentregnskapet
I redegjørelser avdekker byrådslederen og finansbyråden at det er blitt begått betydelige feilføring i konsulentregnskapene.
– Det har i forbindelse med tidligere rapportering av kommunens konsulentbruk vært en overrapportering av disse utgiftene som følge av for stor bruk av samleposter, skriver Røsland og Solberg.
Ved nærmere kikk på fakturaene under de store samlepostene, har kommunen funnet grunn til å trekke ut regninger knyttet til drift, vedlikehold og support fra konsulentdefinisjonen.
– Tilsvarende har også utgifter til rådgivende ingeniørersom utfører arbeid i forbindelse med vedlikehold, byggetjenester og nybygg blitt rapportert som konsulentbruk, heter det.
Skal rydde opp
Kommunens konsulentregnskap bryter med reglene nedfelt i kommune-stat-rapportering (KOSTRA) gjennom overraportering av konsulentbruk under samleposter. Mens det ble avdekket slik overraportering for 135 millioner kroner i 2014-regnskapet, antas det at overrapporteringen har fortsatt inn i 2015.
Spørsmålet er om det blir sittende finansbyråd Eirik Lae Solberg som får jobben med å gå dypere i konsulentposteringene, eller om det blir en ny finansbyråd som må trå til med ytterligere konsulentoppfølging.
– Byrådsavdeling for finans vil følge opp dette i forbindelse med 2015-regnskapet, med særlig fokus på virksomheter hvor det synes å foreligge betydelig overrapportering, heter det i redegjørelsen.
Fortsatt 1,5 milliard
Revisjonen av konsulentregningene til Oslo kommune har på ingen måte redusert den samlede konsulentbruken, som fortsatt i 2014 ligger på rundt 1,5 milliarder kroner.
Mens det i 2013 var skandaletendenser rundt konsulentbruken på ikt-området, og som utløste krav om å stramme inn på de kommunale virksomehetenes frihet til konsulentkjøp, har flere problematiske prosjekter skapt rikelig konsulentmat.
Det er bare å ta en titt rundt i byen, ikke minst i Bjørvika, så kan man se grunnlag for stadig blomstrende konsulentmarked i kommunen.
Se nærmere oppstilling av konsulentpostene i saksdokumentet. Vi tar med "notene" her, hvor Stian Berger Røsland og Eirik Lae Solberg omtaler de største endringene fra 2013 til 2014:
- 1) Nedgangen i konsulentbistand innen IKT er på 140,5 mill. Hovedårsaken til dette er at UKE, etter endret konteringspraksis, fikk en nedgang i konsulentbruken på 135 mill. fra 2013 til 2014.
- 2) Økningen i bruk av konsulenttjenester knyttet til prosjekter skyldes i hovedsak at Bymiljøetaten har hatt en økning på ca. 53 mill. fra 2013 til 2014. Økningen på denne arten bør sees i sammenheng med økningen i kommunens investeringsvolum fra 2013 til 2014 som er omtalt over.
- 3) Økningen i bruk av konsulenttjenester byggeledelse skyldes i hovedsak Omsorgsbygg Oslo KF som har hatt en økning fra 2013 til 2014 på ca. 21 mill. Økningen på denne arten bør sees i sammenheng med økningen i kommunens investeringsvolum fra 2013 til 2014 som er omtalt over.
- 4) Økning i bruk av Andre konsulenttjenester skyldes i hovedsak Kulturbyggene i Bjørvika som har hatt en økning fra 2013 til 2014 på ca. 70 mill. Økningen på denne arten bør sees i sammenheng med økningen i kommunens investeringsvolum fra 2013 til 2014 som er omtalt over.
Vil ikke stramme inn
De to toppene i Rådhuset anbefaler altså ikke å stramme inn på bruken av konsulenter. De sier samtidig heller ikke noe om hvorvidt den samlede konsulentregningen på 1,5 milliarder kroner, det vil si innkjøp av den type tjenester som har konsulentdefinisjon, er for høyt.
– For en virksomhet som Oslo kommune med mange komplekse prosjekter og tiltak som skal gjennomføres, vil en viss bruk av eksterne konsulenter være nødvendig, skriver Berger Røsland og Lae Solberg.
De to fremholder samtidig at det også kan være utfordringer knyttet til hvordan virksomhetene bruker konsulenter.
– Byrådet har i saken vist til flere tiltak som forventes å bidra til redusert bruk av eksterne konsulenter. En viss bruk av eksterne konsulenter er nødvendig. Byrådet mener derfor det vil være uheldig innskrenke virksomhetenes handlefrihet på dette området, konkluderer byrådslederen og finansbyråden.
Saken blir videresendt til det nye bystyret torsdag 15. oktober. Les hele redegjørelsen her.