En uventet brå u-sving ute i Østersjøen fikk alarmklokkene til å ljome hos meteorologene som finsikter lavtrykkenes hovedveier. Svingen var høyst uvanlig og bedre ble det ikke at lavtrykket smeltet sammen med et hissig «fetter» fra Sør-Europa som på dette tidspunkt viste muskler over Polen og Tyskland.
Vipps så var ekstremværet «Hans» født. Ifølge klimaforskere et ektefødt barn av klimakrisen. Noe vi kan regne med vil skje hyppigere i årene som kommer. Ekstremværet satte opp farten, feide inn over Sør-Sverige og satte kurs mot de nordøstlige delene av Sør-Norge. Meteorologene klistret sine gule og røde advarsler på kartene.
- Klokken13.00 lørdag 5.august kom første varsel fra Meteorologisk Institutt: «Et oransje farevarsel om svært mye regn, nest høyeste nivå, er sendt ut for deler av Østlandet og Trøndelag fylke. Lokalt er det ventet 60-80 mm med regne på 24.timer mandag.» Det viste seg å bare være begynnelsen. For verre skulle det bli.
- Søndag 6. august fulgte regjeringen opp med en melding om at store nedbørsmengder vil ramme deler av Østlandet, Trøndelag og Møre og Romsdal mandag og tirsdag, og det er stor fare for flom og skred, het det i pressemeldingen. Regjeringen oppfordret folk til å lytte til myndighetene, unngå unødvendige reiser og ferdsel.
–Dette er et svært alvorlig varsel. Vi oppfordrer folk til å følge med på varsom.no og informasjon fra kommunen sin. Det er viktig nå å gjøre tiltak som er mulig for å sikre egen eiendom og verdier, for eksempel flytte biler og andre gjenstander fra områder nær elver og bekker, sa olje- og energiminister Terje Aasland.
«Hans» har til fulle levert hva eksperter og vi andre fryktet. Det høljet ned.
Ekstremværet traff spesielt Valdres, Hallingdal, Gudbrandsdalen og Østerdalen. Innsjøer og elver flommet over. Folk hadde sin fulle hyre med å gjøre hva statsråden sa.
- "Hans" fanget stor internasjonal interesse, og glimt fra flommen ble spredt på sosiale medier. Her har USA Today delt dramatiske bilder fra Hemsedal på Facebook:
Storflommene er først og fremst et innlandsfenomen på Østlandet og i Trøndelag, der elveløpene samler vannmassene høyt over det normale. Ofte er det snøsmelting om våren koblet sammen med regn som utløser det. Noe som skjedde under storflommen i 1995.
–Ekstremværet «Hans» kom med nedbørsmengder vi ikke har sett på over 100 år, sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk Institutt.
- STORE ØDELEGGELSER
«Hans» satte flere rekorder under sin ville ferd. Underveis mot havet har naturkreftene herjet med alt som kommer i dets vei, og de viltre vannmassene finner også nye veier om det er nødvendig. Plutselig lokalt styrtregn i løpet av kort tid rammet nådeløst.
«Hans» har sendt nærmere 5000, store og små, i huj og hast vekk fra sine hjem, hus er blitt tatt av ras, avlinger er gått tapt, mange hundre biler er blitt tatt av vannet, campingvogner er kommet seilende nedover elver, over 100 veier er blitt stengt, togene står, det var ikke mulig å ta seg mellom Østlandet, Vestlandet og Trøndelag.
Ekstremværet har spredd seg over uvanlig store områder.
–Det vi nå ser, kommer vi nok til å se mer av. Dette er en effekt av klimaendringene med villere og våtere vær i Norge, sa statsminister Jonas Gahr Støre mens «Hans» raste som verst.
Ødeleggelsene er store og forsikringsselskapene informerte allerede før «Hans» forduftet at var meldt inn krav om erstatning for mer enn én milliard kroner. Regningen fortsatte å stige mens vannet gikkk tilbake til normalt nivå. Under storflommen i 1995 endte utbetalingene fra forsikringsselskapene på over to milliarder kroner. Denne gang blir utbetalingene ventelig mye høyere.
–I fremtiden blir det viktig å tilpasse hvordan vi bygger landet vårt. Det blir vanligere med større nedbørsmengder, flom steder som tidligere ikke har vært like berørt og fare for jord- og flomskred over større områder. Alt dette er faktorer som spiller inn når vi skal planlegge hvordan vi kal bygge Norge i fremtiden, sier klimaforsker Hygen på Meteorologisk Institutt.
- «HANS» SATTE FLERE REKORDER
I 125 år har Meteorologisk Institutt hatt målestasjoner rundt om i Norge. Sammenlikningen med ekstremværet «Hans» viser at flere av målestedene satte nye nedbørsrekorder i det det voldsomme været passerte.
- Geilo målestasjon (fra 1895). Ny rekord under Hans: 111 mm. Forrige rekord: 107 mm i 1938.
- Vang målestasjon Valdres (fra 1902). Ny rekord under Hans: 139 mm. Forrige rekord: 128 mm i 1938.
- Maristova målestasjon (fra 1895) Ny rekord under Hans: 119 mm. Forrige rekord 114 mm i 1992
- Beito målestasjon (fra 1895). Nedbør under Hans: 115 mm (nest største verdi). Rekord: 162 mm i 1938.
- Tunhovd målestasjon (fra 1895). Nedbør under hans: 129 mm (nest største verdi). Rekorden: 155 mm i 1938.
- Skjåk målestasjon (fra 1895). Nedbør under Hans: 77 mm (nest største verdi). Rekorden: 91 mm i 1938.
Les også denne saken om hvor store oppgaver som det norske samfunnet står overfor for å sikre bebyggelse mot ekstremvær og skredfare.