Per Bergerud har stilt siktet inn mot mars 2016. Da skal han nemlig skaffe Oslo verdens beste VM i skiskyting.
Da Per Bergerud selv var aktiv med ski på bena, var det uten hverken staver eller gevær. Når han åpner vm i skiskyting i Holmenkollen om to år vil det være 31 år siden han selv tok gull i stor bakke under hopp-vm i Seefeldt.
Siden skiene ble lagt på hylla har Bergerud jobbet i bemanningsbransjen. Han har 10 år bak seg som administrerende for Proffice Norge og hatt flere verv i NHO. Kontakten med skiidretten har han opprettholdt som styremedlem i Skiforeningen.
Nå er han på fulltid tilbake i idretten som direktør for VM 2016 i Skiskyting.
Hva er ambisjonen?
– Vi skal arrangere verdens beste VM i skiskyting. Et av våre konkrete mål er 110 000 betalende tilskuere i løpet av de åtte dagene mesterskapet varer.
Bortsett fra nordmenn er det i følge Bergerud tre land som vil peke seg ut som leverandører av tilreisende til arrangementet.
– Det kommer til å komme mye tyskere, så vi kommer selvsagt til å være aktive mot det tyske markedet. Jeg forventer også stor interesse fra russere og svensker.
– Hva vil arrangementet bety for Oslo?
– Dette blir det eneste store mesterskapet i 2016 når det gjelder ski. Og det blir den klart største begivenheten i byen. Selvsagt skal byen dras med. Oslo kommer til å være en VM-by mens det hele står på.
Som under Ski-VM i 2011 skal premieseremoniene og flere andre aktiviteter selvfølgelig legges til sentrum.
Samarbeidet Oslo kommune sparkes i gang med et seminar 8. og 9. april.
– Vi har allerede snakket med både ordfører og byrådet. Fabian Stang er veldig tydelig på at VM i skiskyting er et viktig virkemiddel for å aktivisere barn og ungdom. Ikke minst skal vi finne ut hva vi kan gjøre sammen med skolene. Norges Skiskytterforbund ønsker at sporten skal bli enda bedre kjent.
– Selv om vi har konkurranser i Holmenkollen så er det ikke så mange aktive skiskyttere fra Oslo?
– Nei, det er kanskje litt spinkelt i Oslo selv om vi har mye aktivitet i Holmenkollen.
Selv om organisasjonen til Bergerud ikke er direkte involvert i arbeidet med å søke om å få arrangere vinterolympiade i Oslo i 2022.
– Likevel kommer nok prøve-VM neste år til å bli et slags utstillingsvindu for OL-søknaden.
I følge planen til Oslo2022 skal den ferdig utarbeidede søknaden leveres IOC i januar 2015.
Lyttet til hjertet
Opprinnelig skulle Bergerud jobbe i privat næringsliv til 2015. Han hadde begynt å leke med tanken om å bidra til OL-prosessen, da han fikk spørsmål om å lede VM i skiskyting.
– Det er ikke et tilbud man får mange ganger. Noen ganger må man bare lytte til hjertet. I andre virksomheter kan et mål ofte flyttes når det blir nødvendig. Det som er veldig spennende med dette arrangementet er at vi jobber mot et fast mål. Dessuten merker jeg at de som søker seg til denne type arrangementer er veldig engasjerte.
Engasjementet handler blant annet om utvidelser av anlegget i Holmenkollen hvor en ny tribune mellom skistadion og hoppbakken er under planlegging. Beslutningen skal ikke tas før i 2014, men dersom det blir vedtatt vil bygge være på plass høsten 2015, i god tid før verdensmesterskapet i 2016.
Når førsteinntrykket sperrer
Når den erfarne forretnings- og NHO-mannen blir spurt om Oslos muligheter utover vinteridretten svarer han raskt at fremtiden må bygges på kompetanse, forskning og utvikling.
– Oslo blir aldri noen industriby igjen. Til gjengjeld har byen mye å gå på i forskning og utvikling som kan kommersialiseres. For at det skal kunne realiseres og for at byen skal kunne tiltrekke seg fremtidsrettet forsking og utvikling må vi i følge Bergerud satse på å profilere oss som en interessant konferanseby.
– Vi må få aktørene hit og da er konferanser et virkemiddel som byen ikke utnytter godt nok, sier han.
Som aktiv i NHO diskuterte han dette med blant andre Oslo Plaza og Quality Hotel Expo Fornebu. De pekte en utfordring Bergerud gjerne bringer videre.
-Vi må tenkte på hvordan vi framstår. Det hjelper ikke å ha gode hoteller og konferansesteder hvis det er andre ting som sperrer, sier han og viser til at når narkomiljøet ved Sentralstasjonen er det første tilreisende møter kan det utvikle seg til en barriere for profileringen av byen.