Etablering av fiktive firmaer for å vinne flere plasser på testlisten og i basisutvalget er eksempel på det. Vinmonopolet finner grunn til å gå et 50-talls vinfirmaer nærmere etter i sømmene med tanke på eierskap, ansatte og lovgivning.
I vinbransjen handler det om to nøkkelbegreper som er være eller ikke være for aktørene: Det er "testutvalgslisten" og "basisutvalget". Å få et produkt i testutvalget er det første skritt på vei inn i Polets aller helligste, altså basisutvalget. I den ekstremt konkurranseutsatte vinbransjen, med noen dominerende aktører basert i Oslo og et lite mylder av småfirmaer, er det god grunn til å sprette champagnekorker med oppnådd plass på testlisten.
En gjennomgang av regnskapstallene viser at det er bare er noen ytterst få, og store, vinimportører som tjener gode penger. Det er mange små vingründere som kjemper for tilværelsen 24 timer i døgnet med syltynne marginer. Det er slik sett bare rett og rimelig at det er orden i køen til testlisten og basisutvalget, og at spillereglene er krystallklare.
Magne Otterdal er ansvarlig
Kampen om polhyllene
