Arendalsuka. Stedet og tiden for veldig mange folk med engasjement og vilje til å kjempe for saken. Alt fra AMCAR til Afghanistankomiteen. Årets 150.000 besøkende kunne fråtse i 1700 arrangementer og 202 stands.
Jeg tenkte jeg bare skulle stikke innom. Se Pollen som en slags utvidet TV-rute med samfunnets støtter vandrende hvileløst fra debatt til foredrag og kanskje et intervju med en av de 400 journalistene som inntok byen.
- Biologisk hukommelse
Jeg var jo egentlig på ferie med en venninne, skulle gni meg plass på et svaberg, plaske rundt i en båt og grille, naturligvis. Kjøtt, da, ikke folk.
Og lese meg ferdig med Karl Ove Knausgård, Tromøyas store sønn. Hans Ulvene fra Evighetens skog.
Der skisserer han perspektiver som er så store at man kan få hodepine. Men siden han skriver om biologisk hukommelse og Tromøya er min Memory Lane fremfor noen, tar jeg omkostningene. Her har jeg vært hver sommer siden jeg var 15, det er mye å huske på, mennesker å møte, steder å se igjen.
- Tar De Livsløgnen…
Det meste er som før; Merdø med sine fredede, rosepyntede trehus, Seilerhytta, smøget inn mellom svabergene ved Torungen fyr, hytta til min forhenværende bestevenninne, som sendte meg i fryseboksen på livstid da jeg så meg nødt til å formidle en svært ubehagelig sannhet.
Som en slags skjebnens ironi hadde hun nylig gitt meg Ibsens Vildanden i avskjedsgave da jeg skulle studere screenwriting i Los Angeles. Stykket handler som kjent om en litt overivrig fyr som insisterer på å fortelle Sannheten, simpelthen fordi det er sant, uavhengig av hvilke konsekvenser det får .
Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, så tar de Lykken fra ham med det samme, heter det der, men jeg betraktet jo min venninne som en person langt over gjennomsnittet og så feil kan man ta.
- Wasa med geitost
Heldigvis har jeg tidvis kontakt med fetteren hennes, en jeg kan huske med så det svinger i utelyktene. Herregud, så mye gøy vi hadde!
Nå putrer vi stillferdig innover mot byen, legger til ved en ny restaurant med St Tropez følelse (ikke minst takket være en fransk kelner) og ligger unna det solide utvalget av Gin Tonics på menyen. Det er jo Arendalsuke! Seriøst!
Så hvorfor ikke startet med kaffe og en vaffel på Kirkeskipet? Her er Sjømannskirkens folk i sving, en gjeng alle vi som har loffet verden rundt vet å sette pris på. Ingenting er som Wasa knekkebrød med geitost og en varm dundyne når man er i Ecuador, for eksempel, etter et halvt år i utlendighet.
- Medisinsk hampolje
Piratpartiet kjennes som en naturlig oppfølger etter denne solide omveien på Memory Lane og Avici, en datakyndig filosofistudent, leverer. Her handler det ikke lenger om å laste ned alt gratis, men å bruke nettet aktivt til å demokratisere samfunnet innenfra – avlyse Ekkokamrene på FB, Insta og Twitter og gi folket all makt. Strukturell anarkisme om du vil.
Organisk korrekt, i tråd med Klima og Miljø-saken, som toppet temalisten i år, kommer Rune Olsgaard syklende; han er også en sjørøver på sitt vis; kjent blant annet som maskinist på polarskipet Berserk. Han har gått i land for lengst, og takket være egne positive erfaringer, stiftet CBD foreningen i Norge. Denne oljen kommer fra hampplanten og skal visstnok lindre all verdens vondter – uten ruseffekt. Det siste er en fordel, i alle fall for Tollvesenet, som har klarert importen.
- Hold deg til stand!
Men CBD foreningen har ikke råd til egen stand til titusenvis av kroner, derfor sykler Olsgaard rundt med det han kaller visittkort, det er nemlig ikke lov til å dele ut brosjyrer om man ikke har egen stand, til altså titusenvis av kroner.
-Og dette kaller de En hyllest til demokratiet! Her er det penger og innflytelse som rår, akkurat som andre steder, fnyser Olsgaard og sykler videre.
- Utilgivelige ytringer?
Og det må han ha lov til, for under Arendalsuka er det ytringsfrihet og respekten for andres meninger som gjelder – bare man handler rett.
Men ennå så dårlig han svarte for seg og så fuskete oppførselen var, følte jeg bare godhet for Kjell Ingolf Ropstad, der han sto foran meg i parkeringshuset inne i fjellet og strevde med å gjøre opp for seg.
Så får vi se hvor lang tid det tar før han kommer ut i det politiske dagslyset igjen. Tilgivelsen sitter tross alt løsere i Kristelig Folkeparti enn hos min uforsonlige venninne.
- Bodil Fuhr har jobbet som journalist i Aftenposten siden 1980-tallet, der hun har dekket alt fra mote, til utenriks, kultur og helsestoff. Reising har alltid vært et viktig element i hennes liv. Særlig Amerika, fra nord til sør, har interessert henne sterkt nok til at hun har bosatt seg der i år av gangen. Senest da hun tok en master i screenwriitng ved University of California at Los Angeles (UCLA) i 2000-2001. Hun har også skapt og regissert reklame- og kortfilmer, samt studert foto ved New York Film Academy. Les også hennes blogg her.