OBX-indeksen, som inneholder de 25 mest omsatte aksjene på Oslo Børs, steg 18,0 prosent i 2010, mens Hovedindeksen steg 18,4 prosent og endte på 439,72 poeng. I desember steg Hovedindeksen med 10,5 prosent, og det er en av de største desemberoppgangene i historien. Sammenlignet med 2009 steg omsetningen i det norske aksjemarkedet med ca 20% i 2010, og endte med et daglig gjennomsnitt på 7,2 mrd kroner.
Året endte som det startet, med at kinesiske myndigheter gjorde tiltak for å bremse den økonomiske veksten i landet. Dette bidro til bredt og kraftig internasjonalt børsfall i januar, mens den kinesiske renteøkningen i julehelgen ikke hadde samme dramatiske effekt. Det la riktig nok umiddelbart en liten demper på markedene, men for året under ett er det problemene i mange av de europeiske nasjonaløkonomiene som står igjen som det som i størst grad satte sitt preg på verdipapirmarkedene. Ved inngangen til 2011 er det mange som ser gode utsikter for norsk økonomi og norske selskaper, men med en fortsatt uløst europeisk gjeldskrise er det vanskelig å spå utviklingen. Et internasjonalt tilbakeslag er ikke usannsynlig, og dette vil eventuelt også ramme Norge og selskapene på Oslo Børs. Ekspertene er ikke samstemte i forhold til hvordan de tror utviklingen vil være, men det synes å være en viss optimisme i forhold til 2011. Og uansett vil som alltid utviklingen i oljeprisen være sterkt medvirkende til hvordan 2011 blir seende ut. I 2010 ligger oljeprisen ca 19 prosent høyere ved utgangen av børsåret enn ved inngangen til året, og dette har selvsagt bidratt sterkt til oppgangen på Oslo Børs i 2010.
Rekordår for kapitalinnhenting
I aksjemarkedene Oslo Børs og Oslo Axess ble det i 2010 hentet inn til sammen 61,9 mrd kroner, som er det høyeste tallet for et kalenderår noensinne. Inkludert i tallet er nedsalgene i for eksempel Statoil Fuel & Retail og Gjensidige i forbindelse med deres børsnoteringer. Den tidligere rekorden på Oslo Børs var fra 2006, da det ble hentet inn 56,9 mrd kroner. I rentemarkedet ble det satt ny rekord både i antall nye noterte lån og sertifikater i løpet av ett år og i emittert volum i lån og sertifikater i 2010. Til sammen ble det notert 387 nye lån og sertifikater på markedsplassene Oslo Børs og Oslo ABM (Alternative Bond Market), hvorav 153 på Oslo Børs og 234 på Oslo ABM. I rekordåret 2009 ble det notert 298 nye lån og sertifikater. Også for emittert volum i rentemarkedet ble rekorden fra 2009 slått. Da det ble hentet til sammen 203,3 mrd kroner i nye utstedelser og utvidelser av eksisterende lån på Oslo Børs og Oslo ABM. Uten at utvidelsene av ek sisterende lån i desember 2010 er med, er det foreløpige tallet for 2010 211,4 mrd kroner.
En av årsakene til rekordaktiviteten er at norske selskaper var involvert i store oppkjøp i 2010, og benyttet verdipapirmarkedet til deler av finansieringen. Eksempelvis kjøpte Hydro aluminiumsvirksomheten til brasilianske Vale for ca 30 mrd kroner, og gjorde en emisjon på 10 mrd kroner i den forbindelse. Dette var den største emisjon i 2010 og dessuten den nest største transaksjonen på Oslo Børs siden noteringene av Telenor (emisjon på 15,6 mrd kroner) og Statoil (statlig nedsalg på 13 mrd kroner) i hhv 2000 og 2001. DnB NOR gjennomførte en emisjon på 14 mrd kroner i 2009. Det ble dessuten gjennomført noen betydelige emisjoner i 2010 for å refinansiere selskapene. Blant annet gjennomførte SAS og Renewable Energy Corporation (REC) emisjoner på ca 4 mrd kroner hver.
Sterke sektorer
Oslo Børs har en unik posisjon internasjonalt knyttet til noen spesielle sektorer. Særlig gjelder dette energisektoren, men også for næringene shipping og sjømat strømmer investorer og selskaper til Oslo for å få tilgang til vårt marked. Markedsaktivitetene internasjonalt dreier seg derfor i stor grad om disse sektorene. For ytterligere å styrke våre sterke sektorer ble det i 2010 inngått en samarbeidsavtale med de kanadiske børsene Toronto Stock Exchange og TSX Venture Exchange vedrørende samarbeid om å gjøre det enklere for selskaper å sekundærnotere sine aksjer på de respektive børser. Fra før har Oslo Børs en tilsvarende avtale med børsen i Singapore.
Oslo Børs er verdens nest største børs innen oljeservice, både når det gjelder antall selskaper innen sektoren og verdien av disse selskapene. Oljeservicesektoren har hatt en sterk utvikling de siste årene og aksjemarkedet har etterspurt en egen indeks som kan dekke sektoren. Børsen introduserte derfor i oktober en ny oljeserviceindeks; Oslo Børs OBX Oil Service Index (OBOSX). Det finnes så vidt vi vet ingen andre tilsvarende indekser for oljeservicesektoren i Europa ved utgangen av 2010. Oslo Børs OBX Oil Service Index omfatter de oljeserviceselskapene som til enhver tid er med i OBX-indeksen. DnB NOR og Handelsbanken knyttet begge raskt ETN-produkter (Exchange Traded Notes) opp mot indeksen da den ble etablert.
For å bidra til synliggjøring av selskapene og de sterke sektorene ble det også utviklet nye websider for disse sektorene i 2010.
God tilgang på nye selskaper
Noteringsåret 2010 ble bra. Som nevnt tidligere var det et rekordår for notering av nye lån, mens antall aksjenoteringer endte på 20, 13 norske og syv utenlandske. Det var veldig høy aktivitet i markedet på våren, og mye tydet da på at det ville komme et enda høyere antall nye selskaper til Oslo Axess eller Oslo Børs i løpet av året. Men da gjeldsproblemene i Europa skapte uro i markedene i mai og juni stoppet mange pågående noteringsprosessene opp. Aktiviteten tok seg noe opp igjen utover høsten og mot slutten av året ble det blant annet gjennomført tre store noteringer da Statoil Fuel & Retail, Seawell og Gjensidige ble notert. Både Statoil Fuel & Retail og Gjensidige gikk rett inn i OBX-indeksen. Ved utgangen av året er de henholdsvis det 9. og 20. største selskapet på Oslo Børs. I november flyttet for øvrig IT-selskapet Bouvet fra markedsplassen Oslo Axess til Oslo Børs som det første selskapet noensinne.
Men mange selskaper opplevde også et utfordrende noteringsmarked og kritiske investorer. Flere selskaper gikk for eksempel den lange veien gjennom en full noteringsprosess og ble godkjent av børsstyret for notering – for så å trekke seg fra noteringen, blant annet basert på prisingen de oppnådde i markedet.
Fornyelse av infrastruktur
Da Oslo Børs innledet et strategisk samarbeid med London Stock Exchange (LSE) i 2009, var en del av samarbeidet at Oslo Børs skulle ta i bruk samme handelssystemer for aksjer, renter og derivater som LSE. Derivathandelssystemet SOLA ble tatt i bruk i desember 2009, mens handelssystemet TradElect ble tatt i bruk for aksjer og renteprodukter i april 2010. I tillegg ble det innført sentral motpartsløsning (CCP) i oppgjøret av aksjer, egenkapitalbevis og ETFer handlet på Oslo Børs og aksjer handlet på Oslo Axess i juni. Tjenesten tilbys av Oslo Clearing, et søsterselskap av Oslo Børs. Oslo Børs har således vært involvert i flere store IT-prosjekter i 2010, og har gjennomført en betydelig fornyelse av infrastrukturen for det norske verdipapirmarkedet, som nå er blant de mest moderne i Europa.
Største kursutslag i 2010
Enkelte aksjer har gitt en svært god avkastning gjennom 2010. (7-10) av aksjene på Oslo Børs og Oslo Axess har hatt en kursstigning på mer enn 100%. Best avkastning av alle har Oslo Axess-selskapet PCI Biotec Holding hatt, med en oppgang på 379,5 prosent. Legemiddelselskapet har kommet med nyheter om positive resultater ved bruk av deres produkter for å bekjempe kreft. Andre aksjer med kursstigning på mer enn 100%: Camposol Holding (+156,2%), Nordic Semiconductor (+136,2%), ElectroMagnetic GeoServices, EMGS (+134,4%), Crew Gold Corporation (+125,0%), AGR Group (+121,6%), Global IP Solitions (+117,4%) og Maritime Industrial Services (+113,3%).
Tilsvarende finner vi en del aksjer som har utviklet seg svært negativt. Det største kursfallet i 2010 hadde RXT (Reservoir Exploration Technology) med 98,2 prosent. RXT har slitt med å få nye kontrakter og dermed også med finansieringen av driften. Green Reefers (-95,7%) og Hjellegjerde (-95,4%) er de andre aksjene som har hatt et kursfall på mer enn 90 prosent i 2010.
Robotsaken
En rettssak knyttet til det norske aksjemarkedet fikk stor oppmerksomhet i 2010, både i Norge og internasjonalt. I august tok Oslo Statsadvokatembete ut tiltale mot to private investorer for markedsmanipulasjon. I følge tiltalen skal de to investorene ha manipulert aksjekursen i flere aksjer ved at de oppdaget en svakhet i en algoritme satt opp av et meglerhus. Algoritmehandel og handel styrt av datamaskiner blir stadig mer vanlig i alle børsmarkeder og det er lite rettspraksis på området. Saken fikk tilnavnet ”robotsaken” og ble behandlet i Oslo tingrett i september. Begge investorene ble dømt for å ha manipulert markedet i de aktuelle aksjene. Begge dommene ble anket, og de er således ikke rettskraftige.
Økt konkurranse på handel
Europeiske reguleringer har åpnet opp for etablering av nye markedsplasser som konkurrerer med de etablerte børsene om handel i verdipapirer. En rekke aktører tilbyr nå handel i aksjer notert på Oslo Børs. I 2010 har Oslo Børs en markedsandel på ca 85 prosent av handel i Oslo Børs-noterte aksjer som gjøres gjennom elektroniske handelssystemer i Europa. Inkluderer vi volum som handles direkte mellom meglere utenfor ordreboken og rapporteres, var markedsandelen til Oslo Børs ca 70% i 2010.
Oslo Børs har gjort en rekke tiltak for å være konkurransedyktig i denne utviklingen og har blant annet gjennomført en omorganisering og kuttet kostnader. I tillegg er handelsavgiftene redusert i flere omganger, senest ble avgiftene på handel i aksjer notert på Oslo Børs og Oslo Axess justert ned fra april 2010. Dette var tredje gang Oslo Børs reduserte handelsavgiftene for aksjehandel siden september 2008.