Da kommunestyret for 4 år siden bestemte seg for å la Ski vokse ut på dyrket mark på østsiden av byen, var Anne Kristine Linnestad (H) veldig skeptisk.
– Vi sa at det ikke var bra å kjøre denne planen for fort frem og vi fikk kritikk for standpunktet vårt.
Før sommeren i år kom spørsmålet opp igjen i kommunestyret, men denne gangen var rollene snudd. Linnestad, nå som ordfører og møteleder, hadde tenkt at saken var avgjort i 2011, men måtte etter møtet erkjenne at de 208 målene med dyrket mark, som skulle avsettes til utbygging av Ski, blir liggende som dyrkbar mark.
I den nye areal- og transportplanen for Oslo og Akershus er Ski et av et av fortetningsområdene, med tre godbiter i en pakke: Ski er både en såkalt regional by (rød sirkel), har arbeidsplassintensive virksomheter (blå sirkel) og er et regionalt kollektivknutepunkt (sort prikk i midten). Full pott, med andre ord.
Men Ski er som kjent omgitt av jorder. Derfor ble kommunestyrets behandling også en test av areal-planleggernes prinsipp om at vekst skal gå foran vern i pressområder som Ski.
Det vil komme flere slike tester. For det er lett å planlegge, men når noe så følsomt som å ofre dyrket mark til fordel for hus og vei skal gjennomføres i praksis, møter planverket politiske realiteter. Da kan det bli blodig.
Rett vest i øst
Da Oslo Business Memo møtte ordfører Linnestad dagen før kommunestyremøtet i juni, var hun forberedt på at hun var havnet i politisk motvind.
– Helt til for 14 dager siden trodde jeg at vi hadde et stort flertall for forslaget, men så hadde vi ikke det lenger. Jeg er enig med de som sier at dyrket mark er veldig viktig. Samtidig ser jeg at arealet kan være vår fremtidige boligreserve. Nå ønsker sterke krefter å ta det ut.
Etter møtet oppsummerer hun konsekvensene av vedtaket slik i en epost til OBM.
Hei,
Vedtaket om Ski Øst ble dessverre at arealet for boligbygging ble redusert med 208 da (men så skal nødvendig infrastruktur legges til så da blir det vel ca 180da totalt).
Dette betyr enten en reduksjon på ca 1000-1300 boliger, dvs ca 3-4000 innbyggere, eller at det må bygges enda høyere og tettere på det arealet som står igjen i planen. (….)
Vedtaket vil medføre at infrastruktur, som kostnadene for å opparbeide vei inn i området, gang- og sykkelveier , vann og avløp osv må fordeles på 1000-1300 færre boliger, noe som kan bety økte priser på de boligene som skal bygges.
Skolen det var planlagt for vil måtte planlegges for færre elever enn opprinnelig og i tillegg er det sterke signaler om at den gjerne kan bygges på en annen tomt enn planlagt, noe som også kan bli et fordyrende element for kommunen.
Det er ingen som ønsker å redusere antallet dekar dyrket mark mer enn nødvendig men i plansamarbeidet har man så langt slått fast at når man skal utvikle knutepunktene skal de utvikles innenfra og ut og i disse områdene skal vest gå foran vern av dyrket mark. Dette vedtaket viser at flertallet i Ski mener at de ca 180da dyrket mark i Ski Øst ikke er nødvendig for en god knutepunktutvikling i Ski selv om flere uttalte at dette arealet kan bli foreslått tatt inn igjen i kommuneplanrulleringen om 3-4 år. Den regionale areal- og transportplanen for Oslo og Akershus er foreløpig ikke vedtatt. Det skal bli satt på kartet i Oslo og Akershus etter valget så det kan kanskje komme endringer når den endelig blir vedtatt, selv om jeg ikke har fått signaler om dette.
På sjekker'n i Ås
Vedtaket kan ikke hindre at det blir det heisekraner, sementblandere og anleggsbrakker som kommer til å prege Ski i årene som fremover. Ski kan komme til å få så mye som 7500 nye innbyggere om noen år. Men ordførereren legger ikke skjul på at et mer tiltalende urbant uteområde, det såkalte bygulvet, er en av mange ting som må på plass for å øke tiltrekningskraften.
– Vi åpner for at vi skal kunne bygge mye høyere her. Planen for Ski sentrum er å bygge et levende bygulv. I dag har vi mye aktivitet inne på storsenteret, men dårlig forbindelse derfra og ut i øvre og nedre torg og i gågata. Vi har ikke gjort gågatearealet tiltalende nok, sier Linnestad, som slett ikke vil ha noen “rullatorby”.
– Det må bli sånn at også barnefamilier med barn får plass her.
– Hvor skal de nye Ski-borgerne komme fra?
– Jeg satser på at folk skal bli boende, at mine egne barn og barnebarn for eksempel vil bo her. Men da er vi avhengige av et godt næringsliv i Ski.
– Hvilket næringsliv blir det?
– Langs vestsiden av jernbanen har vi for eksempel Rom eiendom, Jernbaneverket og Skeidar. Der er det et enormt potensiale for gode arbeidsplasser og for gründervirksomhet og, ikke minst, for godt samarbeid med NMBU i Ås.
Linnestad sier hun er “veldig spent” på hva som skal til for å få spin-offs fra NMBU i Ås til å etablere seg i Ski.
– Jeg vil gjerne spørre NMBU hva som skal til. Hva trenger NMBU for at studenter som uteksamineres skal finne det formålstjenlig å jobbe i en bedrift her, eller starte sin egen virksomhet her? NMBU har gode resultater og flinke studenter, men hvorfor blir de ikke her?
Når hun får spørsmål om hvordan Ski skal lokke til seg ny, kunnskapsorientert gründervirksomhet, kommer samtalen fort inn på Follobanen, som etter planen skal stå klar i 2021 og som skal bruke bruke 12 små minutter fra Oslo S til Ski.
– Da blir det totalt 25 minutter med tog fra Gardermoen til Oslo S og videre med Follobanen til Ski. Det er ikke verst for den bedriften som for eksempel får besøk fra utlandet.
Urbant, men litt på landet
– Med Follobanen vil det bli ganske mange fra Oslo som ønsker å beholde det urbane men likevel bo litt på landet, sier Linnestad med håp i stemmen.
Hun innrømmer at det kan bli utfordrende hvis kommunen ikke får bygd litt større boenheter i randsonen i tillegg til høyt og tett i sentrum. Etter at vern trumfet vest i Ski kommunestyre i juni har ikke den ambisjonen blitt lettere å gjennomføre.