Før dro bøndene til byen for å finne seg en attåtnæring til jordlappen. Nå dukker byfolk opp på hagesentrene for å handle til hobbyen sin. Å dyrke sin egen mat.
Hage handler ikke lenger om å ha størst mulig plen, men om å vise frem flest mulig nyttevekster og krydderplanter og kanskje sågar en vinranke. Hagen bør ikke en gang ligge på bakken, men kan like godt henge i 8.etasje – fri for bakkens sniler og andre skadedyr.
“Urban gardening” kaller arkitektene det og designer hengende hager utenpå rugekassehusene etter modell fra Asias raskt voksende storbyer. Vannet samles fra regnet som faller på taket eller fra renseanlegg for kloakken i kjelleren. Strømmen kommer fra solpanelene som er festet i vindusskoddene.
Ressurser må spares. Over halvparten av verdens befolkning bor nå i byer og mange av dem lengter tilbake til landet. I alle fall et par ganger i uka. I gamle Europa er trenden mer retro enn i de nye vekstøkonomiene. I Amsterdam, Berlin og København har såkalte gerlijagartnere de siste årene ligget på lur etter åpne områder i bylandskapet. De kan være hemmelige dyrkere av vin og cannabis – eller tomater og solsikker. Geriljagartneren tar i bruk parker og veikanter og planter uten eiendomsrett for å få pleiet sine bondegener.
Den nye trenden er også blitt butikk. Stadig flere bønder vender tilbake til torvet med sine varer og selger dem dyrere rett til kunden enn til Rema og Rimi. Bilder av bondegården med happyhøner i frisk luft skal bevise at eggene er økologiske. I byer som Berlin og Brussel kan du abonnere på ei ku og få din del av melka levert på døra. Bondegårder nær storbyene bygges om til opplevelsesenter for barn.
I Oslo har vi fått Mathall og Bondens marked. Nylig ble det avholdt Vin & Matmesse i Gamle Logen for økologiske varer og vin. Oslo er på rett vei selv om den nye trenden bærer preg av å være reservert for de mer dannede klasser. Litt mer folkelighet på torvet hadde ikke skadet. For det er ikke bare mat og drikke som skal selges i de nye mattemplene. Stadig oftere konsumeres torvhandelen på stedet i form av lekre småretter med et forfrsikende glass til. Helgemarkedet blir like mye et sted for brunch og familiemoro. Billig kan du handle på super´n.
På mitt lokale marked i Berlin stekes og spises og synges (!) det bortover i matbodene på lørdager. Unge og gamle elsker å være der noe skjer. En torvhandler her må være like mye showmester som matprodusent. Gamle glemte kunster som grilling av kylling og røking av fisk har fått en renessanse. Det handler om å gi folk en ekte opplevelse de ikke får på Ipaden. Oslo er på rett vei, men fortsatt preget av at vi skal være så fordømt flinke. Alltid best i klassen er så kjedelig. På tide å få tak i enn en gerlijagartner eller syngende torvhandler fra Berlin.
Dag Yngland er journalist og bor i Berlin