Robotprodusert innhold fra næringsliv, i sosiale medier, underholdning eller reklame telles allerede i milliarder artikler og tekster. Referatene fra den norske eliteserien i fotball produseres av en robot. Dekningen av resultatutviklingen for børsnoterte selskaper i USA leveres av en robot.
- UTVIKLER FAGET
Bruk av smart automatisering viser vei for hvordan menneske og maskin sammen kan utvikle et fag og en samfunnsoppgave i en spennende fremtid.
Forfatterne av Autostory , Geir Terje Ruud og Magne Soundjock Otterdal, tror ikke automatisering vil ødelegge for journalistikken. Tvert om:
– De journalister som avviser robotene, vil gå en dyster fremtid i møte. Derimot kan journalister og medier som omfavner robotikken på en aktiv, kreativ, nysgjerrig og innsiktsfull måte vinne kampen om fremtidens mediekonsum, sier de to forfatterne av «Autostory – et essay om hvordan automatisering forandrer journalistikken.»
- UTFORDRINGER OG MULIGHETER
Den tradisjonelle journalisten vil møte tre hovedutfordringer og muligheter i automatiseringens tidsalder:
– Øket krav om digital kompetanse. Flere ingeniører vil strømme til redaksjonene som de nye journalistiske medarbeiderne.
– Den ufiltrerte informasjonsstrømmen mellom hendelser, beslutninger, prosesser og folk flest -mediekonsumentene – blir løst av «ubemannede» sensorer og innholdsroboter.
– I stedet for at nyheter og beslutninger blir behandlet på et sentralt, redaksjonelt, publisistisk nivå som i dag, vil det være behov for journalistisk bistand og kompetanse på individuelt, distribuert nivå.
- BEDRE FOR BRUKERNE
Forfatterne mener problemene med eksempelvis falske nyheter og russisk innblanding i den amerikanske valgkampen samt president Donald Trumps twittermanipulerende adferd er eksempler på økende demokratiske utfordringer i digitalalderen. Her er det ikke snakk om journalistenes og medienes manglende evne til å formidle det riktige, sanne bilde.
Vi ser derimot et stort behov for troverdige, journalistiske verktøy på brukernes hånd. Hver eneste borger bør snart kunne få individuell hjelp til å filtrere den digitale innholdsstrømmen med kunstig intelligente journalistapper. I stedet for en sak som sendes til en million lesere, vil appene skape en million versjoner av samme sak, sier fortatterne av «Autostory».
– De journalistene som har levd i den villfarelse at det tidkrevende, omstendelige arbeidet med å produsere ord og setninger, at det er kjernen i journalistikk, bør kanskje se seg om etter andre yrker og fag, skriver forfatterne i forordet. Boken er forlagt av Cappelen Damm Akademisk.
- DE NYE JOURNALISTENE
Forfatterne er overbevist om at stillingsannonser heretter vil poengtere at journalister må være fortrolige med å programmere og samhandle med roboter, å være gode på digitalisering og digitale strategier, forstå og implementere nye digitale løsninger:
– En milepel i denne utviklingen ble markert sommeren 2016, da den tidligere sportsredaktøren i NTB ble ansatt i Norges aller første robotredaktørstilling, poengterer forfatterne.
Boken myntes ikke bare på dagens journalister og redaktører. Målgruppen for bokenf finnes også utenfor tradisjonell presse, eksempelvis studenter som utdanner seg i informatikk med ønske om å utvikle kunstig intelligens, og som dermed er kandidater til å bli fremtidens journalister.
– Automatisering knyttet til både skriveprosesser, research og graving vil føre til en ny oppblomstring av god journalistikk i demokratiets, menneskehetens og klimaets tjeneste. Et verktøy som åpner for bedre analyser, kreativitet og nyskaping i journalistikken, fastslår forfatterne av «Autostory».
- FROKOSTMØTE: Velkommen til presentasjon av boken og diskusjon om automatisering i journalistikken på Oslo Media House, onsdag 1. februar 2017 fra klokken 08:00.
Klikk på bildet av boken og bestill hos Cappelen Damm:
Forfattere:Magne Soundjock Otterdalog Geir Terje RuudInnbinding:HeftetUtgivelsesår:2017Antall sider:96Forlag:Cappelen DammSpråk:BokmålISBN/EAN:9788202494155Kategori:Journalistikk og mediefag og FagbøkerFag:IJ-forlaget, Journalistikk, MediefagNivå:Akademisk