25. juli 2026

Misunnelse mot Oslo

Av

Forsker og samfunnsøkonom Knut Vareide ved Telemarksforskning.

Hvorfor blir det så store og hatske reaksjoner fra resten av landet når den sterke verdiskapning i Oslo beskrives og omtales?

Det har alltid vært en konfliktlinje mellom by og land i Norge. En av disse linjene går mellom Oslo som den eneste storbyen og resten av landet. Man skal ikke se bort fra at noe av dette er misunnelse. Osloborgerne har høyere inntekt, høyere utdannelse, tilgang på de beste underholdningstilbudene og er overeksponert i media. Når det kommer til spørsmål om verdiskaping, har Oslo en radikalt forskjellig næringsstruktur enn andre deler av landet. Oslo har mye høyere andel av sysselsettingen innen bransjer som IT, media, finans og konsulentvirksomhet. Oslo har også hovedkontor for mange av de store konsernene som har virksomhet utover i landet. Mange har fremdeles et litt gammeldags syn på hva som er verdiskaping, og tenker på landbruk og industri, næringer som produserer konkrete produkter som eksporteres ut av landet. Men verdiskapingen i tjenestesektoren er naturligvis like verdifull som verdiskaping i industrien. En annen kilde til irritasjon er at Oslo er senter for mye statlig virksomhet, og derigjennom får vekstimpulser til øvrig næringsliv. Dette oppleves som forfordeling. Den innbitte motviljen som Oslo mobiliserer når det er snakk om å flytte statlig virksomhet ut, har nok skapt irritasjon. Bare i 2009 ble det skapt over 3000 nye statlige arbeidsplasser i Oslo, mens ingen andre fylker hadde vekst over 1000. Utenfor Oslo forstår man ikke at ikke noe av denne virksomheten kan utføres andre steder. Når det av og til påstås at det bare er i Oslo at kompetansen finnes og at de statlige institusjonene må være i Oslo, blir dette tatt som en blodig fornærmelse.

Hvordan mener du den økonomiske utviklingen i Oslo er sammenlignet med resten av landet?

Osloregionen er alltid med blant regionene med sterkest næringsutvikling. Oslo har mye næringsliv per innbygger og mange nyetableringer. Det er imidlertid stavangerregionen som har gjort det best i de siste årene, ettersom den har høyere vekst og bedre lønnsomhet. Bergens- og Trondheims-regionen er også på høyde med Osloregionen samlet sett. osloregionens største fortrinn er at den er attraktiv som bosted, og trekker til seg innflyttere fra alle landsdeler. Mye av veksten i næringslivet er dermed drevet fram av befolkningsveksten. Dette er motsatt av regioner som f eks Stavanger- og Bergensregionen, hvor utviklingen er drevet fram av næringslivsvekst.

Hva forteller sysselsettingstallene for Osloregionen?

Selve Oslo har hatt en svak vekst i antall arbeidsplasser i forhold til resten av landet. De ytre delene av osloregionen, dvs kommunene rundt hovedstaden, har imidlertid hatt sterk vekst. Samlet sett kommer Osloregionen likevel bak Stavanger- og Bergensregionen.

Hva er Oslo-bedriftenes utfordring i dagens økonomiske situasjon?

Oslo har en helt annen næringsstruktur enn resten av landet, og dermed en annen konjunkturutvikling. Vi så dette klart i perioden med dotcombølgens fall i perioden 2000-2003, da Oslo fikk en sterk nedgang mens resten av landet fremdeles hadde vekst. I dag har Oslo en stor andel av næringslivet innen media, kultur, finans, konsulent, it og telekom og annen tjenesteyting. I stor grad betjener disse næringene et nasjonalt marked, og er dermed avhengig av fortsatt vekst i AS Norge. På den annen side er dette næringer i vekst, og hvis denne trenden fortsetter vil denne strukturen vært en fordel.

Hvordan er vekstmulighetene for næringslivet i Oslo fremover?

Oslos høye attraktivitet som bosted vil med stor sannsynlighet føre til befolkningsvekst også i de neste årene. For å utnytte denne muligheten må det enten bygges flere boliger i Oslo, eller så må kommunikasjonslinjene for pendlere forbedres slik at folk kan bo i ytterkanten av Osloregionen uten å bruke for mye tid til transport til byen.

Oslo har også en del kompetanseintensivt næringsliv innenfor bransjer som for eksempel it og helse, som har et internasjonalt potensial. Dette er imidlertid også bransjer med høy risiko, og som er følsomme for konjunkturer.

Tallene viser store forskjeller mellom Oslos bydeler/kommuner, hva er årsaken til det?

Det er store forskjeller i næringsutviklingen mellom bydelene. Den sterke utviklingen i Nordre Aker har antakelig sammenheng med at det er gjort vellykkede grep i forhold til utviklingen i Nydalen og rundt forskningsparken. Her har noen tenkt på næringsutvikling, bedriftsklynger, eiendomsstruktur og sosialt miljø samtidig. Det viser samtidig at Oslo ikke er ”fylt opp”. Det er mulig å oppnå sterk vekst også i selve Oslo, men da må eksisterende arealer utvikles. Jeg tar for gitt at markagrensen forblir en hellig ku. Utviklingen i sentrum rundt operaen og på Fornebu vil sannsynligvis vises i statistikken de neste årene.

Hva viser tallene om utvikling i ulike bransjer i hovedstadsområdet?

Hvis vi ser på utviklingen av antall arbeidsplasser i næringslivet siden 2000, så har Oslo en svak utvikling i alle bransjer. Den svake utviklingen er dermed generell og ikke knyttet til enkeltbransjer. De store forskjellene i utviklingen mellom bydelene som har kommet fram nå er litt overraskende. Jeg trodde at det var naturlig at veksten i Osloregionen var sterkest i periferien av regionen på grunn av plassproblemer, og at sentrum på en måte var ”fylt opp”. Når vi ser at enkelte bydeler som Nordre Aker har så sterk vekst i næringssysselsettingen, ser det ut til at det faktisk er potensial for vekst også i sentrum.

Hva kan Osloregionen lære av andre regioner når det gjelder næringsutvikling?

Jeg har et klart inntrykk av at andre regioner, og da spesielt regionene på Vestlandet, arbeider mye mer aktivt sammen om næringsutvikling, gjerne med næringsutvikling, politikk og infrastruktur sammen. Engasjementet virker mye sterkere, og næringslivet og politikere arbeider mer sammen. Østlandet har hatt en jevn vekst som følge av innflytting fra andre landsdeler, og ser ut til å ta veksten for gitt. Man tror at man ikke trenger å anstrenge seg.