25. juli 2026

Millioner i nips og brukte kommoder

Av

Leder for loppekomiteen, Harald Sundt-Ohlsen, vokter porten under markedet på Ullevål skole. Foto: Erik Saastad

Når Lillestrøm skolekorps drar i gang sitt halvårlige loppemarked i Skedsmohallen vet de at både tilstrømning og omsetning vil sikre driften av korpset det neste halvåret. Etter at markedet ble avholdt forrige helg kunne sjef for “Loppelauget” Tore Wirum notere seg for rekord. I løpet av to lopperunder i 2010 har nemlig det som trolig er Oslo-områdets største loppemarked oppnådd en omsetning på imponerende 950 000 kroner.
– En tredel av omsetningen er kostnader. Blant annet betaler vi 50 000 per gang for å leie hallen, med en størrelse på tre håndballbaner. Når alt er betalt går selvsagt overskuddet uavkortet til korpset, forteller Wirum.

Best i vest?
80 foreldrepar er i sving de tre dagene markedet varer. Selv om loppene blir finere og finere for hvert år er nok prisene bedre vestover.
– Ja, det er nok bedre priser vest for byen, men sånn er det bare, sier han.
Denne helgen ledet loppegeneral Harald Sundt-Ohlsen, som til daglig sysler med ikt i Oslo kommunes helseetat, foreldrene i Ullevål Skoles Musikkorps gjennom en solrik loppehelg. Sundt-Ohlsen kan notere seg for nok en suksess.

Dekker 75 prosent
– Hver familie stiller to kvelder fra kl 17.30 til 21.00 for å samle inn lopper, og så hele helgen fra fredag kl 17.00 til søndag kl 17.00, sier han.
65-75 prosent av inntektene til driften av korpset kommer fra loppemarkedet.
For Sundt-Ohlsen er det ingen trussel at markedene arrangeres samtidig.
– Enkelte reiser på flere markeder. Det blir mer på flere, sier han til Oslo Business Memo.

Runder millionen i vest
På Ullevål er det ikke tradisjon for å oppgi detaljerte tall over loppe-økonomien. Litt lenger vestover, på Smestad skole, lettet imidlertid korpsformann Siw Elisabeth Seland på sløret overfor Aftenposten etter vårens marked.
– Det er den viktigste inntektskilden for oss. Vi har to loppemarked i året, og disse genererer rundt én million kroner, som er 80 prosent av inntektene vi trenger for å drive korpset. Det høres kanskje mye ut, men det skal dekke innkjøp av instrumenter, uniformer, undervisning og annet, forklarer Seland.