Mediehuset Nettavisen går fortsatt med et kraftig minus på 23 millioner kroner selv om underskuddet ble halvert fra 2008. Den største nettavisen målt i trafikk kan også vise til de beste tallene. VG Multimedia genererte et overskudd på 55 millioner. Det er likevel betydelig dårligere enn de 90 pluss-millionene fra 2008.
SelskapDriftsinntekter 2009 (2008)Driftsresultat 2009 (2008)Mediehuset Nettavisen49,3 (66,6)- 22,9 (- 63,3)E2430,5 (31,1)- 4,7 (- 2,9)Næringslivsavisen NA248,3 (11,5)- 5,2 (- 43,8)DN Nye Medier44,1 (50,0)- 10,2 (+ 2,2)DB Medialab (Dagbladet)106,6 (130,9) – 9,4 (+ 2,7)Hegnar Online25,2 (25,5)+ 3,4 (+ 3,4)ABC Startsiden130,4 (131,/)+ 44,3 (+54,7)VG Multimedia267,4 (272,1)+ 55,5 (+ 90,4)
I følge Gunnar Stavrum, ansvarlig redaktør og administrerende direktør for Mediehuset Nettavisen AS, hvor den mest kjente publikasjonen er Nettavisen, nærmer Nettavisen seg nå lønnsomhet.
– Nettavisen har hatt underskudd, men driften har gått bedre måned for måned de siste årene, og vi nærmer oss nå lønnsomhet. Våre interne tall tyder på at lønnsomheten til avisen isolert sett er omtrent på linje med de andre store nettavisene. Felles for alle var kraftig nedgang i inntektene etter sammenbruddet i annonsemarkedet i fjor og forfjor, sier han.
Subsidiefritt
– I motsetning til konkurrenten mottar ikke Nettavisen fem øre i direkte eller indirekte statsstøtte, det vil si momsfritak for hovedpublikasjon. Jeg synes følgelig det er bra gjort å ha resultater omtrent som våre subsidierte konkurrenter, sier Gunnar Stavrum.
Aftenpostens tall inngår i Media Norge og er derfor ikke på listen. Men i følge E24 fikk Aftenposten.no et resultat på en million i 2009.
Verdens dyreste bannere
I følge daglig leder Jørgen El Fakiri i rådgivningsselskapet Metronet AS må nettbransjen levere mer relevante annonseprodukter til sine kunder.
– Norge har hatt verdens dyreste bannere i forhold til både trafikk og effekt. Nettavisene må følge opp det nye kravet om at annonsene må være relevante. Det sier Jørgen El Fakiri, daglig leder i konsulentselskapet Metronet i Nydalen. Han hevder at sterkere fokus på å måle effektivitet på nettet fører til andre krav til annonsering. Det går ikke minst ut over den tradisjonelle banner- eller displayannonseringen som nettavisbransjen har basert sine inntekter på siden 90-tallet.
– Nordmenn begynner å bli grundig banner-blinde. Det er vanskelig å få folk til å reagere på nettannonser ved å klikke på dem, sier han, og peker på forskjellen mellom annonsøren som skal vise logoen sin til så mange som mulig og annonsøren som vil at annonsen skal lede til salg.
Krever effekt
– Annonsørene er blitt mer bevisst på å kreve effekt. Vi har tenkt på internett som om det har vært tv, men nå har tankegangen endret seg, sier El Fakiri og hevder at dagens markedsføring handler mer om å treffe de riktige brukerne og så komme i dialog med dem.
– Da blir det viktigere å snakke med enn å snakke til, ikke minst via sosiale medier som Facebook.
– Alternativet for nettavisene er kanskje å kreve betaling for innholdet?
– Ja, det er ti-tusen-kroners-spørsmålet. Mitt svar er at noen alltid vil tilby kvalitetsnyheter gratis på nett. De vil vinne brukerne, og ikke minst annonsekronene, hvis andre lukker, sier EL Fakiri.