– Skal man bygge opp et sterkt norsk forvaltningsmiljø så krever det en kritisk masse av forvaltere. Det norske miljøet vil aldri bli stort nok til å kunne hevde seg som generalister, derfor må forvalterne styrke sin nisje- og sektorspesifikke kompetanse, mener Grünfeld. Oslo er forøvrig full av nisjearbeidsplasser, legger han til.
Offshore/leverandørnæringen, energi, sjømat og shipping er næringer hvor norske forvaltere kan bygge opp konkurransedyktig kompetanse, som igjen kan gi grunnlag for å forvalte globale aksjeporteføljer, blant annet for Oljefondet.
Må opprette lokalt kontor
I løpet av Oljefondets 14 år lange historie har kun tre forvaltningsoppdrag blitt plassert hos norske forvaltere; Sector Asset Management, Storebrand og Gjensidige har i vært inne i varmen hos Norges Bank. I dag er det ingen norske forvaltningsselskaper på NBIMs eksterne mandatliste. Ved utgangen av 2009 hadde fondet plassert nesten 360 milliarder kroner til forvaltning hos 43 eksterne forvaltere, det meste av dette er penger som er plassert i aksjemarkedet.
– NBIM (Norges Bank Investment Management) kunne jo også kreve at utenlandske forvaltere som får mandat til å forvalte deler av oljeformuen må opprette lokale forvaltningskontor i Oslo. Det er vel 20 mandater på forvaltning av aksjer for oljefondet, det kunne også skapt en egen dynamikk hvor lokale aktører må konkurrere om arbeidskraften. NBIM vil sikkert si at alle ekstrakrav vil slå ut på avkastningsmålet, og det er sikkert mulig. Men kanskje man skal tenke noen skritt lenger, og bruke den muligheten vi nå har til å bygge opp norsk forvaltningskompetanse, som igjen vil slå ut i form av økt verdiskapning, sier Grünfeld.
– Det er ganske spesielt om vi helt og holdens velger å ikke bygge opp en slik kompetanse, etterhvert som ressursgrunnlaget vårt blir mer og mer preget av finanskapital, legger han til.
– Andre finanssentre har tenkt slik, og dermed skapt nærmest selvgenererende klyngedannelser innen finans, som for eksempel London. Singapore har også jobbet knallhardt for å bygge seg opp som finanssenter i skyggen av Hong Kong. New York er redd for å miste sin posisjon, det ser en blant annet i debatten om innføring av strengere reguleringer i kjølvannet av finanskrisen, mens svenskene har hatt en drøm om å bygge opp Stockholm som finanssenter, men det har bare blitt prat, sier Grünfeld.
P/E-fondene langt fremme
Grünfeld viser også til flere av de såkalte private equity-fondene i Norge som er i ferd med å etablere seg som internasjonale spillere.
– Hitec Vision, Energy Venturs, Herkules og Northzone er eksempler på denne typen fond som hevder seg ute, de er blitt flinke til å hente inn kapital fra utenlandske investorer.
– Kan et lokaliseringskrav møte motbør i EU?
– Ja, det er mulig at det kan oppfattes som konkurransevridende i forhold til EU-baserte forvaltere.
– Hva slags ringvirkninger kan et slikt krav gi?
– Ikke så store, det er bare ett av flere krydder man må tilsette maten for at næringsutviklingen i Oslo skal vokse og gro.