Av ANNE SIGRID HAMRAN, havnedirektør
I disse dager vokser det fram en ny by langs Oslos sjøside. Det vi bygger i dag, vil prege byen i flere generasjoner framover. En slik byutvikling krever enorme investeringer, og mange ulike hensyn skal veies opp mot hverandre. Oslos befolkning skal få nye strender, åpne plasser og grønne lunger. Kombinasjonen av næringsbygg og boliger må være slik at de nye områdene ikke blir liggende øde etter arbeidstid. For å nevne noe.
Lite hensiktsmessig
Når så mange motstridende hensyn skal veies opp mot hverandre, er det desto viktigere å sikre at vi bruker pengene på riktig måte. Det skal bygges en skipstøtvoll til 150 millioner kroner for å beskytte Sørenga dersom et skip skulle kjøre inn i bebyggelsen. Slik jeg vurderer det, er dette ikke en hensiktsmessig bruk av midler.
Gjennom reguleringsplanen for Bjørvika ble det stilt krav om sikring mot skipspåstøt. Dette var i første omgang en sikring av Operatunnelen, men ble utvidet til å gjelde operaen og all annen bebyggelse. Plan- og bygningsetaten har rett og plikt til å påse at alt som bygges ut er sikkert. Dagens krav er godt ment, men jeg mener det er et urimelig krav i forhold til sannsynlighet og følge.
Minimal risiko
Risiko- og sikkerhetsanalyser utført av Veritas viser at risikoen for skipspåstøt er minimal, det er noe som ifølge rapporten skjer en gang hvert 10.000 år!
I Oslo sentrum har vi daglige anløp av store ferger og om sommeren cruiseskip. Mannskapet på fergene er godt kjent i Oslofjorden, de bruker farleden daglig. Cruiseskipene har alltid loser om bord.
Vi har moderne båter i Oslo med topp utstyr og strenge krav til mannskap og offiserer om bord. Sannsynligheten for at et skip kommer i drift og ikke får bakket, er så liten at alle bør sove trygt om natten. Og for øvrig kommer disse store skipene inn når det er dagslys. Det kan vanskelig forsvares å bruke så mye penger på å forebygge ulykker som er så lite sannsynlig at skal skje.
Strenge sikkerhetskrav
Det er reist krav om skipspåstøtvoller i de nye utbyggingsområdene. Det er anlagt kostbare bygningkonstruksjoner og voller rundt de nye byutviklingsområdene, og det er stilt krav om flere.
På et spørsmål om et skip i indre Oslo noensinne kan komme til å kollidere med en kai eller en bygning, er svaret naturligvis ja. Og på spørsmål om det kan være folk i bygningen da, er selvfølgelig også svaret ja. Men skal vi iverksette tiltak mot alt som kan gå galt? Vi setter politikerne i en umulig situasjon ved å stille umulige spørsmål. Ingen tør ta ansvar for at ting faktisk går galt av og til, selv om sjansene er mikroskopiske Når sannsynligheten for at det skal gå galt er så liten, mener jeg vi må leve med risikoen. Vi får aldri et risikofritt samfunn.
Ikke vanlig andre steder
Undersjøiske steinvoller for å verne mot skipskrasj er ikke vanlig i fjordbyområder, verken i Norge eller i Europa. Hva med byene som allerede er bygget rundt kysten vår? Og hva med byer i andre land? Det er forferdelig mye kyst rundt om i verden. Mange vil ha strandtomt, skal vi lage en støtfanger rund baut?
Å bygge en skipstøtvoll utenfor Sørenga til 150 millioner kroner er ikke riktig bruk av midler. Disse midlene kunne for eksempel gått til å lage verdens fineste park på Kongsbakken. Arbeidet med skipsstøtvollen på Sørenga begynner om kort tid, så den kommer til å bli bygget. Men dette er bare begynnelsen på fjordby-utbyggingen. Vi må sørge for at vi ikke kaster flere penger på havets bunn når resten av den nye byen skal bygges. La oss bruke pengene på en klokere måte. Ikke la frykten ta overhånd.