Når et syv år gammelt selskap som Facebook tar 25 prosent av internett-trafikken i USA, skaper det begeistring blant investorer. Prisen på verdens største nettsamfunn beveger seg rundt 400 milliarder kroner. Mikrobloggselskapet Twitter har en markedsverdi på rundt 40 milliarder kroner, mens karrierenettverkselskapet Linkedin verdsettes til rundt 15 milliarder kroner, ifølge de siste aksjeomsetningene som er registrert på den amerikanske tjenesten sharepost.com. Selskapene tjener i dag ikke penger som kan forsvare slike verdier, men alt handler om fremtiden og fascinasjonen over hvor raskt de sprer seg og brukes.
Vi husker godt dot.com-boblen som sprakk, nå går diskusjonene livlig om det er en ny boble vi ser, ti år etter. Uansett hva man måtte mene om boble eller ikke, næringslivet innretter seg og følger trendene også innen sosial medier. På ryggen av Facebook, Twitter og andre bygges det opp nye forretninger som skal guide bedriftsledere inn i de sosiale nettsamfunnene.
Bare i Oslo-området er det over 40.000 bedrifter, og her sitter det mange bedriftsledere og klør seg i hodet når temaet sosiale medier bringes opp på ledermøtene. Hvorfor skal min bedrift bruke penger på Facebook, hva skal jeg gjøre der, og hva oppnår jeg? Eller er det bare en forbigående farsott? Som reportasjene i denne utgaven av Oslo Business Memo viser, hersker det både hype og full forvirring om hvordan man skal utnytte de spennende, nye mulighetene for å snakke direkte med kundene.
I Oslo spretter aktørene opp som paddehatter. Dette er flott, det skapes nye arbeidsplasser og øker den økonomiske aktiviteten. Typisk for denne perioden er også at prisene på varene som selges, peker i alle retninger, blant annet fordi «varene» ofte er litt vanskelig å definere. Over tid vil imidlertid tyngdekraften vinne, sjarlatanene forsvinne og markedet setter seg. I mellomtiden vil vi oppleve både klondyke og fortvilelse.