Våren er på vei og sykkelen venter i garasjen. Men tråkking i bakker er mer enn trim. Sykkel er big business. Ikke bare for Thor Hushovd og de andre stjernene i Tour de France. Sykkel er god butikk i moderne europeiske storbyer.
I København bruker en av tre sykkelen til jobben. Kommunens mål er at halvparten av innbygerne skal trille innen 2015. De lange rekkene av tråkkende over Rådhuspladsen er elegante og praktiske på en gang. Damene får penere ben og mennene får raskere forbrent gårsdagens øller og frikadeller.
København topper stadig listen over verdens beste sykkelbyer – med Amsterdam, Berlin og Paris hakk i hæl. Hva gjør de som vi ikke klarer?
Det viktigste er trygghet. København har snart laget 30 mil med sykkelstier. Biler og sykler må skilles. I Berlin legges biltrafikken i korridorer med sykkelstiene i stillegående paralellgater. Hastigheten senkes til sykkelnivå (30 kilometer). I Amsterdam er det låsestativer, utleie- og reparasjonsbutikker på hvert hjørne. Sykling er den normale måten å bevege seg på over byens brosteinsbelagte gater. Det går andre steder – så hvorfor ikke Oslo?
Det andre er rutine. Når du vet at du kommer frem hver dag blir sykling etter hvert en besettelse. Det daglige adrenalin-kicket er mer oppkvikkende enn en “dobbel latte to go”. Høy sukkerforbrenning om morgenen gjør bedriftenes møteplagere mindre masete for hele firmaet. Dessuten kommer ideene lettere til de kreative når du suser i nærkontakt med nærmiljøet.
Det tredje er tilgjengelighet. Her har Oslo et problem. Byen er bratt på alle kanter. Men det er også en fordel. Aldri har jeg kommet fortere på jobb enn da jeg bodde på Torshov og suste ned på stiene langs Akerselva hver morgen. Hjemturen var en klatreetappe, men det sugde ut frustrasjon og irritasjon før jeg var hjemme.
For dem som vil ha en mykere start på dagen har sykkelevolusjonen gitt oss moderne el-sykler med batteri som gjør oppoverbakken til en vits. Andre bratte byer som Bilbao, Lisboa og Brussel har løst problemet ved å bygge heiser som tar sine innbyggere opp over de bratteste kneikene. I andre byer har T-bane-togene egne kupeer for reisende med sykkel.
Men sykling i byen er ikke bare for dem som tråkker den samme ruta hver dag. Muligheten til å suse gjennom stille bakgater på to luftige hjul er stadig mer populær også blant turister. Å dra på oppdagelsesreise i storbyen med sykkel er raskere enn å gå og mer spennende enn å stå på trikken. All tråkkingen gjør at du får plass til både en ekstra øl og en is – og det gavner det lokale næringsliv i bakgatene.
Sykling gjør deg smartere. En berliner som var lei av å gå til T-banestasjonen fikk ideen til de små sparkesyklene som tok verden med storm på 90-tallet. En gang når vinteren kommer til Oslo vil en kreativ syklist bli så frustert over manglende snømåking at han oppfinner snøsykkelen. Modellen blir en suksess og det lages egne modeller for ørkensand og badevann. VM i snøsykling holdes i Oslo i 2021. Ikke sant, Oslo kommune?
Dag Yngland er journalist med base i Berlin, og han skriver jevnlig for Oslo Business Memo.