Norsk næringsliv bruker jo millioner av kroner på å la sjefene spise den gamle, grisete fattigmannsretten foran sine ansatte før jul. Det investeres mye penger i denne bransjen – bare på feil sted.
Ja, klart vi jubler når jobben kaller og firmaet skal ut på tur. Men stinkende fisk gleder de færreste under 40. De er likevel med for å møte dem som spiser fisken. De gamle, gretne gubbene som styrer verden, våre bedrifter, mulige jobber og dermed dine fremtidsplaner.
De mektige liker lutefisk. Det er deres manndomsprøve og de føler seg tøffest på torget når de gafler i seg. Mens firmaets unge spirer knyter seg for å svelge. Det er en rå maktkamp. De gamle ber om påfyll – av fisk, bacon, geitost, lefse, erter, øl og akevitt. Du spiser poteter med baconfett og ertestuing så selv bestemor ville vært stolt av deg.
Så til det aller verste. Du trodde alt var betalt. Men så langt over midnatt blir regninga likevel delt på alle. Uansett hvem som har spist og drukket hva. Pluss rikelig med tips for sen servering, skrik og skrål fra fulle folk og baconfett på bluser og bukser. Ikke rart restaurantene lar lokalene fylles med stanken. De tjener jo gull på gruppepresset.
Men det kan også du gjøre. Metoden er enkel som et julebord. I stedet for et urettferdig spleiselag der de småspisende betaler for slafserne – lager du du en moderne firmafest med “crowdfunding”. Eller folkefinansiering på gammelt norsk. På nettet er det fullt av slike prosjekter som finansierer gode formål. Det kan være veldedighet, en film, et firma eller en fet fest. Hver deltager betaler det vedkommende mener det er verdt å delta. Avkastningen kan fordeles likt eller i forhold til innbetalt bidrag. Sørg bare for å sette i gang i god tid før neste års jule-prøvelse.
Crowdfunding er finansbransjens nye “buzz”. Finansiering gjennom nettverk er en revolusjon nedenfra. Du gir etter evne og får etter behov. Pengestrømmen går utenom finanshaier, supersjefer med Birken-syndrom og pirkete personalsjefer med rotet på din pult som sin verste fiende.
Folkelig finansiering har lutefisk-bossene neppe hørt om. De forsøker jo fortatt å tjene penger på nett, men vet ikke hvor. Selv om de blar side og og side ned i den gamle rosa papiravisen sin. Men du kan knekke koden. Finne den rette ideen. Lansere den riktige portalen. Kapitalen henter du ikke i banken, men på nett. Du ber dine kolleger og forretningspartnere om hjelp. Snart er de allierte på din side i kampen mot lutefisk-tyranniet.
Bygg nettverket nå. Lei partyteltet i god tid. Sats friskere med ferskere og råere fisk. By på sushi, tapas og ceviché. La de gamle menn med sine lange lutefiskmiddager og hikstende ho-ho-ho-latter fortsatt tro de har makta. Enn så lenge. For du vet at den som kontrollerer julebordet – snart også kontrollerer firmaet.
Dag Yngland er journalist i Berlin
og skriver Urbiz for Oslo Business Memo,
Han rapporterer om europeisk politikk for TV2,Radio Norge og en rekke fagblader.