Etter å ha hatt rikelig med tid i jule og nyttårshelgen kommer de gode ideene. Hva om vi lager vår egen jobb med selvstyrt arbeidsdag, tjener masse penger og reiser verden rundt? Hadde det bare vært så enkelt. Da ville vi vel alle gått den veien. De fleste av oss sitter likevel på samme sted når februar og mars nærmer seg.
Men i år er det annerledes. Verden skriker etter gründere. Den økonomiske nedturen i Europa og USA har fått millioner av mennesker til å stille spørsmål ved sin egen økonomiske situasjon. Det er i krisetider de nye ideene kommer og – ikke minst – blir verdsatt.
En undersøkelse gjort av den tyske bransjeorganisasjonen, Bitkom, viser at det er to hovedgrupper av gründere. De helt unge som kommer fra skolebenken og gjerne vil vise verden hva de kan. De drømmer om en vidunder-app, en ny nettskyløsning eller en den lille dingsen som gjør hverdagen lettere. Den andre gruppen er den modne gründer. Gjerne i 40-50-årene med en eller to karrierer bak seg. Denne gründeren vil helst forbedre det eksisterende. Kanskje har de jobbet i et stort konsern der slike nye løsninger ikke var velkomne. Frustrert tar de saken i egne hender.
Koblingen mellom disse to gruppene – de overmodige og de erfarne – er kanskje den beste løsningen. Over hele den moderne verden startes det det gründerverksteder for å fange opp trendene fra disse to gruppene. Ofte i regi av universiteter eller teknologikonsern. Alle er på jakt etter det nye. Men hva er det? I kjøvannet av finanskrisen har det dukket opp nye finansieringsløsninger. Svermfinansiering eller folkefinansiering er en måte å samle penger fra mange små investorer – uten å gå veien via banker og proffe investorer. I gründerbyer som New York og San Francisco, i London og Berlin, har slike flate finansieringsorganisasjoner mangedoblet sin virksomhet de siste årene. De er basert på tillit og oversiktiglige strukturer.
En ny dot.com-boble? Kanskje det. Men noe er annerledes etter finanskrisen og globaliseringen de siste årene. Nå handler det ikke bare om å bli rik i en fart, men også om hva vi vil med livene våre. Hva er vitsen med det hele? Jager verden rundt på jakt etter en stripe verdensberømmelse for et par minutter. Eller en indre tilfredshet med det man gjør og skaper?
I Tyskland melder hodejegerfirmaene om en ny generasjon ledere. De tar gjerne en utfordrende jobb, men det hjelper ikke lenger å lokke dem med firmabil, fordi de sykler til jobben. De fristes ikke av stadige forretningsreiser, fordi de da går glipp av tid med barn og venner hjemme. De sier ja takk til penger, men for å virkeliggjøre det gode liv – ikke for å trone på en tilfeldig inntektstopp i noen uker.
Bærekraftig skal det være nå. En karriere som ender i burn-out, skilsmisse og ruin – er ingen karriere. Det er et mislykket liv. Det gjenstår å se om den nye gründer-generasjonen lykkes med sitt nye prosjekt. Kanskje vender grådigheten og griskheten tilbake om noen år. Men de bærekraftige gründerne, som lever for ideene, og ikke bare pengene har noen gode år foran seg.
Dag Yngland
er journalist i Berlin
og skriver Urbiz for Oslo Business Memo.
Han rapporterer om europeisk politikk for TV2.
Radio Norge og en rekke fagblader.