Hvorfor Supergirl?
Jeg har ønsket å skrive en spennende thriller som illustrerer risikoen og ansvaret du påtar deg når du takker ja til et styreverv. Poenget har vært å gi leserne et innblikk i det spillet som ofte forgår i kulissene i næringslivet når døren til styrerommet er lukket, når journalistene er gått hjem og når det ikke skrives referater. Jeg vil vise frem hvordan det ser ut på innsiden, og det bildet er ikke alltid like pent. Jeg synes det er viktig at flere enn innsiderne vet hva som egentlig foregår.
I tillegg ville jeg skrive en roman som kunne brukes som et case i styrearbeid, risiko og forretningsjus ved business-skolene. Harvard Business School har lenge brukt noveller som case i undervisningen, jeg har tatt konseptet et skritt lenger.
Er det blitt en egen sjanger med krim- og thrillerbøker hvor handlingen er sterkt forankret i Oslos finans-, medie- og næringsliv?
Det kan absolutt virke sånn, men det er ikke sikkert at det er uttrykk for en bevisst strategi fra forfatternes side. Jeg tror det er mer et utslag av at mange krim- og thrillerforfattere bor og jobber i Oslo, og at de skriver om et miljø de kjenner. Oslo er landets medie- og finanssentrum, så det er ikke så rart at handlingen i slike bøker ofte legges hit.
Hvor virkelighetsnær er handlingen i Supergirl?
Romanen inneholder scenarier som faktisk kan skje, men det er en ekstrem versjon. Det er sjelden folk er så til de grader kyniske og frastøtende. Likevel setter boken søkelys på aktuelle problemer i dagens samfunn. Flere undersøkelser forteller at det er like mye økonomisk kriminalitet i Norge som i andre land. Antallet saker der styremedlemmer saksøkes fordi de ikke har passet på sitt styreansvar, øker også. Disse temaene bør høyere opp på agendaen i samfunnsdebatten.
Noen som personlig bør kjenne seg igjen?
Menasjeriet av sleipinger i dress er et destillat av det verste og mest kyniske ved næringslivet. De er med for å vise leserne hvordan spillet drives fremover. Når jeg har bygget personene har jeg lånt fra egne og andres erfaringer, men det sitter ikke noen der ute og leser om seg selv.
Hva er det som gjør Oslo så kriminelt bra som kulisse for en slik roman?
Oslo er en smeltedigel som tiltrekker seg alle typer mennesker. Selv under overflaten på beste vest syder og koker det. Jeg har bodd og jobbet mesteparten av mitt liv i Oslo og skriver om steder og miljøer jeg kjenner. Heimstadskildringer tilfører stemning og kulør, og trenger ikke være fra et fiskevær i Lofoten eller en bygd på Vestlandet. Boken gir blant annet et skråblikk på vellykkethetskulturen på Oslo vest, som folk kan humre over og kjenne seg igjen i.
Konkurransen om å få antatt krim- og thrillerbøker er knallhard, hvordan opplever du det som debutant?
Jeg opplever at forlagene tenker veldig tradisjonelt. Med mindre man er en kjent, bestselgende forfatter, er de veldig opptatt av om boken vil falle inn under den statlige innkjøpsordningen. Krim- og thrillerbøker skal gjennom et trangt nåløye for å bli ansett som «litterære» nok for Norsk Kulturråd, som administrerer ordningen.
Når man i tillegg skriver en slags crossover-roman, som kombinerer fag og fiksjon, blir nåløyet enda trangere. Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger på språk og fortellertalent, men jeg følte at forlaget ikke helt forstod mitt prosjekt. Som om de ville ha en country-sang når jeg hadde skrevet en poplåt.
For å ha full kontroll over konsept, økonomi og rettigheter, bestemte jeg meg for å gi ut boken på eget forlag. Så langt har responsen vært over all forventning. Supergirl er satt opp som anbefalt pensum ved Handelshøyskolen BI, og avtaleboken begynner å fylles opp med kurs og foredrag for næringslivet.
Finansthrilleren har fått terningkast 5 av bokanmelder Svein Gjeruldsen, terningkast 4 i Trønder-avisen, og er anbefalt som påskekrim av flere aviser. Det har også strømmet inn med begeistret respons fra lesere som synes boken er både spennende og lærerik.
Den største utfordringen er å slippe inn i bokhandlene. Bokbransjen er preget av vertikal integrasjon, der de tre store forlagene eier både distribusjonsleddet og bokhandelkjedene. Denne monopolordningen skaper urimelige konkurransevilkår for de små og uavhengige aktørene i bransjen.
Når kommer oppfølgeren?
Tiden får vise om det kommer en oppfølger. Det er omtrent som å spørre en kvinne som nettopp har født, om når hun skal ha nestemann. Det tok meg tre år å skrive boken ved siden av jobb og familie. Det føles som å ha løpt en mental maraton.
Hvorfor skal leserne kjøpe boken din?
For å unne seg selv en spennende historie med umiskjennelig Oslo-koloritt, for å følge styrkvinnen Annas nervepirrende ferd fra opprømt feiring til nær ruin, og for å få økt kunnskap om spillet i næringslivet.