I et gammelt, gult hus i August Cappelens vei på Nordstrand i Oslo bor det en hyggelig eldre dame. Når hun er ute, er alltid notatblokken med. Hun spør hvem hun møter om slekt, historie og slikt. Og noterer flittig svarene. Hjemme skriver den eldre damen hele tiden, bok på bok. Bøkene har ikke tykke permer, de kommer i et rivende tempo og de er ikke av den typen som vinner prestisjefylte litteraturpriser. Den 8. april i år feiret forfatterinnen sin bok nummer 200. Da hadde hun solgt 9 500 000 bøker her i landet.
Imponerende, synes jeg. Det tror jeg svært, svært mange andre også synes. Men det mener visst ikke kultureliten her i landet. Den hyggelige, eldre damen er ikke en del av litteraturens establishment. Hun får ikke bli medlem i Forfatterforeningen. Hun har søkt om medlemskap tre ganger. Hver gang har svaret vært nei.
I realiteten har det sikkert noe med litterære kvaliteter å gjøre. Jeg drister meg ikke til å tro at slike kvaliteter er synonyme med snobberi. Slett ikke. Jeg har alltid trodd at det å lese åpner døren språket og dannelsens verden. At den som er glad i å lese gjerne blir glad i språket vårt og leser mer, mange bøker med forskjellig innhold. Men jeg har tatt feil før.
Det må være noe i det den eldre damen skriver. Bøkene holder et høyt historisk presisjonsnivå, og mange som har rede på det mener at språket er godt, noen sier endog meget godt. Og så er jeg såpass markedsliberalistisk innstilt at jeg går i fellen og tror at når noen har kjøpt 9 500 000 bøker her i det lille landet vårt, så kan de ikke være helt på jordet. Alle disse bøkene kan ikke bare være møl. Nå mener jo jeg at det kommer mye møl på trykk; bøker noen har sittet å knuget på i årevis for å få til et utilgjengelig innhold for dem av oss som ikke skjønner stort av hva som er litterære verdier.
Den hyggelige, eldre damen i det gule huset på Nordstrand heter Frid Ingulstad. Hun er undersholdningslitteraturens dronning. Denne delen av littearturen hører vi lite om. Men den åpner døren til språket og leselyst for mange, kanskje de fleste her i landet. La oss heie på underholdningslitteraturen. For det den bidrar til når det gjelder språkinteresse og lyst til å lese.
Trond Vernegg er advokat,
formann i Riksmålsforbundet
og medlem av Det Norske Akademi.