Mari Sundli Tveit, rektor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er ikke bare landets yngste rektor. Hun er også sjef for tidenes største akademiske fusjonsprossess. NMBU omorganiserer og bygger for syv milliarder kroner de neste fire årene – resultatet blir en hjørnestein i norsk bioøkonomi.
Oslo Business Memo (OBM): Hvorfor NMBU?
Mari Sundli Tveit (MST): Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har en faglig sammensetning som er skreddersydd inn mot de store utfordringene verden står overfor som befolkningsvekst, matsikkerhet og mattrygghet, klima-, energi- og miljøutfordringer, folke- og dyrehelse og forvaltning av areal og naturressurser. Den unike kombinasjonen av miljø- og biovitenskap, veterinærmedisin, teknologi, samfunnsfag og økonomi, representerer en kunnskapsbase som gir et fremtidsrettet og helt nytt potensial for kunnskapsbygging og leveringsdyktighet på alle samfunnsoppgavene våre som universitet: utdanning, forskning, innovasjon og formidling.
Dette er samtidig det beste grunnlaget for en bærekraftig bioøkonomi, vår nye «olje». Vi har valgt oss visjonen «Kunskap for livet», som gjenspeiler vårt overordnede mål om å bidra til å sikre fremtidens livsgrunnlag. Fusjonen gir både faglig komplettering og også helt nytt potensiale for synergi på tvers av fagområder. De to institusjonene som nå integreres har også, sammen med sine naboinstitusjoner på de to campus, en sterk tradisjon for samarbeid med næringslivet. Dette vil kunne styrkes ytterligere nå når man sammen lager en helt ny og robust samarbeidsarena, et innovasjonssenter.
OBM: Hva er din hovedutfordring akkurat nå?
MST: – Siden menneskene er den viktigste ressursen, er hovedutfordringen å bidra til å skape tilhørighet, stolthet, og et sterkt fellesskap omkring vår felles visjon. Det er en hovedoppgave for meg å inspirere og motivere til å stå sammen og ta den posisjonen som jeg beskrev ovenfor. Vi har moment nå i denne fasen til å bygge omdømme og blest om NMBU, og dette er det avgjørende å utnytte.
I oppstartfasen er det også mange driftskritiske forhold som må gå seg til og nå er det særlig viktig å få «maskinen» til å virke og å få de ansatte til å dra i samme retning.
OBM: Hva kjennetegner en organisasjon som NMBU?
MST: – NMBU kjennetegnes ved faglig tyngde, tverrfaglighet og et særpreget faglig mangfold. Vi skal ha forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, og kjennetegnes av fremragende studiekvalitet. Vi har satt mål av oss til å bli fremst i landet på forskningsformidling, og skal bidra tungt til innovasjon og verdiskaping.
OBM: Hvordan vil NMBU være synlig i Oslo fremover?
MST: – NMBU skal være en tydelig samfunnsaktør og premissleverandør på våre områder. Det gjør vi gjennom å tilstrebe forskning og utdanning i internasjonal toppklasse, men ikke minst gjennom en mye mer offensiv formidling av vår aktivitet. Vi må være aktive i samfunnsdebatten og kommunisere våre resultater og vårt potensial. Ikke minst må vi være på relevante arenaer og knytte mye sterkere bånd til næringslivet.
OBM: Hva forbinder du med begrepet bioøkonomi?
MST: – Økonomisk aktivitet som er drevet fram av forskning og innovasjon i biovitenskapene, bioøkonomien, er en stor og raskt voksende sektor av den globale økonomien og som allerede bidrar med betydelig samfunns¬messige goder, slik det er beskrevet i president Barack Obamas «National Bioeconomy Blueprint» i 2012 . OECD-rapporten fra 2009, «The Bioeconomy to 2030- Designing a policy agenda», har en mer råvarebasert definisjon av bioøkonomien, som en bærekraftig produksjon og transformasjon av biomasse til mat, helse, industrielle produkter, energi. Rapporten understreker betydningen av bioteknologi som ny motor i bioøkonomien.
Jeg synes BioVerdi-rapporten, som nå snart lanseres og der NMBU har vært sentral partner og der jeg nå inngår i styringsgruppen, har lagt seg på en riktig definisjon av bioøkonomien: en balansert tolkning av de to nevnte definisjonene.
OBM: Hvordan skal norske gründere skape bærekraftige, internasjonale bedrifter i bioøkonomien?
MST: – Det må legges til rette for dem slik at kritiske elementer er på plass i innovasjonsøkosystemet; gode koblinger til nærings- og kapitalmiljøer, risikoavlastning, bygge innovasjonskultur i akademia og «utdanne» den norske kapitalen til å forstå viktigheten i å investere i den nye økonomien og ikke bare i eiendom, olje og gass. Dette er godt beskrevet i BioVerdi-rapporten
OBM: Hvordan skal NMBU bidra til oppblomstring av nye virksomheter?
MST: – Gjennom å ta samfunnsoppgaven på alvor å være en ledende innovasjonsaktør på våre områder der vi har best forutsetning, bærekraftig bioøkonomi. Da skal vi styrke våre eksisterende elementer som legger til rette for dette og bygge nye, herunder kompetanse og kulturbygging og nye meritteringskriterier for innovasjon og entreprenørskap i universitetet, møteplasser mellom forskning og næring, inkubatortiltak og innovasjonssenter.
OBM: Oppdrett av laks startet på Ås for over 40 år siden, er det lignende ting på gang ved NMBU i dag? Hvilke?
MST: – NMBU er sammen med de beste allierte lokalt, nasjonalt og internasjonalt i ferd med å bygge helt nye generasjoner av løsninger innen de mest kritisk viktige områdene for bærekraftig akvakultur som sykdomskontroll, nye avlsteknologier basert på genomikk og utnyttelse av nye råvarekilder til fiskefor. Dette er kanskje de aller viktigste enkelttiltakene som må gjennomføres for å kunne eskalere akvakulturen bærekraftig. Vi tar ledelsen igjen.
OBM: Hvilke forhåpninger har du til politikerne og deres bidrag til utvikling av norsk bioøkonomi?
MST: – Mange ser at vi har et handlingsrom nå med den sterke økonomien og kompetansen vi har bygget på mange tekniske og vitenskapelige felt. Den nye regjeringen har erklært at den skal satse på at Norge skal få flere næringsben å stå på. Da har vi kanskje det viktigste svaret gjennom å bygge bioøkonomien som vår nye olje. At BioVerdi-partnerne har tatt initiativ til å lage et samhandlingsråd med regjeringen for sammen å kunne realisere anbefalingene fra denne rapporten er jo ganske lovende.
OBM: Hva gjør du om det finnes tid til overs, altså det som kalles fritid?
MST: – Nå er det ikke veldig mye av den slags, men jeg bruker den først og fremst på aktiviteter og reiser med familien. Ellers bruker jeg en del tid på trening, hus, hage og seilbåt, bøker og musikk.
OBM: Andre spørsmål du er opptatt av?
MST: – Fagområdet mitt er landskapsarkitektur, så jeg er opptatt av omgivelser og forholdet menneske natur. Miljø og bærekraftige løsninger og internasjonale spørsmål engasjerer meg. Ellers er jeg opptatt av alle deler av utdanningsløpet, også fordi jeg har barn i skolealder.