Her om dagen var jeg i helvetets forgård. En fredag ettermiddag under Oslos havnebasseng.
Grå betongvegger var dekket av brunt støv. Luften var stinn av eksos. Biler med rasende røde lys stanget i hverandre så langt øyet kunne se. Sinte sjåfører som ville hjem til kone, barn, hund og en treningstur før Birken – satt i stedet 70 meter under havoverflaten med høy hvilepuls. Over dem hvinende vifter som forsøkte å holde kullosdøden unna. Er dette Fjordbyen Oslo?
Hver mann sin bil. Til og fra jobb med hvert sitt tonn stål, plast og glass. Titusener av motorer på tomgang, mens resten av samfunnet diskuterer klima og CO2-kutt. Hvorfor holder vi på med denne galskapen? Biltrafikk i seg selv er ikke galt, men hvorfor alle på en gang? Hver dag? Rushtid i en undersjøisk tunnel er bunnpunktet i moderne samferdsel. Et forvarsel om hvordan hele vår klode vil se ut om 100 år hvis vi ikke handler snart.
Det er ikke første gang vi mennesker senker dritten vår i havet. Der har vi senket båter, kastet kjøleskap, detonert dynamitt og senket gift. Så senketunnel for biltrafikken er bare en logisk konsekvens. Det vi ikke ser – er ikke lenger et problem. Ville vi gjort alt dette på land? Mens naboer og andre så på? Neppe. Men sjøen er naturens siste søppelkasse. Ikke rart at vi også sender biltrafikken ned dit.
Mellom Marka og Fjorden: Oslo selger seg gjerne inn som Fjordbyen. Vi er den blå byen med den grønne rand. Vi nyter utsikten fra de høye åsene omkring. Natur er kultur i Norge. Men hvorfor har vi betonert byens sjøside fra Lysaker til Ljan? Når vi går på skitur i den hellige Marka og spiser kanelboller i solveggen kaster vi ikke en gang papptallerkenen i skogen!
Det er likevel noe på gang. Vi er i ferd med å åpne oss mot havet. Subsea-teknologien springer egentlig ut fra den svarte oljeindustrien, men den kan bli en vekker for å forstå hva slags univers av muligheter vi har under oss. Den nye teknologien kan høste mer av ressursene i havet, men den kan kan også lære oss hvilke naturskatter vi har der. Havet trenger mer respekt.
Det blå bildet: Apollo 8-bildet av Jorden sett fra Månen i 1968 preget en hel generasjon og fikk oss til å forstå hvor sårbare vi er her ute i verdensrommet. Det vi trenger nå er et indre bilde som viser oss hvor sårbar den blå planeten er – også under overflaten av de havene som gjør verden blå. Oslo gjør sitt. De nye forslagene for Fornebubanen og E18 som nylig ble lagt frem av Oslo kommune og Ruter på Norsk Design- og Arkitektursenter åpner for få pendletrafikken over på skinner og gjøre kyststripen mellom Lysaker og Skøyen bli en fredelig strandboulevard. Det blir noe annet å vise reisende fra Oslo Lufthavn til fremtidsklyngen i Subsea Valley. Er det også lov å ønske seg en fredelig undersjøisk fotgjengertunnel under Frognerkilen fra Kongen til Dronningen?
Først da blir Oslo igjen en undersjøisk fjordby.