Jarl Fronth i Aspelin Ramm-selskapet Infill har stor tro på kvadraturens nye rolle i et oppgradert Oslo sentrum.
I 2013 flyttet det tradisjonsrike VVS-butikken Tjersland fra gården som har båret familiens navn siden 2013. I november overtok Infill, som er et datterselskap av eiendomsutvikler Aspelin Ramm. Når Sparebankstiftelsen flytter inn sammen med en lang rekke kulturbedrifter og –institusjoner i mai, er det duket for brå overgang fra servanter og bideter til kor, litteratur og dans.
Den brå overgangen er knapt tilfeldig.
Kvadraturen, området mellom Bjørvika og Pipervika, har allerede i mange år vært i forvandling fra en litt loslitt, bortgjemt og trafikktung del av Oslo til et område mer preget av variasjon og opplevelse, selv om det foreløpig har foregått svært lite her på kveldstid.
Sparebankstiftelsens kulturhus, som kalles Sentralen, er bare på gjennomreise.
– Vi kommer til å benytte oss av 1700 kvadratmeter i Skippergata 22, selv om gården er mye større, sier Martin Revheim, som leder Sparebankstiftelsens arbeid med kulturhuset Sentralen.
Når to år er gått er planen at den gamle bankbygningen i Øvre Slottsgate 3, også den i kvadraturen, skal stå ferdig til å ta imot 350 kulturarbeidere fordelt på 100 virksomheter. Stikkord blir konferanser, konserter, dans, bandrom. Alle leietakere skal være musikkprodusenter. Dette blir med andre ord ikke noe sted for byråkrater og interesseorganisasjoner. Revheims mål er at denne gedigne samrøren over sjangergrensene skal gi støt til mange store og små tiltak som huset ikke minst skal vise fram for publikum.
Han gir uttrykk for at det må bli et sted der det er lov og tid til å ta sjanser og prøve ut nye ting.
Hvordan skal kulturprodusentene få råd til lokaler i den ærverdige kvadraturen?
– Vi må under halv pris av markedspris for at det skal funke. Differansen dekkes av Sparebankstiftelsen.
Det må den hvis Sentralen skal bli det stiftelsen på sin nettside beskriver som “ et supplement til de eksisterende initiativene ….. et sjangerblindt og tverrsektorielt samlingspunkt, med gode tilrettelagte arbeidsforhold for kulturprodusenter og samfunnsinnovatører”.
Utviklerambisjoner
Eiendomsutviklerne som har engasjert seg i det samme strøket har ikke mindre ambisjoner.
– Vi har til hensikt å skape en destinasjon i kvadraturen, nær Oslo S, og alle de offentlige byggene i Bjørvika som Operaen, Deichmanske Bibliotek og Lambda. Vi tror dette området blir meget folksomt, og et attraktivt byrom når de offentlige bygninger er ferdigstilt og planlagt infrastruktur er på plass. Vi har tro på å skape en flerbruksdestinasjon med boliger, kontorer, servering og annen næring på bakkeplan. Like i nærheten av våre eiendommer utvikles det to hoteller med ca. 300 hotellrom, sier Jarl Fronth som leder Infill AS.
I perioden Sparebankstiftelsen skal leie Skippergata 22 skal Fronth jobbe med den gamle Tjersland-gårdens fremtid i tillegg til annen eiendom som Infill er i ferd med å kjøpe i nabolaget. Da ligger det an til at Infill anvender metoden de har døpt ”Byreparasjon”. Fronth peker på at Skippergata er planlagt som hovedsykkelvei til Vippetangen, og at Prinsensgate etter hvert blir dobbel trikkegate stengt for biltrafikk slik at trikk og gående vil dominere.
– Området mellom Karl Johan og Prinsensgate vil bli et viktig handelsområde. Prinsensgate vil som forlengelsen av Dronning Eufemiasgate bli en viktig kobling mellom Bjørvika og Pipervika. Jeg tror dette området vil utvikle seg til å bli et av byens travleste og mest spennende områder, sier Fronth.
Flere boliger og en oppgradering av gater og plassrom skal i følge kommunens ambisjoner endre området til en levende bydel med liv og røre hele døgnet.
Kvadraturen er et av Oslos få virkelige urbane områder og bærer av byhistorie flere århundrer tilbake i tid. De neste årene vil vise om byen klarer å puste liv i området.