Kai Robøle (over) er med og lager ny business på syncing av norsk musikk. Det er forfriskende å oppdage at noe av gleden er tilbake i Oslo musikkbransje, reflekterer Tellef Øgrim.
Det blåser en ny vind i Oslos musikkbransje. På festivaler og bransjetreff kan det høres optimistiske toner fra de som forvalter norsk originalmusikk. Den mest åpenbare grunnen til optimismen er at inntektene fra streamingtjenester som Spotify og WiMP øker såpass at (i det minste) de aller mest radio-pop-vennlige artistene begynner å merke det på bankkontoen.
Den litt mindre åpenbare trenden kalles synkronisering. Spør du en representant for et av de mange uavhengige, norske plateselskapene eller musikkforlagene om kommende markeder for innspilt musikk, er det ikke usannsynlig at de begynner å snakke ”sync”, som er stammespråk for bruk av musikk i tv, spillefilm eller reklamefilm.
Kai Robøle har siden 00-tallet bygget seg opp til å bli litt av en ekspert på fenomenet. I et intervju jeg gjorde for musikknettstedet Ballade.no forteller han om sine metoder, og om hva han har fått til på synkroniseringsmarkedet med den lille, men nøye sammensatte, katalogen av kvalitetsmusikk han forvalter. Etter noen år med iherdig nett- verksbygging, særlig med musikkonsulenter i Los Angeles, har Robøle fått flere av Ida Maries sanger inn i kjente tv-serier som Mercy, Greys Anatomy, Gossip Girl og 90210 og skaffet den relativt ukjente Drammens-duoen Alfred Hall inntekter fra både tv og ølreklame i en grad som dramatisk overgår spille- og radioinntekter for samme band.
– I dag er det ingen i synk-bransjen i Los Angeles som ikke vet hvem Ida Maria er, hevder Robøle.
I følge Waterfall-sjefen er det langt igjen før det lille, norske film- og tv-markedet kan varte opp med amerikanske priser. Likevel satses det også her hjemme. Nå lanserer Jan Paulsen i plateselskapet Majorstudio den nye nettjenesten EnkelKlarering.no sammen med sentrale bransjeaktører. Målet er å få plateselskapene til å legge inn kutt slik at de som trenger musikk til video, film eller websider kan kjøpe direkte, uten først å måtte gå lange runder med alle opphavsmenn for å ”klarere” bruken.
Det er 15 år siden en stein kalt internett plutselig lå på stien der musikkbransjen kom slentrende på sin daglige vei til banken. Det første fallet endte med en sår tå og oppskrubbet nese. Senere ble det flere stygge skader og veldig mange triste klagesanger. Det er forfriskende å oppdage at noe av gleden er tilbake.