Mediebransjens dommedagsprofeter har aldri vært tettere på å få rett. Likevel har det aldri vært laget mer og bedre journalistisk innhold og aldri har mulighetene for å starte nye medier vært mer tilgjengelige.
Ingen utgifter til trykkeri, nesten ingen utgifter til distribusjon. Det er bare produksjonskostnadene igjen, og det eneste de brukes til er journalister, annonseselgere, designere, programmerere og andre som er rent produktive eller inntektsskapende.
Da statsbudsjettet ble lagt frem i oktober, foreslo regjeringen å kutte 50 millioner kroner i støtten til mediene. Det er 16 prosent av den totale støtte som fordeles til medier i Norge, et land som har et rikere mediebilde enn de fleste andre land. Spesielt den norske lokalaviskulturen, med kvalitetsaviser i de fleste hjørner av nasjonen er unik.
Gründere og entreprenører
Nå er kulturen truet. Mange aviser står i fare for å forsvinne. Det åpner for gründere og entreprenører – også i mediebransjen – slik det har oppstått nye aktører i mange andre bransjer.
Da jeg begynte å jobbe med boken "Journalistiske entreprenører. Medienes krise – din mulighet" var det hovedsaklig fordi jeg opplevde en skrikende mangel på innovasjonsvilje i de eksisterende mediehus.
Innovasjonskraften ble i større grad brukt til å bremse fallet i den eksisterende forretning, i stedet for jakte muligheter i nye retninger. Kortsiktig kan det ha vært fornuftig økonomi. Langsiktig er det tvilsomt om det lykkes.
For mange aktører i det norske mediemarked står egentlig kun tre pillarer igjen i deres forretningsmodell. Det er statsstøtte, monopol i et markedsområde og at kjøpernes levealder stiger år for år. De oppleves irrelevante for unge mediebrukere både på papir, av grunner som har blitt tydeligere gjennom de siste 25 år, og på digitale plattformer, fordi det ikke er investert og satset på å gjøre produktet interessant.
Men den fallende forretning har vært så god at det har hindret de aller fleste i å satse godt nok på den voksende, digitale del. De har ikke tatt sjansen, eller ikke sett behovet.
Eksisterende norske medier får kanskje en unik mulighet, hvis forslaget til statsbudsjett ikke får flertall i Stortinget. Det er muligheter for at Stortinget ikke vil gå med på å kutte 50 millioner i pressestøtte i år. De pengene bør investeres godt hurtigst mulig, for det er ingen grunn til å tro at det er mulig å stå i mot kutt i støtte særlig lenge.
Det er også all grunn for innovative krefter med interesse for medier til å sette inn ressurser på å utfordre eksisterende aktører, eller se etter nye åpninger i markedet med produkter og tjenester som ennå ikke finnes.
Gründervirksomheten VG
Det er ingen lett jobb, og det finnes ingen hurtige løsninger. Selv VG, som trekkes frem internasjonalt som et stjerneeksempel på hvordan det er mulig å utvikle en analog bedrift så den også treffer i det digitale markedet, har en fortid som en gründervirksomhet i krise.
I maidagene 1945 ble norske forretningsfolk og mediefolk enige om å lage en liberal dagsavis som skulle samle Norge. Avisen gikk med underskudd hvert år, frem til 1970. Deretter ble den lønnsom og er nå Schibsted stjerneeksempel på hva som kan lykkes i en disruptiv verden, sammen med svenske Aftonbladet og annonsetjenestene Blocket og Finn.
Den kristne avisen Vårt Land, ble også startet i 1945, av folk som brøt ut av gruppen som startet Verdens Gang. Den har en sterk posisjon i en stor del av befolkningen, men er ikke i stand til å drive uten maksimal utbetaling av pressestøtte.
Høy gjennomsnittsalder blant kjøperne, gjør det også vanskelig å flytte brukerne over til billigere, digitale løsninger. Det samme ser Nationen, avisen som distribueres til flest kommuner i Norge, selv om digitaliseringen jo i stor grad også har nådd landbruket.
Når entreprenører nå sitter med ideer om produkter og tjenester i mediebransjen, møter de konkurranse fra vaklende, eksisterende aktører. I noen mediehus er det skåret i utgiftene i så mange år at innovasjonskraften er borte.
Det er et stort behov for noen til å overta oppgavene til eksisterende medier, og gjøre det smartere.
Det er et stort behov for å lage medier som dekker andre områder av samfunnslivet, dekker bransjer, trender og nisjer som ikke får plass i tradisjonelle medier.
Oppstartsmiljøene
Denne utgivelse, Oslo Business Memo, er et godt eksempel på at det er rom for å gå dypere inn i de deler av næringslivet som overses av de store medieaktørene. Spesialutgivelser for biomarin-sektoren og medtech-sektoren kan bli samlingspunkt for utviklingsmiljøene i en viktig periode.
Oppstartsmiljøet i Oslo er sydende, men ganske usynlig for de fleste av oss. Bare på mediesiden er det planer om nye utgivelser (hemmelige prosjekt), det arbeides med anbefalelsesteknologi (Sannsyn), det arbeides med produksjonsløsninger (Aptoma, PublishLab, PagePlanner), en aktør som Tansa har bygget teknologien som selv Wall Street Journal og New York Times bruker til korrektur.
Selv om det ikke investeres like mye i forskning i skjæringspunktet mellom mediebedrifter og kunnskapsmiljøene som vi ser innenfor medisinsk teknologi og i biomarin-sektoren, er det gode eksempler på at det drives fremtidsrettet arbeid.
I Trondheim er NxtMedia et topp eksempel på hvordan ressurser i et stort mediekonsern (Polaris) og på et ledende universitet (NTNU) kan kobles sammen så det skapes utviklingsprosjekter ingen av dem kunne klart på egenhånd..
Med god kunnskap om behovene og dyp forståelse for praktiske løsninger tar medarbeidere i blant annet Adresseavisen med seg store verdier inn i mer teoretisk rettede forskningsprosjekter på NTNU.
Da er det plutselig mulig å finne løsninger på Gløshaugen i Trondheim, som vi ellers måtte håpe på at engleinvestorer og mediegründere i Silicon Valley skulle skape for oss.
"Intraprenører" viktig
Det er rom for forbedringer i de fleste bransjer, og mye å lære av å studere hvordan andre bransjer har løst utfordringene når det har sett ut som om de ha vært på vei mot stupet.
Men det krever at man verdsetter "intraprenør-ånden" i bedriftene, så gode ideer faktisk blir diskutert og behandlet like seriøst som kuttplanene.
Det er ikke alle som klarer det. Derfor må vi håpe på entreprenørene.
Ifølge en av dem jeg intervjuet i "Journalistiske entreprenører" er det bare to ting som gjelder hvis du vil lykkes med et gründerprosjekt: «Det handler om mot og penger.»
Og så hjelper det med en god ide og en ekstrem innsatsvilje.
OM ARTIKKELFORFATTEREN
Geir Terje Ruud, har bakgrunn som journalist og redaktør i bl.a. VG og Ekstrabladet, rådgiver i Ruud & Co., daglig leder i Peytz & Co, etablerer av Oslo Media House og forfatter av boken "Journalistiske Entreprenører".