Lille Oslo vokser og vokser. Byen får stadig flere innbyggere. Men vi blir ikke elsket for det. Av de andre. I deler av Norge er Oslo et skjellsord og skadefryden da Vinter-OL gikk fløyten kom fra alle kanter av landet.
Mer grunn til bekymring er det at byen heller ikke i utlandet får den oppmerksomhet politikerne mener den fortjener. I oversikter over verdens beste byer å bo i ligger Oslo fortsett langt bak rivalene København og Stockholm. Det kan vi leve med, men ikke at store investorer, organisasjoner og konserner overser mulighetene til å slå seg ned her.
Byrådet varsler i budsjettforslaget for 2015 at Oslo skal bli “talentenes og mulighetenes by”. De kreative skal være veien til vekst, arbeidsplasser og enda flere innbyggere. Men hvem er de og hva vil de? Hvor kommer de fra? Hvordan få en “wanna-be-by” som Oslo til å bli en “want-to-be” hos denne gruppen? Det er problemet.
En trøst er det at Oslos egne innbyggere trives bedre her enn noen gang.
Da handelsnæringens organisasjon Virke i sommer undersøkte hvordan nordmenn så på Oslo, var det bare en snau tredel av de utenbys som kunne tenke seg å bo eller studere her. Men Oslo-folk selv er blitt mer glade i byen sin. Hele 8 av 10 av byens egne borgere er svært godt fornøyd med å bo her, ifølge Oslo kommunes trivselsundersøkelse.
Så hva er galt? Her er jo allerede flinke folk, rike folk, prektige folk, fattigfolk, fine folk, skrudde folk og fulle folk som alle andre steder. Som en gammel Oslo-borger på vei hjem etter tiår i eksil ser jeg store forandringer til det bedre. Operaen, Øya, Barcode (ja, faktisk) og Ekebergparken – flott! Det svinger. Til tider. Men så er hverdagen der. Helst på søndag.
Når jeg sammenlikner hvor mine Facebook-venner i Oslo og venner i andre byer har vært en helg – da får jeg en anelse. Ein Berliner, un barcelonés, une bruxelloise – de slapper mer enn gjerne av i hjembyen sin. Oslo-folk har jettet til andres storbyer. Eller gått på ski i fjellet. Kanskje padlet i sjøen. Turistene i Oslo møter altså seg selv i døra på hotellet.
Oslo kan ikke ha 17.mai hver dag. Men kunne vi få mer av det sosiale liv som utspiller seg i de byene vi reiser til? Da må vi være mer hjemme. Ute i gatene. Med venner i parkene. Om natten i museene, skate på gatene, rocke på scenene, kite på strendene, lage picnic i parkene og snoke på loppemarkedene. Og spasere langs boulevardene.
Snart får vi nemlig en. Når den nye dronning Eufemias gate åpner som Bjørvikas nye hovedgate får Oslo kanskje en sveip av det europeisk kultur- og åndsliv hun skal ha brakt til byen i middelalder. Oslo blir voksen. Hvis noen er hjemme.