Alltid når Innovasjon Norge kommer med et nytt utspill er det en hel sverm av "usual suspects" – altså konsulenter i alle varianter – som jubler og bærer seg. Bare ta en titt innom twitter med dertil egnet hashtag, hvor Innovasjon Norge-sjefen selv er blant toppaktørene og forsvarer sitt arbeid med nebb og klør. Sent og tidlig.
Se twittersamling her.
I pinsehelgen tok Karl-Christian Agerup i Oslotech på seg rollen som "surmuler". Han snakket ikke i tunger. Han rett og slett slaktet rapporten om drømmeløftet som Traaseth & Co. i et nøye planlagt pr-jippo overrakte statsrådene fra Nærings- og fiskeridepartementet mens torsdagsutfarten til laaang pinsehelg var i full gang.
I den påkostede propagandavideoen som ledsaget rapporten blir Innovasjon Norge gjort til krumtapp i en regelrett skjønnmaling av norsk næringsliv siden 1800-tallet. Det er riktignok mye å skryte av i norsk økonomisk historie, men når pr-en blir så overveldende som her, kommer også et aldri så lite ubehag sigende.
For de historieløse kan det virke tilforlatelig at politikerskapte organer som Distriktenes utbyggingsfond og Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond SND blir ensidig fremstilt som suksesshistorier. Det får være måte på til kommunikasjonsfrekkhet.
Det ville vært mye mer troverdig om Innovasjon Norge i større utstrekning også brukte begreper som "flaks", "tilfeldighetenes spill" og "mot alle odds" i beskrivelsen av suksessene i norsk næringslivshistorie. Og samtidig nevne noen av alle de gründerprosjektene som har klart å komme seg opp og frem uten innblanding eller hjelp fra Anita Krohn Traaseth eller hennes kolleger og forgjengere i de statlige, kommunale og fylkeskommunale virkemiddelapparatene.
Krohn Traaseth bør vite bedre enn de fleste hvorfor amerikanske, eller for den del svenske, selskaper vokser seg til globale giganter uten offentlige virkemidler, annet enn gode rammebetingelser. Hennes tidligere arbeidsgiver, en amerikansk it-kjempe, ble startet av to gründere hvis respektive etternavn utgjør firmanavnet – Hewlett Packard.
Det finnes ikke noe "Innovasjon Amerika" som driver og drømmeløfter nye globale trendkonserner opp og frem. Men den amerikanske gründerkulturen har dype røtter i dristighet og risikovillighet fra "pionertiden" etter den europeiske, asiatiske og afrikanske innvandringen til kontinentet.
Amerikanerne har en "gullgraverkultur" som i moderne tid har gitt seg utslag i verdens smidigste risikokapitalmarked. Et kapitalmarked som i dag forer Apple, Google, Facebook, Twitter i spissen for en bøffelflokk av globale disruptive selskaper med tonnevis av dollars til å drive egen innovasjon og vekst videre.
Redusert behandlingstid for søknader til Innovasjon Norge er på langt nær hele svaret på de norske oppstart- og vekstutfordringene. Derimot er svaret rammebetingelser – inkludert byråkratiske forenklinger – som kunne bidra til en gullgraverkultur også i næringslivet, og ikke bare i boligmarkedet i Oslo / i hyttemarkedet på Sørlandet.
En forenkling ville være å la Innovasjon Norge og dets ansatte bli private konsulenter, og la det ordinære private finans-, kapital- og entreprenørmarkedet ta seg av formidling av eventuelle statlige milliarder til vekst og innovasjon blant unge (og gamle) oppstartere. Så kan Innovasjon Norge konkurrere med andre konsulenter om oppdrag fra det samme markedet.
Det tror jeg Anita Krohn Traaseth egentlig er enig i.
.
.
Magne Otterdal
Redaktør i Oslo Business Memo