Evalueringen ble gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og ble fremlagt på Arendalsuka mandag 17. august. I rapporten blir Forskningsrådets virkemidler framhevet som viktige for å omsette resultater og ideer fra universiteter og høgskoler til kommersielle produkter og tjenester. Rapporten kommer også med en rekke anbefalinger for å videreutvikle disse virkemidlene.
– Vi er meget fornøyde med at virkemidlene våre, og fremfor alt det sentrale programmet FORNY, har utviklet seg i riktig retning og fungerer så bra at aktørene og NIFU anbefaler mer av det samme, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet.
FORNY sentralt for kommersialisering av forskning
Samfunnet har klare og økende forventninger om innovasjon og kommersialisering fra forskningsmiljøene. Evalueringen fremhever at Forskningsrådets program FORNY spiller en sentral rolle som fødselshjelper for gode ideer fra universiteter og høgskoler. Den peker på at de øvrige næringsrettede virkemidlene til Forskningsrådet er godt tilpasset bedriftene som har fått støtte fra FORNY.
– FORNY-programmet får gode skussmål. I tillegg ser vi at svært mange av de etablerte bedriftene har brukt SkatteFUNN og andre innovasjonsvirkemidler fra Forskningsrådet, noe som viser at vi kan gi solide bidrag i ulike faser av et utviklingsløp, sier Hallén.
Rapporten viser status og ufordringer for virkemiddelapparatet for kommersialsiering av forskning.
Rapporten viser også at Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA utfyller hverandre til det beste for kommersialisering, men at det fortsatt er rom for å utvikle samspillet mellom disse ulike organisasjonene bedre.
En ytterligere opptrapping av Forskningsrådets virkemidler for kommersialisering, som blir foreslått i evalueringen, er helt i tråd med Forskningsrådets hovedstrategi ‒ "Forskning for innovasjon og bærekraft".
‒ Forskningsrådet skal bidra med en effektiv kjede av virkemidler for at forskningsinstitusjoner og bedrifter skal lykkes med innovasjon. Det er viktig at aktørene gis incitamenter og infrastruktur for den viktige fasen for eksperimentell utvikling, verifisering, pilotering og demonstrasjon, sier Hallén.
Økt profesjonalitet, men stort behov for kommersialiseringskultur
Dagens TTO-system fremstår som vesentlig mer effektivt, profesjonalisert og med større kapasitet enn tidligere. Patentering og samarbeid med næringslivet har ikke økt de siste årene, men TTO-ene rapporterer om mer kommersialisering. Rapporten peker på at Forskningsrådets bidrag har vært viktig for å komme dit TTO-ene står i dag.
– Dette gir en god indikasjon på at det har utviklet seg et mer effektivt og profesjonalisert apparat rundt arbeidet med kommersialisering. Evalueringen vektlegger særlig FORNY, vårt program for kommersialisering fra TTO-ene. Flere andre Forskningsråds-programmer gir også viktige og store bidrag til kommersialisering fra forskningsinstitusjoner og bedrifter, blant annet DEMO 2000, BIOTEK2021 og BIA. Evalueringen anbefaler at andre aktiviteter også bidrar i kommersialiseringsarbeidet, sier Hallén.
Evalueringen viser at kommersialisering har blitt en mer akseptert aktivitet blant norske forskere. Men det er fortsatt for lite og kan gjennomgående synes å være svakt forankret i universitetene. Rapporten fremhever også at universitetenes bidrag til deres TTO-er varierer mye, og at disse bidragene er til dels urovekkende lave. Lite tyder imidlertid på at lovendringen fra 2013 har ført til noen vesentlig økning i selskapsetableringer, teknologisalg eller patenteringer fra universitetene.
Klare styringssignaler nødvendig
– Vi ser frem til dialog med departementene, universitetene og andre nøkkelaktører om TTO-enes rolle, struktur, dimensjonering og finansering. Forskningsrådet er opptatt av at kommersialiseringsarbeidet er klart forankret i universitetenes strategier og ledelse, sier Hallén.
– Det er interessant at forfatterne av evalueringen mener at TTO-er kan trekkes mer inn mot universitetenes kjernevirksomhet. Det er i tråd med internasjonale trender. Det er urovekkende at det ikke kan påvises økt næringslivssamarbeid for universitetene og at evalueringen peker på mangler i strategier, praksis og monitorering av slik aktivitet. Både i Storbritannia og i Sverige ser man nå nærmere på universitetenes samhandling med blant annet bedrifter. Her er det mange nyttige erfaringer å trekke på for departementer, universiteter, og for Forskningsrådet, sier han.
– Departementet påvirker hvordan universiteter og høgskoler ivaretar sitt lovpålagte kommersialiseringsansvar gjennom signaler i tildelingsbrev og annen styringsdialog. Det bør klargjøres ytterligere fra departementets side hvilke resultater de forventer fra dette arbeidet. Et første steg vil kunne være en mer enhetlig innrapportering av institusjonenes arbeid med kommersialisering, avslutter Hallén.
Skrevet av Kristin Dawes, Forskningsrådet.
FORNY2020Forskningsrådets program for å bringe resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet. Programmet gir støtte til nystartede bedrifter og kommersialiseringsaktører (TTO-er).
Finansierer aktiviteter som gjør forskningsresultater investorklare, herunder verifisering og dokumentasjon av resultatene.
Etablert i 1995 under navnet FORNY. Videreført som FORNY2020 fra 2011.
Har siden starten bidratt til over 500 nye selskaper og 600 lisenser.
Budsjett i 2015 på rundt 200 millioner kroner.