– Oslo har plass til mange fler, sier Rolf Røtnes, leder for konsulentselskapet Damvads norske avdeling.
Han understreker at han snakker om Osloområdet som en øknomisk enhet når han vurderer mulighetene vi har for å takle både befolkningsøkning og oljeprisfallet.
-Politiske grenser er historiske og faller ikke sammen med økonomiske grenser.
I følge økonomen, som har faglig erfaring fra industri, innovasjon og næringspolitikk, er Oslo-området den regionen i Norge som gir flest muligheter for flest mennesker. Siden regionen har et mer differensiert næringsliv, vil den merke oljeprisfallet, og investeringsnedgangen som følger, mindre enn andre deler av landet.
– Men vi må huske at dette er en smell for hele landet. Det postive bytteforholdet vi har hatt mot utlandet de siste 15 årene, endres nå. Også her har vi bedrifter som retter seg inn mot olje, enten de er leverandørbedrifter, banker eller rederier, men selvsagt er det de regionene som spesialieserer seg mest mot olje og gass som merker smellet best.
I følge Røtnes er det ingen tvil om at Oslo er den regionen med mest differensiert næringsliv. Da vil muligheten ofte være større for å finne jobb her når ledigheten øker.
– Derfor vil flere satse i Oslo.
Det vil igjen bidra til å opprettholde etterspørselen etter boliger i Oslo, og til at prisene vil holde seg høyere her enn i andre deler av landet.
Røtnes peker også på at det ikke er mer enn 25-30 prosent som arbeider i konkurransutsatte næringer.
– De fleste jobber sørger for å få det norske maskineriet til å fungere, enten det er offentlig sektor eller servicebedrifter, som jo hoper seg opp i Oslo.
Samtidig minner han om at flytting oftest skjer i oppgangstider.
– Så jeg tror ikke vi kommer til å få noen flukt til Oslo selv om vi får en oppbremsing. Tilstrømningen til Stavanger vil avta litt, og holde seg litt bedre i Oslo.
Flaskehalsesyke
Hvis det bygges høyt og tett nok, livet på bakken rundt husene blir godt og kollektivflaskehalsene kureres, er Røtnes overbevist om at Osloområdet vil bli i stand til å fordøye befolkningsveksten som kommer.
– Oslo er vel det eneste stedet i Norge hvor flertallet reiser kollektivt. Det er få andre steder du møter direktørene på toget.
Han skryter av kollektivsystemet i byen, med ett viktig forbehold.
– Vi har en alvorlig flaskehals øst-vest, som gjør det tungvint for mange. Det er tiden som er knapphetsfaktoren her. Det er veldig dyrt å løse, men det er veldig viktig å få løst det så fort som mulig.
Men selv om det blir både tog- og t-banetunell innen rimelig tid, har Oslo et alvorlig strukturproblem. Konsentrasjonen av kunnskapsbedrifter sentralt i Oslo er ensidig, og gjør det veldig vanskelig å få en god utnyttelse av samferdelssystem.
– Mange andre byer i Europa, for eksempel Stockholm, har flere sentra, som gjør at kapasiteten i kollektivtrafikken utnyttes bedre, med flere passasjerer i begge retninger, ikke bare i en retning av gangen, som i her.
Vi trenger med andre ord flere såkalte “kunnskapsøyer”. Røtnes peker på Lillestrøm, som jo allerede har kunnskapsnæringer å bygge på.
– Det er ingen grunn til å tvangsflytte noen ut av Oslo, men man kunne legge til rette for at andre steder også kan utvikle seg til kunnskapsøyer.
God plass
Osloområdet har god plass til mange flere innbyggere, og det kommer ikke til å bli nødvendig å forsyne seg i noen særlig grad av dyrket mark, i følge Røtnes. Nøkkelen ligger i å bygge tett og høyt og samtidig sørge for at det blir trivelig for folk å møtes på bakken, mellom husene. Utfordringen har vært, og er, at “bondekulturen vi kommer fra”, gjør at folk helst vil bo i eget hus med hage rundt.
– Da lager du en liten vei fra hovedveien og så lager du et boligfelt. Sånn har vi bygget veldig mye. Det er det slutt på, nå, sier Røtnes. Han applauderer viljen til å lage gode planer, ikke minst på tvers av fylkes- og kommunegrenser.
– Vi kan få plass til mange flere mennesker enn de vi har. For folk flest vil det være mest å vinne på at vi bygger høyere og tettere. Det betyr ikke at vi skal glemme bakkeplanet. All erfaring viser jo at det er på bakken mennesker møtes. Byer som lykkes legger til rette for at mennesker møtes nede på bakkenplanet. Bygger du høyt, må du også bygge steder vi kan gå og sykle.
– Der er jo ikke nok med de som kommer hit av seg selv. Alle ambisiøse kommuner i regionen vil lokke til seg ungt, internasjonalt talent. Det snakkes om hard internasjonal konkurranse mellom storbyregioner. Er den viktig for Oslo?
– Den er reell, men ute i marginene. En hver region er avhengig av å bygge konkurranseutsatt virksomhet, som skaper mer verdier enn gjennomsnittet gjør. Da må du ha virksomheter som profilerer seg i internasjonal konkurranse, og disse bedriftene trenger kompetansen. I marginene vil det være inn- og utflytning av høy kompetanse, og skal vi få til det så må jo Oslo bli en spennende by å oppholde seg i.
Uansett hvor fine, høye bygg vi bygger så vil ingen være her hvis det ikke skjer noe, i følge Røtnes, som nevner Øyafestivalen som eksempel.
– Derfor er ikke Øyafestivalen bare musikk og miljø, det er også et kompetansetiltak som bidrar til å gjøre Oslo til en spennende by.
, for eksempel Stockholm,