Det var i kjølvannet av korrupsjonssaker som Undervisningbyggsaken at Oslo kommune opprettet varslingstjenesten. Formålet var å skape en lav terskel for å varsle om korrupsjon og økonomiske misligheter, og dermed øke tilliten til at kommunen tar slike saker på alvor. Det ble opprettet et eksternt varslingsmottak som for tiden ivaretas av revisjonsfirmaet KPMG. Via telefon, brev, personlig oppmøte eller tjenestens web-løsning kan alle som har mistanker om korrupsjon, misligheter og andre kritikkverdige forhold ta kontakt. Videre blir varselet overført til Oslo kommune hvor en gruppe på tre kommunaldirektører beslutter hvordan det skal behandles videre. Tjenesten legger lovens definisjon av korrupsjon til grunn.
Varslingstjenesten tar også i mot varsler om andre kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, som mobbing, brudd på etiske regler og kritikkverdig ledelse. Og det er nettopp disse sakene tjenesten får flest varslinger om. Siden oppstarten for åtte år siden har varslingstjenesten mottatt totalt 593 varsler. Av disse er det blitt gjort funn i 40 saker som gjelder arbeidsmiljø, mens det ble gjort funn i 16 saker i kategorien økonomiske misligheter. Ingen av dem avslørte korrupsjon.
– Aldri kommet mange korrupsjonsvarsler
Oslo Business Memo møtte internrevisjonssjef Ellen Cecilie Braathen og spesialrådgiver Sissel Kristiseter på Rådhuset. Braathen og Kristiseter arbeider for varslingstjenestens sekretariat, og opplyser at det aldri har kommet mange varsler om korrupsjon.
– Fra tid til annen kommer det noen på økonomiske misligheter, men de er i en vid forstand som for eksempel timelister på jobb. Det hender at varsleren bruker ordet korrupsjon, men stort sett er det feil bruk av begrepet, sier Braathen.
Hun understreker at varslingstjenesten ikke har en egen kategori som heter korrupsjon. Et eventuelt korrupsjonsvarsel vil altså inngå i kategorien «økonomiske misligheter», sammen med øvrige varsler som juks med timelister, privat bruk av kommunale biler og medikamentsvinn.
I 2014 fikk varslingstjenesten åtte varsler i denne kategorien, av 66 varsler totalt. Det ble gjort delvis funn i tre av dem. Det vil si at hovedpåstandene ikke var riktige selv om mindre forhold stemte.
Mener det foregår korrupsjon
Men vil det si at det ikke foregår korrupsjon i Oslo kommune? Teamleder i ØKOKRIM, Trude Stanghelle, tror ikke korrupsjonsnivået i kommunen har blitt lavere, til tross for få varsler.
– Basert på erfaring fra tidligere saker og makten kommunen har overfor enkeltpersoner og selskaper, mener ØKOKRIM det er naivt å tro at det ikke foregår korrupsjon i kommunene i Norge, sier hun.
Om de få varslene skyldes lite korrupsjon i Oslo kommune, eller at de som begår korrupsjon har blitt flinkere til å skjule sine spor er vanskelig å vite, men Stanghelle avviser likevel at korrupsjonsnivået har blitt mindre de siste årene.
I ØKOKRIMS trusselrapport fra juli i år vises det til muligheten for at korrupsjon utnyttes i kommunesektoren, og at gjennom offentlige anskaffelser, byggetillatelser og tilgang til å utnytte naturressurser vil trusselen for korrupsjon sannsynligvis vil øke.
Aksjeselskapene utgår
De store korrupsjonssakene har ikke blitt avdekket gjennom Oslo kommunes varslingstjeneste. Tjenesten behandler varsler om kommunens bydeler, etater, foretak og byrådsavdelinger – ikke aksjeselskapene.
– Selskapene har eget styre, og selv om kommunen eier aksjene og er i generalforsamlingen er de ikke inkludert i sakene vi behandler, sier Braathen, men understreker at eventuelle varsler om aksjeselskaper blir registrert og oversendt til rett instans for videre oppfølging.
Stanghelle sier at ØKOKRIM forutsetter at varslingstjenesten vil gå videre til politiet med opplysninger som gjelder mistanke om korrupsjon selv om et aksjeselskap ikke går under kommunen.
– Men så lenge kommunen eier aksjer og er i generalforsamlingen i et selskap, vil det i allmenheten uansett fort forbindes med vedkommende kommune, sier hun.
Fokus på forebygging
Braathen mener tidligere korrupsjonsskandaler som Undervisningsbygg har bidratt til god forebygging, og at det kan være forklaringen på lite varsling om korrupsjon.
– Etter de sakene har det vært mye arbeid både med systemer og mennesker sine holdninger. Det jobbes det med kontinuerlig. Det bygges barrierer der man ser at det er en risiko for korrupsjon.
Hun forklarer at byrådet har arbeidet med flere tiltak mot arbeidslivskriminalitet.
– Vi får håpe og tro at det fungerer. En kan ikke lage hundre prosent vanntette systemer, og korrupsjon er vanskelig å oppdage. Men vi prøver i alle fall å redusere mulighetene og gjøre det vi kan for å forhindre det.
Les også om antall korrupsjonsdommer 1990-2015 – brorparten av korrupsjonen i Osloregionen.