Rullestol, kreftbehandling, båtskrog, ugressfjerning, seismikk, en postbil, lakseport. Antallet prosjekter Adigo AS på Ski har vært gjennom er så mange og varierte at gründer og daglig leder Øyvind Overskeid burde vært nervevrak.
Adigo har fått ca. 8 millioner kroner i tilskudd og risikolån fra Innovasjon Norge. (I tillegg er Adigo med på en såkalt NæringsPhD sammen med NTNU og NIBIO).
Når vi spør Overskeid om Adigo ikke sprer seg på vel mange forskjellige prosjekter, svarer han med å peke på det som binder alle Adigo-prosjektene sammen.
– Fellesnevneren vår er mekatronikken, som er en kombinasjon av mekanikk, elektronikk, programvare og sensorer. Teknikken kan brukes på utrolig mange forskjellige måter.
– Likevel virker det som om dere har en målsetning om å spre virksomheten på mange felter?
– Ikke utover at vi tenker at det er veldig dumt å satse alle pengene på olje. Dessuten har vi lyst til å gjøre noe bra for menneskeheten. Vi jobber ikke med forsvars- eller våpenindustri, men noe oljeindustri. Og samarbeidet med seismikkselskapet PGS har vært eksemplarisk.
Det gjelder å skjerpe seg når Overskeid snakker om Adigo. Teknikken er avansert og som nevnt svært variert, og tempoet hans er høyt. Aller høyest når han snakker om presisjonsjordbruk, enten det er giften som bare treffer ugresset i grønnsakradene, sprøyting kun på den delen av åkeren der smart-kameraene hans finner ugress, jordprøvetaking fra bil i fart eller måling av avgassing fra jorder.
– Vår satsing på presisjonsjordbruk bunner i at vi syns det er motiverende å jobbe med. Det er viktig arbeid og dessuten en voksende bransje.
– Men det er vel mindre penger i det enn i olje, tross alt?
– Ja, det gjør det nok, men samtidig er teknologien vi jobber med såpass ny at det kan hende at vi i fremtiden kan ende opp i partnerskap med store, internasjonale aktører.
– Dere opererer under pressens radar, og holder vel ærlig talt til litt utenfor allfarvei, hvordan går egentlig rekrutteringsarbeidet?
– Det har gått veldig fint, og grunnen er nok at vi kan profilere oss på idealisme. Når vi presenterer oss på NTNU, i konkurranse med bedrifter som utvikler raketter eller pumper olje, så kan vi spørre studentene “har dere lyst til å være med å redde verden, folkens?”. Og da kommer de til oss. Vi har fått tak i suverent dyktige folk fra NTNU.
– Blir dere kontaktet av flere direkte nå som oljeinvesteringene er rammet av den lave oljeprisen?
– Ja, det er flere som tar kontakt som nevner dette.
– Hvorfor er dere her i Langhus?
– Det er litt tilfeldig. Vi to som eier brorparten av selskapet bor her ute, dvs Anders Aker og jeg (som eier 40 prosent hver, red.anm) bor i området. Leien er mye billigere her enn i Oslo, og turen ut for ansatte som bor i Oslo går mot køen.
Om beliggenheten var tilfeldig i utgangspunktet, så har Adigo oppdaget at nærheten til forskningsmiljøet på Norges miljø- og biovitenskapelige unversitet NMBU på Ås gir bedriften nye muligheter. Mye av arbeidet bedriften gjør med jordbruksteknologi har forbindlse dit.
– Vi har jobbet med disse miljøene i 10 år. Både NMBU ser nytten av å bruke det vi utvikler til sitt forskingsarbeid.
– Oppfatter du NMBU som kommersielt innstilt?
– Jeg vil si de er kommersielt positive. De syns det er hyggelig at vi får til ting.
– Hvor er dere om 10 år?
– Da gjør vi mer innen presisjonsjordbruk og bioenergi, og har mer egenproduksjon av avanserte produkter.
Målet er at Adigo skal utvikle egen automatisert produksjon som kan konkurrere med Kina. En robotlinje koster i følge Overskeid det samme i Kina som i Norge. Med hightech og et skarpt blikk på timebruken kan Langhus konkurrere selv med kostnadseffektive produsenter i Asia, skal vi tro den offensive østfoldingen.
– Vi ønsker rett og slett å bygge industri.
– Hva er den største mangelen i norsk industripolitikk?
– Jeg syns ikke man skal være så opptatt av programmer. Det bør være bedriftenes egen sak hva de ønsker å bruke sine egne penger på. Vanskelig for myndighetene å si at vi skal bli gode på det eller det. Lettere for bedriftene selv å vurdere hvordan de kan bidra til å bygge teknologisk avanserte produkter som ikke blir så sårbare for konkurranse utenfra. Hvorfor skal politikerne velge det?
Mekatronikk:
kombinasjonen dynamisk mekanikk, elektronikk, programvare og sensorerj