I pengedrysset over oppstart og nyskaping har regjeringen kommet med en nyhet. Den nye ordningen fratar i praksis Innovasjon Norge og Forskningsrådet en del av den eneveldige makten til å definere hva noen få av virkemiddelkronene skal gå til. Likevel er det en viktig nyhet, som kan bidra til å utløse mer privat investorengasjement i oppstart og nyskaping.
Uansett er det all grunn til brede smil når Europas største "virkemiddelfestival", Oslo Innovation Week 2015 går av stabelen – bare få dager etter at verdens rikeste regjering per kapita har foreslått sitt pengedryss for 2016. Virkemiddelkronene sitter løst når en kavalkade av seminarer og møter om nyskaping og etablering inntar Oslo.
Kavalkaden av seminarer og møter under Oslo Innovation Week er en virkemiddelfest, hvor det ventelig blir mer jubel over statlig pengedryss.
Sjefen i Innovasjon Norge er ett av trekkplastrene under Oslos nyskapingsuke, og i statsbudsjettuken jubler hun over en økning i etablererpotten på 338 millioner kroner. Anita Krohn Traaseth tar i bruk begrep fra børsen når hun beskriver økningen i beløpet Solberg-regjeringen overlater til det statlige virkemiddelselskape å drysse videre på etablering og nyskaping.
Slik markedsfører den tvitrende Traaseth de nye gratispengene overfor etablererne:
– Et "all time high"-budsjett for satsing på omstilling gjennom gründerskap og et grønt skifte i norsk næringsliv, jubler virkemiddeldronningen. Hun snakker sine eiere etter munnen i statsbudsjettets strie strøm av posteringer med gigantiske beløp. Men beløpene det jubles over til omstilling og nyetableringer er likevel beskjedne.
Men brukes midlene riktig, kan det skapes mye etablererenergi. Øker energien, det vil si at flere kaster seg på den usikre etablererbølgen med vilje til å satse remmer og tøy på sine prosjekt, vil Norge kunne se et betydelig oppsving i nye initiativer.
Her er noen av nøkkelbeløpene som skal hjelpe Petter Smart-gjengen: 340 millioner kroner til etablererstøtte, 465 millioner kroner til miljøteknologi og forslag om 100 millioner kroner til etableringer som matches med tilsvarende privat kapital.
Det er dette siste beløpet som faktisk er nyheten i virkemiddeldelen av statsbudsjettet, og signaliserer en reduksjon av virkemiddelmakt for Innovasjon Norge. Dette er en ordning som flere har mast om lenge, med Oslotech-sjef Karl Christian Agerup som en tydelig talsmann.
Høyre-mannen Agerup har etablert seg om en motpol mot endel av Innovasjon Norges filosofi, blant annet med kritikk av Anita Krohn Traaseths drømmeløftprosjekt.
I sin blogg Innovasjon 2.0, som også publiseres i e24, klapper Agerup forsiktig i hendene over at endelig er en statlig matchingsordning for investorer i oppstartselskaper på plass.
– Næringsdepartementet har endelig begynt å se på rolledelingen i det statlige virkemiddelapparatet og om ansvarsområdene mellom aktørene er logisk og målfokusert, skriver Agerup og konstaterer at det skjer på overtid og antyder det er kort tid å få gjennomført en virkemiddelrevolusjon før valget i 2017.
Når regjeringen bebuder en "grunderplan" i løpet av høsten 2015, kaster Agerup inn en annen kjepphest som både investorer og etablerere ønsker endring på. Den tidligere så populære og energigivende ordningen med opsjoner på aksjer i oppstartselskaper ønskes revitalisert. Det må skje gjennom revisjon av opsjonsbeskatningen.
Det er i realiteten umulig å bruke opsjoner som insentiv slik skattelegging er i dag, konstaterer Agerup. En mer fristende opsjonsordning vil også være en overføring av makt til å definere hva som er god oppstartsidé eller ikke – fra byråkratiet til de som virkelig har idéene og de investorene som kunne være friste til å satse på annet en eiendom.
Her er forøvrig en god ide som er elendig utført, betalt med statlige kroner. Statistisk Sentralbyrå har laget et grafisk firkant som skal vise hvordan statsbudsjettet disponeres. Den er imidlertid umulig å skjønne på mobil eller pad.