Nok en gang herjer korrupsjonsspøkelset i et av norsk næringslivs flaggskip. Dessverre er ikke korrupsjonsetterforskningen av den tidligere Telenor-toppen Jo Lunder en uvanlig hendelse. Vi snakker om en tiårsperiode hvor den norske gullrekka har vært ute å kjøre i den mer lugubre delen av forretningslivet.
Listen over toppledere som har måttet ta konsekvensen av svekket årvåkenhet i utøvelse av internasjonalt forretningsliv er blitt veldig lang. Det vil si; målt etter kriteriet at en korrupsjonssak er en korrupsjonssak for mye.
- Olav Fjell (ex-Statoil)
- Leif Terje Løddesøl (ex-Statoil)
- Thorleif Enger (ex-Yara)
- Svein Aaser (ex-Telenor)
Disse personene er bare toppen av isfjellet. I november 2015 spørs det om også ex-Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas kan legges inn på samme toppliste. Jo Lunder er den første som er pågrepet og satt i avhør av politiet i forbindelse med opprullingen av telekorrupsjon i Usbekistan.
Siden 2003, da Statoil ble avslørt knyttet til korrupte transaksjoner i Iran, har begrepet korrupsjon blitt et litt for alminnnelig innslag i norskrelatert internasjonal forretningsvirksomhet. I Statoil-saken ble ingen enkeltpersoner i toppledelsen dømt, men selskapet fikk millionbøter og ble straffet ekstra av amerikanske myndigheter. Mange hoder "rullet".
Yara-saken er den andre store korrupsjonssaken, hvor flere av lederne i konsernet har fått fengeselsdommer i 2015. Og så har opprullingen av telekorrupsjonen i Usbekistan over flere år hengt som en mørk sky over Telenor-hovedkvarteret på Fornebu. Saken har høsten 2015 tatt ny fart med næringsminsiterens sparking av Telenors styreleder, og arrestasjonen av ex-sjef i Vimpelcom, Jo Lunder.
Alle de norske toppene som er havnet i korrupsjonsrelaterte suppa, er personer som normalt ikke kommer opp når "kjeltring" googles. Det er næringslivets fanebærere, dyktige personer som representerer den norske eliten. De nyter tillit på øverste nivå.
I en tid da politikere og næringsliv trendsetter entreprenørskap og etablererentusiasme, hvilke signaler kan det gi til unge oppstartere når elitelederne og storselskapene til stadighet havner i trøbbel etter å ha gjort butikk i de mer lugubre delene av det globale markedet?
Dette til tross for at etikk er vektlagt mer enn noen gang i næringsllivet på toppnivå. Vil det ihjelpe å enda mer terpe på etikk, kultur og internasjonal korruposjonslovgivning i skoler, høyskoler og universiteter?
Eller er det så enkelt, menneskelig, at etikken llikevel er det første som ofres når muligheter for milliardkontrakter og aksess til store markeder er "up for grabs"?
Disse og mange flere spørsmål er viktige å stille samtidig som nye korrupsjonssaker rulles opp.
Korrupsjonssiktede Jo Lunner må fredag 6. november 2015 tilbringe sin første helg i varetektsfengsel, etter at påtalemakten anket rettens kjennelse at Lunder kunne slippes fri. Lunder er siktet etter korrupsjonsparagrafen for en utbelaging på 30 millioer dollar fra Vimpelom til en konto i Sveits. Kontoen stod på det usbekiske selskapet Takilant, som knyttes til presidentdatteren Gulnara Karimova. Ifølge Lunders advokat Cato Schiøtz forklarte Lunder at han hadde brukt jurister til å vurdere omstendighetene rundt en transaksjon på 30 millioner dollar, før han som Vimpelcom-sjef bestemte at transaksjonen han nå er korrupsjonssiktet for, ble godkjent.
Etterforskningen vil vise om Lunder burde kjent mer på magefølelsen fremfor å legge mest vekt på et juridisk råd. Uansett er ikke en jurdisk vurdering noen god unnskyldning for å ha tatt en beslutning. Det er beslutteren som tar beslutningen, til syvende og sist.