Etter fire dager på skrivekurs sitter jeg igjen med en enorm inspirasjon. Jeg har lært utrolig mye, blitt kjent med ti veldig bra mennesker, og spist altfor mye polske kaker. Det siste er allerede tatt tak i. Tidlig i morges løp jeg på tredemølla.
Men går det an å ha så flaks? Ja, det gjør det. Jeg ble kjempeglad da jeg vant, men at det jeg hadde vunnet var så bra, det kunne jeg virkelig ikke vite. Heldigvis har jeg lenge likt å skrive, og jeg liker det i hvert fall ikke mindre nå.
Vi var ni deltakere på kurset, forskjellige på mange måter, i alder, bakgrunn, interesser og forkunnskap om litteratur. Men det viktigste, i denne sammenhengen, hadde vi alle felles – vi liker å skrive. Og med en tipp topp turleder, og en fantastisk og freidig forfatter med, kunne ikke skrivekurset bli annet enn bra. For et supert reisefølge!
Vi hadde tre timer undervisning hver dag. Det høres kanskje mye ut, men tro meg, de gikk fort. Vi har lært å lage personbeskrivelser, sette opp idedokumenter og fått tips til hvordan jobbe med et manusdokument. Det er det siste de fleste av oss har en drøm om å en gang få til. Sammen har vi diskutert plott og struktur, stil og tone, vi har laget dialoger med Sara og Eirik, og vi har til og med snakket om zeugma. En av leksene til siste dagen var å skrive et Haikudikt. Jeg har aldri før vært en lyriker, og skal ikke påstå å være en å snakke om nå heller, men tror du ikke Helene klarte å lure ut små japanske dikt av oss? For en bra dame!
Helene delte villig fra sitt forfatterskap. Fortalte usnobbete om hvordan hun jobber med å skrive. Hvilke små hemmeligheter og særegne metoder hun bruker. Hun leste fra egne utgitte bøker, og fra manus i arbeid. Dette var overhodet ikke for å skryte av seg selv, men for at vi skulle lære mer og for at vi skulle forstå hvordan vi kan jobbe videre med våre prosjekter. Og vi vil alle fortsette å skrive – helst nå med en gang!
Et opphold som dette ga også en del fritid. Jeg har sett mye av Krakow, diskutert både litteratur og annet med de andre, og så har vi hatt veldig hyggelige og morsomme måltider sammen hver dag. For en herlig gjeng!
Før jeg reiste hadde jeg bare lest en av Helene Uris bøker; "Dyp rød 315". En bok jeg til gjengjeld slukte. Jeg har ikke blitt mindre fan av Helene, og jeg kan ikke få satt i gang raskt nok med å lese flere av bøkene hennes. Jeg er ikke en som har lest kjempemye i mitt liv, men som en av de andre på kurset da sa: "så heldig du er! Da er det så mye igjen å glede seg til". Jeg gleder meg.
Så er du glad i å lese og skrive, vil du lære og bli inspirert? Kom deg på skrivekurs med skrivereiser.no.