Titalls millioners satsing av skattebetalernes penger på storstilt utvalgsarbeid og markedsføring av Osloregionen, i tillegg til et tomillioners reklamebilag i nettopp Monocle i 2014, har ikke gjort nevneverdig inntrykk på Monocles vurdering av et Oslo i vill vekst. Det at annonsering ikke hjalp er i seg selv er betryggende, på vegne av Monocles redaksjonelle uavhengighet.
Livet på den internasjonale scenen er brutal for de som vil gjøre seg lekre for den globale flokken som søker etter et godt urbant liv. Det forblir en gåte hvorfor Oslo stadig vekk havner langt nede på slike lister, sammenlignet med våre nordiske nabobyer. Eller er det egentlig så mystisk?
Et dystert terrorstempel
Vi kan se ett fellestrekk, som ikke er nevnt direkte av Monocle: London, Paris, Munchen, Istanbul, New York, Brussel, Miami er alle fraværende på denne eksklusive rankingen. Disse byene har i likhet med Oslo blitt rammet av blodige terrorangrep de siste årene.
Oslo vil i lang tid, ulykkelig nok, bli forbundet med et av verdens mest utspekulerte og kyniske terrorangrep, og ikke nok med det. Terroren ble begått av en forkvaklet, høyreekstrem nordmann født og oppvokst i Oslo.
Kriminialitet og utrygghet gir – i tillegg til, blant annet, høyt antall Starbucks (!) – lavere score.
"The most liveable cities are safe, affordable and exciting. And that will probably still be the case in another decade´s time", skriver Monocle-redaktør Steve Bloomfield i innledningen til årets ranking, som er den tiende i rekken.
Oslo Business Memo har spurt Monocle om hvilke kriterier som felte Oslo fra listen. Politiet i Oslo konstaterer følgende i en kort halvårlig oppsummering av kriminalitetsutviklingen sommeren 2016 : "Oslo: Fortsatt en trygg hovedstad." Se rapporten her.
Sykler scorer høyt
At Oslo falt ut av topprankingen det første året til det grønnrøde byrådet må også være en pine for Raymond Johansen og Lan Marie Nguyen Berg:
"Cities that encourage cycling and make it cheap and easy to use public transport continue to score well."
Dette skriver Bloomfield, som legger til at infrastrukturen er av stor betydning for rankingen. Det at den globale urbanisten kommer seg lett ut til resten av verden teller også høyt.
Det hjelper lite når byen er død (og utrygg) om natten
Det nyeste i byenes karakterbok er kvaliteten på nattelivet. Tokyo topper listen – og det mye takket være mulighetene for et innholdsrikt natteliv. Lille Oslo med under en million innbyggere – som kunne hatt over millionen som resultat av en større kommunesammenslåing – har til sammenligning et tilnærmet dødt natteliv.
Millionbyen København fortjener såvisst sin sterke fjerdeplass etter Tokyo, Berlin og Wien. – Former winner Copenhagen rises up the rankings again, skriver Monocle.
Det poengteres at byen har styrket sikkerheten med sin kampanje for å skape et tryggere natteliv i byens sentrum, med godt synlig politi patruljerende gatelangs i helgene. Antall Michelin-stjerner til byens hele 16 beste restauranter veier også tungt. Høyt score gir også badestrendene i byen, åpent døgnet rundt sommeren 2016.
– The high-flying Danish capital is, as ever, a sleek and happy place to live, heter det i Monocles omtale.
Refleksjon: Et motbakkeløp hvor Oslo taper?
For Oslo er det altså fortsatt et motbakkeløp å komme seg opp i det absolutt beste selskapet av byer for globale livsnytere og karrieremennesker som stiller mer en alminnelig strenge krav til "liveability".
Via Oslo kommune, Innovasjon Norge, VisitOslo og andre aktiviteter er det gjennom årene er satset titalls millioner skattebetalerkroner i promo- og kommunikasjonsaktiviteter, blant annet i merkevarebyggingsstyrategier for Osloregionen. Oslo fikk i 2015 sågar en topplassering for sin brandingstrategi.
Etter all innsatsen hadde kanskje oslomarkedsførerne regnet med noe annet enn bare gang på gang bli parkert av de andre nordiske hovedstedene i en av de mest prestisjefulle rangeringene i sitt slag. Trøsten er at det finnes andre rangeringer, hvor Oslo er høyere oppe.
Det spørs hvem som ranker, og hvilke kriterier som legges til grunn.
Det grønnrøde byrådet med Raymond Johansen har nå muligheten til å gå gjennom den innsatsen som er gjort for å markedsføre Oslo som en god by å bo og arbeide i, for å eventuelt justere kursen mot noe som gir mer effekt. Det mangler ikke på grunnlagsmateriale fra et uttall møter, utvalg, koordinering og samordning av den kommunale og statlige innsatsen.
Oslo Business Region, tidligere Oslo Teknopol, det kommunalt eide selskapet hvor hundretalls millioner kroner er satset på å øke den positive oppmerksomheten, la i vår frem en tilstandsrapport. En av konklusjonene, utover at det er mye potensiale her. er at det forsatt er mye å gå på når det gjelder å gjøre Oslo mer gjestmild og vennlig.
En annen konklusjon i den rapporten er at "verden ikke vet noe om Oslo", at det må satses mer penger på kommunikasjon. Dette argumentet har gått igjen stadig vekk de siste årene, og stadig mer penger er brukt på kommunikasjon.
Det står ikke til troende at verden ikke kjenner til Oslo. Men verden kjenner kanskje et Oslo som ikke stemmer med det oslomarkedsførerne ønsker å fremme?
I 2014 og 2015 var Oslo innom Monocles toppliste med henholdsvis en 24. og 23. plass. Du kan lese reportasjen i Oslo Business Memo fra juni 2016 her:
Et av grepene som Oslos markedsførere bruker, er å legge til rette for såkalt positiv journalistomtale i utlandet. Les denne artikkelen: