Ole Petter Ottersen, Prof. Dr. med., Rektor UiO
Øystein Lie, Prof. Dr. med. vet. (Dekan VetBio, NMBU)
Vi er meget optimistiske på vegne av Norges utsikter i «det grønne skiftet», men er bekymret for det faktum at viktige kort mangler i regjeringens strategi. Regjeringen hevder med rette at bioøkonomien handler om omdannelse av biomasse, men strategien må også inkludere medisin og human helse og ikke være begrenset til prosessindustri basert på råvarer fra skog-, jordbrukog marin sektor. Dette er et for smalt spor for bioøkonomien og vil vi ikke kunne ta ut det store potensialet i den delen av bioøkonomien som tar utgangspunkt i livsvitenskap og ikke minst i synergien mellom sektorene. Veldig mye tyder på at morgendagens innovasjoner i stadig større grad vil finne sted i grenseflatene mellom sektorer og fagdisipliner
BioVerdi-rapporten fra 2014 samlet hele kunnskaps-Norge innen bioøkonomi. Rapporten la særlig vekt på innovasjonskraften i skjæringsfeltet mellom de fire sektorene landbruk, marin, human helse og industri. BioVerdi-rapporten er på linje med OECD og USA som definerer bioøkonomien videre enn det regjeringen gjør. Definisjonen må fange opp den muliggjørende kraften og den økonomiske aktiviteten som drives fram av forskning og innovasjon i biovitenskapene og deres kunnskapskoblinger.
Verdens bioøkonomi representerer allerede flere titalls tusen milliarder kroner, og vokser hurtig. I bioøkonomien ligger muligheter til å finne bærekraftig løsninger på de store spørsmålene: Matforsyning og mattrygghet, helse og livsstilsykdommer, energi, miljø og ikke minst arbeid og økonomisk trygghet.
Selv om Norge har en oljedominert økonomi, har den vært tuftet på en allsidig kompetanse og tilhørende næringsliv som kan få en ny vår med «det grønne skiftet». Vi har ikke bare verdensformat i de marine og maritime næringer (fiskeri, akvakultur, skipsfart, olje/gass/energi) og innen bioprosesser og biomaterialer, men har også ledende kompetanse og internasjonal markedsposisjon i genetikk, avl og sykdomskontroll på husdyr, planter og fisk. Vi har også ledende miljøer innen flere områder av medisin inklusive kreftforskning, ernærings- og nevrovitenskap.
Akvakulturnæringens framvekst bygget på samspill mellom sektorer (fiskeri, landbruk, maritim næring) og mellom fagdisipliner (inklusive genetikk, avl, sykdomskontroll og vaksiner, reproduksjonsbiologi, ernæring/fôr, og utstyrsteknologi). Næringen har vokst seg stor og sterk, om enn litt i skyggen av oljenæringen. Det et er stort potensial for nye og innovative samspill, men da må bioøkonomistrategien favne videre enn det regjeringen nå foreslår. Hvor har Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet vært i denne prosessen?
Farmasøytisk industri er en stor global økonomi og står foran en radikal fornyelse gjennom persontilpasset terapi og immunterapi. Det at «big pharma» av kost/nytte-hensyn nå har satt FoU på sparebluss har banet veien for nye muligheter ved at det er et sug i markedet etter ny teknologi og nye behandlingsmetoder og preparater. Dette har skapt en ny vår for innovative vekstbedrifter, der Norge er godt på banen.
Vi har gode forutsetninger i bioøkonomien. Råvarebasen vår alene gjør oss til stormakt. Våre havrettigheter på den nordlige halvkulen utgjør et areal syv ganger større enn fastlands-Norge. Vi er ikke et stort skogland, men potensialet for bioøkonomien er betydelig da avvirkningen i forhold til tilveksten er lav. Og vi sitter på verdensledende bioraffineringskompetanse og tilhørende industrilokomotiver som utnytter på nye måter både trevirke og andre typer råvare (slik som alger, krill, raudåte og sidestrømmer fra jordbruks- og matproduksjonen).
Det er viktig at Regjeringen i implementeringen av sin strategi tenker helhetlig og inkluderer «rød» bioøkonomi (humanmedisin og tilhørende legemiddelnæring) og ikke begrenser den til «grønn» (agro) «blå» (marin) og industriell bioraffinering slik det nå er annonsert. Det er gode erfaringer fra samarbeidet mellom de forskjellige bionæringene, og rød sektor har vellykkede klynger. La oss få en bioøkonomisk innovasjons- og næringspolitikk som bygger på og styrker de samarbeidsaksene som allerede er etablert.